SOMMERFØLJETONG 2006:
SYPHILIAs MARATONLESING AV NORSKE ROMANER

Lagt ut 26. juli

Rune Salvesen: Pur morgen. Cappelen 2005.

Hovedpersonen er en by, der hele denne ganske tynne boka foregår i morgentimene en bestemt dag, og alt og alle berører hverandre. Her gjøres dramatiske livsvalg i hver eneste drosjekø, av skadeskutte personer som bare tilfeldig er der, da. Iallfall en ubestridelig skjønnlitterær produksjon. Holder den mål?

     Ja. Jeg vil kalle den en lang novelle. Uten å være voldsomt pretensiøs handler den om noe. Med en telelinse som sjalter ut mye rundt, men forstørrer det som er midt i, klarer forfatteren å fange inn det øyeblikksbildet av by som han har satt seg fore, og hvem kan be om noe mer enn at en bok oppfyller sitt eget prosjekt, selv om prosjektet kanskje er i minste laget.

     Tekstprøver:

”De legger henne på en båre bak i ambulansen. Det er ingen som setter seg inn med henne. Ambulansen kjører rolig av gårde mot sykehuset på den andre siden av byen. – Ingen sirene, ingen hast. Radioen piper, de får en melding om at hovedveien er stengt og et råd om å kjøre via togstasjonen. – De smiler til hverandre. Istedenfor en stressende tur gjennom sentrum av byen får de kjøre langs sjøen, hele veien rundt byen og inn fra den andre siden. – Utenfor bilen ser de trærne i parken, hører unger som spiller fotball.” (s. 67)

”Han lener ryggen inn mot veggen, den samme veggen han har sittet mot halve livet, så slitt etter alle årene med skitne jakker og fettete skjorter at det har dannet seg en stor brun flekk bak ryggen hans. Denne flekken er hans hjem og hver dag trekker han ut hit fra hospitset, og tigger penger. Men denne morgenen vil ikke tiggeren tigge, det han har sett har gjort dagen til en uvanlig dag og han føler respekt for jenta som hoppet fra taket.” (s. 79)

Til startForrigeNeste