Nettets lenker er
frihet
Dom i den
danske dyplenkesaken (som er tema i stoffet nedenfor) ble avsagt 5. juli
2002.
SISTE: Danskenes
forskningsminister vil ha ny behandling av EUs databasedirektiv
30. august 2002:
Den danske Forskningsminister Helge Sander, vil benytte Danmarks EU-Formandskap
til å bringe Newsbooster-saken opp i EU.
Newsboostersjef
Anders Lautrup-Larsen, som mailet Fritt og vilt magasin om denne vendingen
i saken i dag, ga oss følgende kommentar:
«Det Europæiske EU-database Direktiv har nogle alvorlige
mangler og er for svagt i sin definition overfor søgetjenester.
Armerikanske Database direktiv, har tilsvarende fået en overbygning
for 2 år siden som klart definerer hvad søgetjenester må.
Vi er derfor utrolig glade for Helge Sanders Initativ, så vi undgår
at se EU afgørelser som falder ud som vinden blæser.»
Det danske Venstres
IT-ordfører Anders Møller fortalte nylig om dette initiativ
i et i et innlegg
i det danske nettmagasinet eJOUR.
Mer om dette også
hos:
http://www.computerworld.dk
Bakover i begivenhetsrekken
:
DUM DOM I DANMARK
Direkte
til underkapitler:
Prinsippene bak lovene
Dagspressens føtter
Seierens pris
På pakketur til Balkan
I visse deler av Østlandet, der dialekten tillater ordspillet,
sier kloke folk: «Dom som sier at dom er dumme, dom er
dumme dom!»
Likevel tar jeg sjansen på å hevde: Dyplenkedommen til
Michael Kistrup er en dum dom.
Ikke dermed sagt at han er dum. Han kan utmerket vel ha utøvet
sitt juridiske håndtverk til laud. Jeg velger å
tro det, etter nå å ha lest hans 42 sider lange opus.
Dumheten er dobbeldum. Den alvorligste tilstand den avslører er
storpolitisk. Dommen støtter seg på EUs databasedirektiv
fra 1996. Dermed får vi her et eksempel fra domstolene på
hva dette er for slags instrument. Er det et verktøy for eller
imot åpenhet og demokratisk innsyn? Åpner eller lukker det
der hvor åpenhet bør være selvsagt, i lys av offentlighetsprinsippene,
som det også finnes et lovverk for?
Databasedirektivet viser seg å være et restriktivt verktøy
som stenger for innsyn.
Den nest største dumhet som dommen avslører tilhører
de som vant rettssaken. Den danske dagspresse fikk medhold i sine krav
mot Newsbooster. Kort sag er dumheten denne: Dagspressen
har skutt seg selv i foten. Dette skal vi få se mange morsomme
konsekvenser av, etter hvert som brukere av internettet, store som små,
legger om kursen som følge av dette vådeskudd.
Det mest karakteristiske mønster for internettaktører på
institusjonsnivå så langt er: Opp – og så langt,
langt ned. Så også for de vinnende dagsaviser i Danmark, når
de oppdager seierens pris.
Internettet som sådan har ikke tapt noe som helst ved dommen. Eventuelle
tap tilhører juridiske personer, med et elle flere hoder. Internettets
styrke som instrument er at det ikke lar seg affisere av denne typen tap
eller vinning. Enten er nettet der, eller så er det ikke der. Om
vi holder oss til det ene som er internettet, nemlig mengden av
signaler til enhver tid, så vil den heller øke
enn bli mindre om dommen skal etterleves.
phb 09.07.202
Prinsippene bak lovene
Jeg velger å tro at dommer Kistrup har utøvet
sitt fag slik han skal. Noe annet ville være å påstå
at han er dum, ikke bare dommen. Om det får hans kolleger
tale. Jeg vil jo tro at alle med professorkompetanse på området
nå vil kjenne kallet.
Men hadde jeg vært dommer må jeg bare innrømme
at jeg nok hadde snudd visse ting på hodet. Framfor å forby
Newsbooster å registrere offentlig tilgjengelige data og tilby sine
kunder en såkalt verdiforøket tjeneste (jmf. 80-tallets mange
tele-visjoner om slike), ville jeg jo heller ha påbudt den invaderte
saksøker å forsyne døren sin med en lås, nærmere
bestemt den låsemekanismen (som er beskrevet i domspapirene) som
hindrer denne typen bruk.
