SOMMERFØLJETONG 2006:
SYPHILIAs MARATONLESING AV NORSKE ROMANER

Lagt ut 30. juni

Pål Gitmark Eriksen: Tale om dyrene. Gyldendal 2005.

Sørlending skriver politisk korrekt om dyr i en bok som fremstilles som en novellesamling eller ”kortprosa” – naturligvis for innkjøpsordningens skyld. Det er heller ikke noen essaysamling, noe det muligens kunne ha vært hvis forfatteren hadde klart å konsentrere seg om noe annet enn å nevne flest mulig dyr.

     Det er ikke mulig å finne noen annen begrunnelse for denne utgivelsen enn at forlaget vil se i hvilken grad det har hele innkjøpsordningen i sin hule hånd. Svaret er: Dere kan slappe helt av, Gyldendal. Dere kan sende inn hva som helst, kalle det skjønnlitteratur og få det innkjøpt.

     Tekstprøve (om det afrikanske sjiraffdyret okapi):

”Etter cirka fem hundre dagers drektighet, føder hunnen en enkelt kalv, på størrelse med et norsk rådyr. Men båndet mellom mor og kalv er svakt, og i de fleste tilfeller forlater moren avkommet etter noen få uker, til fordel for nye hanners klagende sang. Den oppvoksende slekt har således harde vilkår allerede fra starten av, og blir med sin keitete og sjanglende gange et lett bytte for jaguarer og ørner.” (s. 37)

Videre, av en regionforfatter som en regionavis fremstiller som ”en av sin generasjons mest talentfulle forfattere” (f. 1973):

”Med sine vingelignende brystfinner og lange, spisse haler er rokkene som en slags festkledde representanter for bruskfiskene.” (s. 38)

Til startForrigeNeste