SOMMERFØLJETONG 2006:
SYPHILIAs MARATONLESING AV NORSKE ROMANER

Lagt ut 28. juli

Vidar Sundstøl: Kommandolinjer. Tiden 2005. (Tiden eies av Gyldendal.)

På skrivekursene lærer elevene av en eller annen grunn at de må dvele maksimalt ved de aller mest dagligdagse selvfølgeligheter, antakelig fordi man har innbilt dem at dette skal skape stemning. I virkeligheten blir leseren fort nokså utmattet og likegyldig da.

     Dette er en navlebeskuelse med overtoner av sadisme, hvor det forsåvidt uvanlig nok (og stikk i strid med alt man i øyeblikket vet) søkes å skape en forbindelse mellom mishandling i barndommen og SM-tilbøyeligheter senere i livet. Bortsett fra det er boka full av ulidelige hverdagsligheter, av en sannsynligvis opprinnelig begavet skribent som er blitt gjort til en feminin stakkar gjennom et skrivekurs som dette ser ut til å være en slags eksamensbesvarelse fra.

     Forlaget kaller det en roman, forfatteren selv kaller det, noe mer beskjedent og presist, korte prosatekster.

Tekstprøver:

”Alle ujevnheter rundt oss, selv de små grantrærne, er gjort runde, myke av snø som skal smelte, bli borte, sånn hele dette stedet av snø skal bli borte, aldri mer finnes fram til av noen, men akkurat nå står vi her, hun henger på skistavene, i rød anorakk og nikkers, mens jeg beunder henne bakfra, som om snøen i det mørke håret erh ennes fortjeneste, at ingen har stått sånn før.” (s. 35)

”Skrekken, når min far satte det sørpegrå blikket sitt i meg. Det grunne, sørpegrå blikket, retter jeg meg selv nå. Skrekken da. Når han satte dette sørpegrå, ikke-reflekterende blikket i meg med vond vilje. Altså ikke som invitasjon, men som våpen. Et smidd blikk. Først glødet bløtt, tenker jeg, deretter dyppet i kaldt vann, for å herdes. Dette er avsindige tanker om blikk, men min unnskyldning er at det er min fars blikk jeg tenker på. Min fars fryktede blikk.” (s. 84)

Til startForrigeNeste