Slike allmenne rettsprinsipper vil det ofte oppstå en del bølger
rundt, som det er den juridiske ekspertises jobb å belære
folket om. De pedagogiske eksemplene er gjerne underholdende lesning.
Jeg venter i spenning på hva professorene Bing
og Torvund
kan fortelle.
phb 10.07.202
Jon Bing svarer
samme dag:
Kjære Per,
Det er visst ikke mange som skjønner at den danske dommen svarer
til en
rekke andre dommer rundt i Europa, og at den bygger på databasedirektivet,
implementert i alle europeiske land. Hvis man synes dommen er dum, så
er det
direktivet man må ta for seg. F eks angår ikke dommen primært
dyplenking,
det er bare en sekundær betraktning for å se om den systematiske
utnyttelsen
av andres databaser for skader -- i så måte svarer den helt
til eBay versus
Bidder's Edge i USA, som kom til samme resultat uten databasedirektivet.
Jon Bing
Professor dr juris
Institutt for rettsinformatikk
Til Morgenbladet (12.–18. juli 2002) sier Bing at kjenneslen føyer
seg inn i rekken av avgjørelser basert på databasedirektivet,
og at han ikke er overrasket.
Men han vil ikke misforstås dit hen «at jeg synes det er
noen veldig god ide.»
Bing ønsker en diskusjon om ytringsfrihet knyttet til databasedirektivet,
som han i dette lys finner betenkelig. Det nærmer seg en situasjon
hvor eieren av nettsteder kan få en slags enerett på fakta,
eller nyheter.
Dagspressens føtter
Saksøker og vinner i dyplenkesaken har skutt seg selv i foten,
på flere måter.
Mer ufrivillig morsomme blir konsekvensene av den måten
vinneren dermed har plassert seg i forhold til selve internettmediet og
dets brukere på kort og mellomlang sikt. Verre er det at de har
sønderskutt sine overordnede målsettinger som samfunnsinstitusjon.
Interessant er det i så måte at dyplenkedommen siterer omfattende
fra den saksøkende organisasjon, Danske Dagblades Forenings, formålsparagrafer.
Viktigst er følgende:
«Foreningens grundlæggende opgave er at værne pressens
frihed og dens anseelse, borgernes informationsret, den grundlovshjemlede
trykkefrihed og den redaktionelle uafhængighed.»
Så har altså det foreningsledelsen oppfatter som truende
for «dagbladenes kommercielle aktiviteter» formørket
deres sinn i den grad at de har fremskyndet og oppmuntret til en rettspraksis
de nok skal få kjenne igjen, i alle fall på redaksjonelt hold.
phb 10.07.202
Seierens pris
Hvem har ikke i sin barndom spilt Monopol, og dermed oppdaget forskjellen
på handel som daglig vandel og handel som strategisk spill. Med
andre ord forskjellen på vårt daglige kjøp og salg
og penger som betalingsmiddel på den ene side og spillet om selve
markedet på den andre.
I dag vil vinnerne gjerne få det til å se ut som om Newsbooster
ikke var villig til å betale for seg. Hvorfor kunne ikke de danske
dagsavisene og Newsbooster enes om en avtale i kroner og øre, for
ikke å si mikroøre? Det er et betimelig spørsmål.
Leser vi dommen forstår vi hvorfor det ikke skjedde.
Fram til partene møttes i retten var penger i en slik betydning
aldri tema. Newsbooster gikk fra skanse til skanse med revisjoner av sin
tjeneste, i henhold til det man oppfattet som lovlig bruk av offentlig
tilgjengelig materiale. Hensikten ble innrømmet å være
snylteri, ja – men i verdiøkende forstand, og uten å
frarøve avisene hverken ideelle eller økonomiske verdier.
Tvert om! vil en internettkyndig si. Symbiose, vil en kulturelt bevandret
si.
Dagspresseorganisasjonens påstand var at Newsbooster sto i veien
for avisenes egen inntjening på nettet. Ja, men bare i den betydning
at Newsbooster måtte vekk, helt og holdent. Serierens pris er at
de danske avisene nå blir nødt til å finansiere en
«newsbooster» selv, ja kanskje også en «google»,
helt alene. Den som har spilt Monopol vil neppe satse sparepengene
sine på det prosjektet.
phb 10.07.202
Den danske
dagspresses forening:
På pakketur
til Balkan
Et av anklagepunktene de danske aviser hadde mot Newsbooster var at sistnevntes
virksomhet skapte økt trafikk på avisenes nettsteder (noen
som klyper seg i armen?). Dommeren sa seg enig i at dette var klanderverdig
fordi det stjal kapasitet fra avisenes båndbredde til internett.
