Syphilia Morgenstierne her

 

 

syphilia@frittogvilt.no



 

 

BØKER, BØKER, BØKER

Det startet med et bestilt innlegg jeg skrev for Dagens Næringsliv med utgangspunkt i den kommende revisjon av bransjeavtalen (på trykk onsdag 2/10 2002), og et oppslag i Dagbladet dagen etter. Dette fikk noen bokhandlere til ta kontakt. De ville gjerne fortsette dialogen. For dennes skyld:

SISTE (27. okt. 2002): Bø-forskere sier BØ!! (foreslår bokmoms)

3. okt. 2002:


Moms på bøker?
Avledningsmanøver

Oj oj. Nå poserer forleggerforeningens formann (i Dagens Næringsliv 26/10) med at forslaget om 6% bokmoms fra forskerne i Bø kommer "fra det ytre rom" og at forskerne ikke skjønner hva som forgår. Samtidig, samme sted, prøver Gyldendals Geir Mork å ironisere over at Cappelens bokklubb, når de ikke får noen bøker fra Gyldendal, må nøye seg med bøker fra Cappelen.

Dette er maktens menn som gjør seg små.

Både Simonsen og Mork vet bedre. De vet nøyaktig hva som foregår i bransjen – for her foregår intet som ikke er detaljregulert av de to største aktørene, Gyldendal og Aschehoug. (Forleggerforeningens formann er heleid av de to.)


1. Det bransjens mektigste menn er aller reddest for, er at det skal komme en lov om begrenset eierskap (slik avisbransjen har fått). Fordi de er så redde for dette, sier de ikke et ord om det.

2. Derfor bruker de desto mer tid og krefter (bare vent og se!) på å latterliggjøre forslaget om moms på bøker. I realiteten vil 6% moms på bøker ikke bety noe som helst, men det er en fin avledningsmanøver i debatten, mens bransjeeierne i det stille prøver å forhindre at loven om eierskap også skal gjelde dem.

3. Fastprisen på bøker ønsker de også å opprettholde - men det er det bare én eneste grunn til, og det er at deres største melkeku Bokklubben tjener på fastprisordningen; ja den kan takke den for sin eksistens, eller iallfall for sin enestående markedsdominans. For andre deler av bokbransjen har fastprisordningen etter hvert bare fått en lammende effekt.

4. Bø-forskerne sier BØ! når de sier bokmoms. De vil riste opp i bransjen med et forslag som ikke gjør noe fra eller til, annet enn at debatten vil avklare hvem som er de mest høyrøstede aktørene og hvordan de posisjonerer seg.

5. Problemet er nå som før at noen har all makt. Disse pleier å stikke av med seieren (og alle pengene). Nå da forskere og en del utenforstående tilskuere har begynt å blande seg inn i bokbransjedebatten, kan det utrolige skje: Bokklubb-eierne Gyldendal og Aschehoug (med en 3%-eiende forleggerforeningsformann som ærendgutt) kan måtte stå og se på at premissene blir levert av andre. Først da får vi en virkelig bransjedebatt, og kanskje en sunn bokbransje.

27.10.2002 sph

Til samme sak - LES OGSÅ: Kan ikke lese
«Sikkert tegn på nasjonalt kulturelt forfall: En bokbransje som ikke kan lese.»


RIMI-ANALOGIEN PÅ BOKKLUBBSYSTEMET:
Hva ville du sagt om Rimi begynte å sende deg – ubedt – en kurv med handlevarer en gang i uka, der det var Rimi som hadde plukket ut varene og bestemt at dette skulle du ha, og betale for, men du skulle vel å merke få 25% rabatt på butikkprisen. Du hadde ingenting du skulle ha sagt når det gjaldt kurvas innhold, og du måtte betale fortløpende. Kurva bar tydelig preg av at Rimi hadde forhandlet seg fram til gunstige priser på frossenpizza og fiskekaker, og alt sammen fremstilte de som de edleste og mest eksotiske luksusvarer. Hva ville du sagt?
Men Bokklubben er du fortsatt medlem av ...?


Dagens Næringsliv 2. oktober 2002:

Bokbransjen er ikke en bransje. Den er en fiksjon. En liksom-verden der alle tror på storken og ingen hittil er blitt skuffet i sin tro.

Nå har krangelen om Bransjeavtalen begynt igjen, idet den snart skal fornyes, slik denne avis samvittighetsfullt har redegjort for siste uke. Tirsdag i forrige uke kom en av bransjen to mektigste menn, patriarken William Nygaard, med sitt syn her i avisen:

"Uten et kvalitativt verdigrunnlag for spredning av litteraturens ulike sjanger[e], vil det økonomiske fundament raskt forvitre." Og: "Hvor markedskreftene får en helt fri utfoldelse", vil "få bli rikere, men alle bli kulturelt langt fattigere".

Hva er det mannen snakker om? Mener han virkelig at hele bokbransjen blir overlatt til markedskreftenes ville, drepende spill dersom han blir fratatt smokken sin? Vi snakker om en bransje som fra før er understøttet med milliarder i momsfritak, statlig oppkjøp av bøker og direkte utgiverstøtte, i tillegg til at det stort sett ikke er forlagene, men staten som betaler forfatterne deres skrinne honorarer.

Bransjeavtalen og fastprisordningen er bare en ørliten del av de omfattende reguleringene i bransjen, men en del som er viktig for William Nygaard og hans ukledelige makker Geir Mork, fordi de har uinnskrenket makt over den.

