Spiss fleinsopp: Introduksjon og brukerveiledning av Wonko den tilregnelige. Årets beste bok? Boka anbefaler ikke bruk, for det er forbudt, men den tar hensyn til at mange bruker det likevel, og gir anbefalinger og advarsler.
Jeg vet ikke hvordan en fleintripp er. Jeg har ikke prøvd det ennå. Dere aner ikke hvor vanskelig det er å få tak i den svært spesielle og ettertraktede spisse fleinsoppen, Psilocybe semilanceata, som vokser fritt i norsk natur.
Tusenvis av ungdommer får det til. Hver høst utstyrer de seg med støvler og lommelykt og begir seg ut på beitemark og eng. Et uendelig antall tålmodige timer tilbringer de i frisk luft i utmark og golfbaner, parker og jorder og speider etter den lille, uanselige soppen.
Den kan vokse overalt hvor det er gress, men den er sjelden.
Jeg har prøvd å finne den. Gikt og grå stær er ikke fleinplukkerens beste venn. Sesongen er over nå. Jeg får prøve igjen neste år. Men jeg beundrer virkelig ungdommen som vandrer rundt i norsk natur med utforskende blikk. Ingen organiserer dem. Avstanden er stor til speiderledere og kommunale ungdomskontakter. Men med høyt humør og roser i kinn gir de seg ikke før de har fylt opp et passende vinterlager.
Av de tusener av engasjerte og energiske kvinner og menn som setter ut på høstjakt etter fleinsopp, støtter mange seg på en glimrende og innholdsrik nettbok som gir gode beskrivelser av soppen - for det er lett å plukke feil - og verdifulle juridiske betraktninger. Boka anbefaler selvfølgelig ikke bruk.
For det utrolige er at denne soppen er forbudt å plukke, besitte og innta. Psilocybin er, muligens litt tilfeldig, ført opp på "Narkotikalisten" som Legemiddelloven benytter til å ramme alle i Norge som måtte foretrekke å more seg med andre psykoaktive stoffer enn alkohol. Man kan få sviende høye bøter. For mer enn 20 gram tørket sopp vanker det fengsel.
Den er ikke farlig. Det er ikke mulig å dø av fleinsopp. (Det er det forøvrig ikke av cannabis heller, selv om fantasifulle straffelobbyister med jevne mellomrom prøver å innbille dere det.)
Overdosering forekommer, men er bare ubehagelig en stund.
De aller fleste som har prøvd den, lovpriser den.
Den er heller ikke forbundet med noen kriminell økonomi. Fleinsoppspisere er snille mennesker som forteller hverandre hvor de kan finne soppen og endog deler med hverandre. Ikke engang kantarellplukkere gjør det.
Den eneste grunnen til at man har forbudt den, er at noen har glede av den.
Stoffet psilocybin, som soppen inneholder, gir den psykedeliske opplevelsen som gjør soppen så interessant. Styrken avhenger naturligvis av mengden. Psykedeliske opplevelser er noe norske (og en del andre) myndigheter ikke tåler at folk skal få ha.
Psykedeliske og såkalt bevissthetsutvidende stoffer har ganske sikkert vært brukt så lenge mennesker har eksistert, nærmere bestemt så lenge vi har hatt bevissthet. Noen mener at det kan ha vært psilocybin som trigget selve utviklingen av menneskelig bevissthet. Så langt tilbake er det naturligvis ingen som kan dokumentere noe som helst. Men teorien er ikke dårlig.
Det sies at man blir både klokere, gladere og snillere av psykedeliske opplevelser. Jeg håper jeg en dag kan finne ut om det er sant. Men jeg har det litt som en kjent venstrepolitiker: Så lenge det er forbudt, føles det bedre å argumentere for at fornuften seirer og stoffene blir legalisert, enn å bryte loven og risikere at stormtropper i politiuniform kommer og knuser inngangsdøra di bare fordi du har plukket en sopp.