La dette være som det vil. La også selve dommen være
som den er. Den er kort og godt gjeldende rettspraksis,
som følge av et EU-direktiv. Den er ikke engang ny og enestående
i sitt slag, ei heller i USA. Konsekvensene for bruken av båndbredden
lokalt og på nettet totalt er det som så teller.
La gå at avisene har fått Newsbooster til å la være
å banke på sin dør på vegne av hundrevis –
tusenvis? - av Newsbooster-klienter. Denne ene gjennomsøkingen
(crawl) av avisdatabasen på vegne av mange er borte. Hva kan vi
tenke oss istedet?
Avisene vil gjerne tenke at så vil disse internettbrukerne skifte
abonnement fra Newsbooster til «Avisbooster», eller til en
tjeneste som har betalt fett til avisene for denne adgang til deres innholdsdatabase.
Noe slikt vil sikkert skje – til en viss grad. Denne effekten kalles
«balkanisering». Mon de seirende aviser blir lykkelige i sitt
nye liv på Balkan?
Mon de ledende, ansvarlige politikere i Europa og USA har sett for seg,
og villet ha – det vil si styrt sin lovgivning mot, et kunnskapssamfunn
a la Balkan? Neppe. I de kommende år blir det deres oppgave å
finformulere den lovlige adgang til å sitere og (dermed) presentere
stoff i offentlig tilgjengelige elektroniske medier.
De fleste blir
her
Med internettets enestående fleksibilitet vil det heldigvis ikke
bli nødvendig for flertallet å reise til Balkan.
De danske avisene vil snart angre bittert på sin manglende sans
for samkvem med symbiotiske snyltere på nettet. Jeg vet om noen
digre pattedyr i jungelen som ville ha bortimot omkommet i en sverm av
fluer, om de ikke hadde hatt noen snyltende fluesnappere boende på
sin rygg.
I internettverdenen er søketjenestene de større jungeldyrenes
flusesnappere. Men ikke helt som i dyreverdenen: De er humane
flusnappere, som slett ikke spiser og utsletter de små kryp. De
bare fanger opp og hindrer innsektene i å stikke det store jungeldyret
hver og en, som om de var en sverm uten mål og mening, som alle
sammen stakk alle (databaser) de kunne sette seg på og over alt
de kom til på selve kroppen.
Når enkeltindividene i svermen likevel, via Newsbooster, banker
på hos og vil ha et stikk i elefanten (fordi Newsbooster har gjort
dem opppmerksom på [dyplenket] til stoffet deres), har disse besøkende
for det første et mål med mening. For det andre har elefanten
en unik sjanse til å sette en pris på sine varer.
Det er meget lett å vifte fluesnapperne vekk, om det er det man
(som stor elefant) ønsker. Vil man absolutt leve et liv i sin egen
lille fluesverm kreves kun to linjer kode, og fluesnapperen er forvist
til andre dyr å beite på. Domstolens bistand er med andre
ord helt overflødig.
Lignende kode kan gi en oppsøkende mygg, når denne vel å
merke kommer via en fluesnappr og ikke via den annonsefinansierte og betalingsfrie
inngangsside, beskjed om at det som vedkommende vil ha, ja: det må
det betales for!
Balkaniserte kanibaler
Innsektene, det vil si oss enkeltbrukere av nettet, som nå ikke
kan bruke søkemotorene til å holde oss ajour med innholdet
i disse trettitalls danske aviser, hva gjør vi?
Som den gammeldagse avisleser vil vi nok i noen år til gå
direkte til de tre, fire "nettblekkene" vi kjenner best, altså
til for eksmpel Politikens egen nyhetsside på nettet. Den effekten
kalles kannibalisering – av papirutgaven.
Det søkemotorene gjør er å skaffe avisenes nettsteder
sporadiske, og ofte helt nye lesere, hver gang avisene har tatt for seg
visse temaer.
På Balkan løper disse avisene (dyplenkevinnerne) en stor
risiko, for særlig to grimme fremtidsutskter:
- Nettutgaven deres går den veien den allerede langt på
vei har gått, mot en nedbemannet liten plakat for kjendis-, pupper
og lår-oppslag. Papiravisen blir igjen det eneste de har å
vifte med – i betydningen tiltrekke seg – betalende fluer
(lesere). Enn så lenge – inntil gratisavisene dominerer på
papirfronten også.