Mork & Nygaards bransje

Slik er systemet:

Mork & Nygaard (forleggere) blir enige med Mork & Nygaard (bokhandlere) om en rekke restriksjoner som skal gjøre det lettere å være M&N (kulturbærere). Den viktigste er fastpris på bøker. Dermed får M&N (Bokklubben) full frihet til å boltre seg og ta all omsetning i bransjen med sitt unntak fra ordningen i form av 25% rabatt.

Hadde ikke fastprisen vært spikret, ville det ha vært mye vanskeligere for M&N (Bokklubben) å håve inn mer enn 50% av boksalget. De to er jo ikke så flinke på andre områder, der realitetene rår: Både i Forlagsentralen (uten statlig støtte) og i Kunnskapsforlaget (med relativt liten støtte hittil) gjør M&N det riktig dårlig.

Hadde M&N vært de eneste aktørene, slik det ser ut her, hadde det ikke vært så mye å rope opp om; mange andre får like mye fra staten og bygger like flotte hus. Men bokhandlerleddet er ikke ennå heleid av M&N. Det bare ser slik ut. Bokhandlerleddet er imidlertid tatt hånd om av M&N, før det går en langsom død i møte. Ikke som følge av noen løsslupne priser, men fordi nettbokhandelen (styrt av M&N) og e-bøker (ditto) vil overta.

For sikkerhets skyld har M&N bestemt at e-bøker ikke er å betrakte som bøker! og får dermed unntak fra den fastprisavtalen som de selv går så sterkt inn for å opprettholde. Det er fordi M&N gjerne vil selge e-bøkene direkte, i strid med avtalen, mens de venter på bokhandlernes død.

Kvelningsdød for bokhandlerne

Bokhandlerne er ikke helt klar over at de ligger for døden. Bransjeavtalen har gjort dem til zombier, som bare står bak disken og passivt iverksetter M&Ns stranguleringspolitikk. Ikke får de bestemme hvilke varer de vil kjøpe og selge. De får heller ikke fastsette prisen på dem. M&Ns folk tramper hele tiden inn og ut av butikkene deres og kontrollerer til og med vindusutstillingene. Rett foran øynene til leilendingene sine har dertil M&N fratatt dem mesteparten av salget gjennom å gjøre bokklubbsystemet til altetende herre i bokverdenen.

Fra å være åndslivets oppebærere i distriktene, er bokhandlerne redusert til en slags sosialarbeidere som ikke makter å forholde seg til andre inntrykk enn skrankestormende voldspersoner i form av aggressive dørselgere fra de største forlagene.

Rævkjørt

Rævkjørt av sine eiere har de ikke ork igjen til å være kulturformidlere, til å prøve å skaffe seg oversikt over den smale og spennende litteraturen, enn si selge den, enn si tenke på de leserne som fremdeles måtte være igjen etter at Bokklubbene har gjort sitt: rasert leselyst og kjøpetrang hos folk flest og inntjeningsevnen til de små utgiverne.

Jeg kan navnet på den lille håndfull bokhandlere i hele vårt langstrakte land som ikke er lammet av bokbransjens spesielle livstretthet åndenød som skyldes for mange bøker, for dårlige bøker, dårlig gjennomarbeidede bøker, overflødige bøker, og naturligvis det næringsfattige livet under den lange, mørke skyggen som Bokklubben kaster. 99% av bokhandlerne har gitt opp å leve et meningsfylt liv. Butikkene deres er tomme og triste. Ute på gulvet snubler man i paller med dusinvarer som Bokklubb-eierne har prakket på dem. På disken ligger det kiosklitteratur. Jeg driver et lite forlag selv, og vet at det nesten ikke skjer at en bokhandler bestiller bøker fra et lite forlag hvis det ikke har vært en meget våken kunde inne i butikken og truet henne til det. Denne kunden har fulgt med i aviser eller på nettet og oppdaget at det er kommet en interessant bok, og gått til bokhandelen. Der fins den ikke. Men man kan bestille den, vente en uke, og få regning på frakt og ekspedisjon i tillegg til bokprisen. Slik tror bokhandelen at den overlever. Slik dør den.

Middelaldermennesker

Jeg har lyst til å si til bokhandleren: Så mye betaler du oss for boka utsalgsprisen fastsetter du selv. Det er et tilbud om å slå ut håret, tenke selv, kanskje til og med konkurrere litt om kundeoppmerksomheten. Men dette språket forstår ikke bokhandleren. Hele hennes bevissthet er innelåst i fastprisordningen, som middelaldermenneskets mentalitet var spikret fast i kristendommens mange dogmer.

Jeg har også vært utsatt for den voldsomme aggresjon som M&Ns forretningsimperier utøver. Bokklubbens nye nettbokhandel forlangte å selge våre bøker til betingelser som en vanlig bokhandler ikke engang kan drømme om. Jeg sa nei. Resultatet er at mao.no ikke selger våre bøker.

Andre uavhengige småforlag våget ikke å si nei, fordi de er vant til å senke hodet når bokbransjens mektige herrer taler. De samme herrene som nå med en helt utrolig kulturretorikk vil tvinge fram fortsettelsen av sine uhyrlige privilegier.

Alle andre enn M&N i denne bransjen ligger i respirator. Ingen naturlover anses som gyldige. For en som liker å puste fritt, er det et slitsomt sted å være.

sph

Tilbake til Syphilias nett