- Fluer og mygg (lesere) som likevel – når
de skal følge med innen sine interesseområder – vil
reise med nettutgaven til Balkan, lager sin egen lille søkemotor.
Med den crawler de avisenes innholdsdatabaser hver for seg og en for
en. For nettavisene blir som å få innvollsormer i stedet
for besøk av en fluesnapper i ny og ne.
Avisene i Danmark, som nå har kvittet seg med en fluesnapper
(og risikerer å miste flere), vil sikkert en dag forsøke
å ta seg betalt av innvollsormene. Den kuren skal de få slite
lenge med.
phb 11.07.202
I «EJC Media News Digest» 8. oktober
2002 kan vi lese om den type «flueprogramvare» som er omtalt
ovenfor:
News reader software
saves time
San Jose Mercury News columnist Michael Bazeley has come up with a
solution to all the clicking and searching involved on the web. The new
software, news reader, fetches headlines and information on users'
selected interests and sends it to their desktops, reducing needless web
surfing.
"From my desktop now, I can scan headlines and news summaries of
dozens
of sites simultaneously and then decide if I want to go to the site for
more information," Mr Bazeley said. This delivery is "far faster
than
the old point-and-click method". Some of the more popular software
titles for news readers include AmphetaDesk, Headline Viewer and
FeedReader.
Source: http://www.siliconvalley.com/mld/siliconvalley/4203205.htm
- Sillicon Valley
Newsbooster anker
IKKE
Ernst Poulsen i DONA forteller 16.07.2002:
«Newsbooster har ikke tænkt sig at anke sagen. De vil vente
på, at DDF kører en justifikations-sag gennem det almindelige
retssystem - hvilket kan tage noget længere tid. Men indtil da er
Newsbooster forpligtet til ikke at linke til dagbladene.»
Anders Lautrup-Larsen (Newsbooster) forklarer (på spørsmål
herfra 18.07.2002):
«Det er korerekt at jeg udtalte at vi ville anke kendelsen. Efterfølgende
har vi diskuteret med vores advokater hvordan vi har den bedste mulighed
for at omgøre afgørelsen.
En fogedretskendelse er en forløbig afgørelse hvor man
får stoppet noget ulovligt hurtigt, herefter skal der under alle
omstændigheder være en justifikationssag. Så om vi ankede
eller ej vil sagen blive bragt til en højere instans.
Eftersom 3 Danske søgeteknologi virksomheder forsøgte at
intervenerer i vores sag, og blev afvist, ville denne afvisning følge
med. Hvorimod hvis vi blot afventer justifikationen som DDF skal anmode
om inden d. 19/7, bliver der påny åbnet op for at andre virksomheder
kan intervenere, hvilket vi mener vil forbedre vore chancer enormt.
Vi mener dommen er fel, fordi den ikke definerer forskellen mellem Newsbooster
og andre søgetjenester, hvilket også kan betyde at kendelsen
kan bruges på en meget uheldig måde mod andre søgetjenester.»
Nederlansk
dommer:
«En nettavis er ikke en database»
25.07.02 • I Nederland, der to aviser anla dyplenkesak mot et nettsted
som linket til deres stillingledig-annonser, ble kjennelsen – som
kom for ca. en uke siden – motsatt av den i Danmark.
Avisene var PCM og Wegner, nettstedet som vant var Nationale Vacaturebank.
Dommeren avviste avisutgivernes krav med følgende begrunnelse:
«Et hovedkjennetegn ved en database er at innholdet er data som
er systematisk eller metodisk organisert.» Han lot seg ikke overbevise
om at dette er en dekkende beskrivelse av avisenes nettsteder.
Han konkluderte så med at bestemmelsene i EUs databasedirektiv
ikke lot seg anvende, og avviste følgelig saken. Avisutgiverne
har uttalt at de vil anke.
07.07.2002
Newsboster tapte
dyplenkesaken
– ikke noe problem! (07.07.02)
Det internettbaserte informasjons- og kunnskapssamfunnet er fortsatt
bare i sin fødsel. La dette være fastslått før
vi fortsetter med dyplenkedebatten rundt rettsaken i Danmark. Her følger
noen enkle observasjoner pr. 7. juli 2002, to dager etter at dommen falt.
Signal 1:
Hittil er det bare Newsbooster selv som i henhold til mine søk
har levert nyheten om utfallet av saken. De tapte så det suste i
rettsalen, men vant den journalistiske konkurransen om selve nyheten!
Signal 2:
Newsbooster
siterer de konkluderende avsnitt (selve dommen) på noen relativt
få linjer: Forbys å gjøre ditt, forbys å gjøre
datt … Konkluderer så på egne vegne at det var «internettet
som tapte».
Vrøvl! om det er meg tillatt å si slikt om folk jeg sympatiserer
med i sak. Det er klart at dommen er skuffende for oss som ønsker
de friest mulige rammebetingelser for nettentrepernører (les næringsminister
Ansgar Gabrielsens høytale om Sem-regjeringens nye næringspolitikk).
Men internettet er ikke en hvilken som helst .com-gründers våte
drøm. Newsbooster bega seg, sikkert ikke uvitende, inn i en juridisk
gråsone. Denne er det fullt mulig å manøvere seg ut
av, uten at det er noen fare for internettets framtid, eller for de mest
dynamiske nettjournalister (ref. signal 1).
Signal 3:
For sådan kan det også gjøres: Newsbooster linker dernest
på en måte som øyeblikkelig henter ned dommen i fulltekst,
som et pdf-dokument lagret hos deg. 42 knusktørre sider. Akkurat
det man ønsker å lese i en sådan sak! Blink igjen til
Newsbooster, og for pdf-formatets fremtid som en grunnpillar i internettet.
Dette gjør de ved hjelp av ressursene til en offentlig institusjon:
domstolen (ref. signal 2 – hører du Gabrielsen?).
Kortversjonen
Historien som fortelles på de 42 sider er: De danske papiravisene,
som alt hadde kastet hundretalls millioner kroner ut av vinduet på
å lage nettutgaver, uten å tilføre verden noe spesielt
innovativt eller nytt, så Newsboosters smarte greie og tenkte: «So
ein ding kan sikkert skaffe oss inntekter – So ein ding vil vi ha.
Vekk med Newsbooster – inn med oss!»
Så langt ser det ut til de vil klare denne manøveren, ved
advokaters hjelp. Jeg har min tvil om de vil gå i overskudd. Advokater
er dyre, det er også dyktige internett-teknologer. Og så var
det dette med betalingsviljen og konkurransen «der ute».
Lærdommen
Når bølgene etter dyplenkesaken i Danmark har lagt seg håper
jeg at følgende er blitt litt mer åpenbart for de som fortsatt
satser sine penger og mentale kapasitet på å realisere nettideer
og -steder: Teknologiens mål er å gjøre kommunikasjonen
mest mulig direkte. Stort eller lite nettsted, stor eller liten skala:
Hensikten er å opprette direkte forbindelse fra den enkelte til
«det som er saken» (ref. signal 3).
Under rettsakens kjappe forløp fikk forsamlingen demonstrert hvordan
hver og en ved hjelp av nettleserens egne mekanismer kan lage sin egen
«Newsbooster». La det være et tips – også
til de vingeskutte i Danmark. Selg Newsbooster som nedlastingsprogramvare!
Per Helge Berrefjord
i juli 2002
Newsboostersjef Anders
Lautrup-Larsens innspill til det ovenstående:
Det grundlæggende forskel
(også i din opfattelse) er at vi betrakter os som en søke
tjeneste og ikke en nyhetstjeneste. Du kan hente hele dommen på:
http://www.ehandelsjura.dk/media(19,0)/Fogedafgørelse_i_Newsboostersagen.pdf
Hvis dommen bliver stadsfæstet
vil den få alvorlige koncekvenser for søketjenester, som
jo har snylteri som sit primære forretningsområde. Alle
de store danske dagblade er i ferd med at oprette et selskab som skal
have eneret til nyheder i fuld tekst i en lukkede database, overfor
slutbrukere. Selskabet er i ferd med at blive godkent i Konkurrencemyndighederne.
Med dommen vil konkurrencestyrelsen nu kunne definerer markedet bredt,
da resume og søketjenester nu er defineret som en del af markedet.
Dommen Fredag var en væsentlig brik i dette spil.
Min tilbakemelding
til Lautrup-Larsen:
Jeg har intet imot å bruke begrepet søketjeneste framfor
nyhetstjeneste, om det kan gjøre noen forskjell for Newsbooster
ved de danske domstoler. Eller med andre ord: Hva "barnet"
skal hete er av underordnet verdi. Viktigst er hva det faktisk kan og
får til i livet. Magneten der ute på nettet for oss enkeltidivider
heter nyheter og oppdatering. Hvilket er akkurat hva som gjør
Google så verdifull – og Newsbooster.
Lautrup-Larsen opplyser i neste
mail: "Dommen vil mandag [i morgen 8/7] blive vurderet af bl.a. Googles
juridiske afdeling for vurdering av koncekvenser... "
Dyplenking
– ikke noe problem! (22.03.02)
"Dermed utvikler det seg trolig en norsk variant av den danske dyplenkesaken»,
skrev Tellef Øgrim i Dagens Næringsliv 9. mars 2002 (DN publiserer
ikke slikt stoff på nettet). Han viste til at nettaviser drevet
av medlemmer av Danske Dagblades Forening går rettens vei for å
hindre andre i å foredle tjenestene deres gjennom såkalte
"metasiter". Slike tjenester fungerer på samme måten
som søkemotorer, og gir den direkte link til stoffet som brukeren
er interessert i.
LITE KONKRET
Til tross for at han skriver: "Norge ... er i ferd med å gro
sin egen variant av denne juridiske nettmøtten", er Øgrim
lite opplysende om hva en slik norsk variant eventuelt skulle bestå
i. Om han da ikke mener at norske aviseiere med nettutgaver skulle forsøke
seg på det samme som danskene. Det tviler jeg på vil skje.
I Norge har vi vært lenger på nettet enn noe annet europeisk
land. Vi var også raskere enn de fleste med å lage nettaviser.
Dessuten har vi en oppegående gjeng med rettsinformatikere som neppe
vil la seg bløffe hvis en luring går til domstolene i håp
om å skape ny lovgivning mens politikerne sover i timen.
NETTMEDIETS ESSENS
Dyplenking og dyplenking. Her er behov for litt presisering.
Hver eneste nettside har en unik adresse, en "URL". Hele poenget
med en slik adresse er at siden dermed kan nås direkte, hvor som
helst fra. Den er tilgjengelig for enhver med tilgang til internettet.
Vel å merke så lenge den ikke er lukket inne med en eller
annen form for kontroll, godkjenning og styring av hva de leselystne blir
vist.
Enten må man skaffe seg et slikt filter eller så må
man godta "dyplenkingen", det vil si godta at katalogtjenester,
bibliotek og andre gode krefter som vil gjøre det lettere å
hente fram informasjon, henviser til budskapet der det ligger. Jeg tror
de fleste nettsteder vil oppdage at slik dynamikk vil tjene dem best.
Denne mekanismen er så tett knyttet til selve mediet at det er
komisk at domstoler har latt seg forlede til å gjøre denne
prakisis til en "sak". Går man på biblioteket for
å låne en bok, blir man ikke tvunget til å bla igjennom
hele forlagskatalogen. Hvis noen gjør dette så bra at folk
er villige til å betale for tjenesten, endrer ikke det noe som helst
på på legaliteten i virksomheten.
AVTALER PÅ
SIN PLASS
Men det finnes varianter av lenking til andres åndsverk som er
uetisk og som bør reguleres gjennom avtaler om betaling den ene
eller annen vei. Da nettentreperenørene i Norge kastet seg over
hverandres innhold for drøye fem år siden, var det få
grenser for frekkhet. Under enkeltes egen logo og innramming dukket det
rett som det var opp et annet nettsted med logo og det hele.
Slikt er det blitt mindre av. Derimot er det nå vanlig å
se et nettsteds løpende innhold vist i en blokk på et fremmed
nettsted. Et eksempel er Dagbladets lille dyplenkede nyhetsoversikt et
stykke under "midten" på Dagens Næringslivs etterbørs-nettside.
Oftest skjer slik utveksling av stoff ved at utgiveren aktivt åpner
for og inviterer til slik "dyplenking en bloc". Forståelig
nok.
I det nevnte tilfelle er det Dagbladet som må punge snarere enn
Dagens Næringsliv. Og måten det skjer på er at også
Dagbladet dyplenker til Dagens Næringsliv fra "annonseplass"
på egen hovedside. Hvilket understreker det komiske ved "den
danske dyplenkesaken".
Per Helge Berrefjord
i mars 2002
Om
dommen som falt 5. juli 2002
©
Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge
Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS.
BRUKEN AV DET ER GRATIS. Det kan kopieres, distribueres
og/eller redigeres i henhold til betingelsene som er nedfelt i DSL (Design
Science License). Norsk bearbeidelse finner du på
http://www.frittogvilt.no/kopirett
|
