Idol-Kurt til Kongens bord!

Det var Jagland som startet nedturen. Bondevik – som har Victor Normann sittende på fanget og er ute av stand til å reagere som en statsmann – deler i så måte skjebne med sin forgjenger. Adminstrasjonsministeren er nok en førstereispolitiker som har tatt av. Naturlig nok, for en forfengelig mann som plutselig, som lyn fra klar himmel, blir kalt til Kongens bord av en statsminister i partimessig vakum. Intentanende småkjendiser med tilsynelatende høy faglig status må for all del få anledning til å regjere, og avsløre seg selv i full offentlighet og på offentlig regning.
phb 08.11.2003

Kan ikke lese

Sikkert tegn på nasjonalt kulturelt forfall: En bokbransje som ikke kan lese.

Med «bokbransjen» mener jeg selvsagt dens fremste talskvinner og -menn. Sjekk siste utgave av bransjens ledende tidsskrift «BOK og samfunn» (bladets versalier) som utkom 23. oktober 2002. I Dagens Næringslivs «etter børs» og i Klassekampen roper de også høyt og tydelig om sine leseevner, såvel i intervjuer som i debattinnlegg.

Lesestykket i sentrum for oppmerksomheten er «Norsk bokbransje ved tusenårsskiftet. Endringsprosesser og litteraturpolitiske perspektiver», en rapport fra et forskningsprosjekt.

I «BOK og samfunns» reportasje «Vil innføre bokmoms» (nb! bare et udrag av saken er å finne på nettet) kommer den ene av de to forskerne bak rapporten, Vidar Ringstad, presist til orde. Språkbruken hans er ytterst veloverveid og forsiktig, som den nok også er det i selve rapporten.

Et eksempel på dette forsiktige ganglag, slik rapporten er sitert i nevnte reportasje:

«En bør vurdere å oppheve bransjeavtalen. Dette gjelder spesielt dersom fastprissystemet for bøker er til hinder for at ... osv.».

Leser man så igjennom forskernes funn når det gjelder den konkrete situasjon på bokmarkedet, vil den som kan lese uten logiske brister kunne omskrive den siterte setningen ovenfor som følger:
«En bør oppheve bransjeavtalen fordi fastprissystemet er til hinder for... » Ja, nettopp!

Hensikten med rapporten fra oppdragsgiver Kulturrådets side er å belyse hvorvidt kulturpolitiske virkemidler innfrir etter hensikten. Og konklusjonen er tindrende klar: Det gjør de ikke. Sitat fra «BOK og samfunns» reportasje:

• «Ser man på Bransjeavtalen så finnes det få holdepunkter for å hevde at den bidrar til å realisere dens hovedmålsetninger.»
• «Faste priser fører altså ikke til større bredde i utgivelsene.»
• «Erfaringene fra England tilsier at man kan leve like godt med frie som faste priser.»
• «Norge har … langt færre profesjonelle forlag enn andre skandinaviske land.»

Forskerne peker også på at til tross for momsfritak har prisstigningen på bøker her til lands vært «mye sterkere enn for konsumgoder under ett».

Reportasjen i «BOK og samfunn» forteller videre at det ikke bare er fritak for bokmoms bokbransjens kremmere har glede av. Andre kulturpolitiske virkemidler er å skjerme dem mot Konkuransetilsynet samt at bokbransjen så langt ikke er kommet inn under Medieloven, slik at monopoldannelser kan stoppes.

Så blar vi noen sider framover i «BOK og samfunn», fra side 10 til lederen på side 5. Her skriver redaktøren, Berit Røhne, blant annet følgende om forslagene fra Telemarks-forskerne:

«Rapporten er liflig lesning for alle som ønsker å fjerne diverse av bokbransjens ordninger og skape litt mer konkurranse. Men å foreslå moms på bøker høres jo unektelig litt spesielt ut… »

Tenk det! Så den mest bemerkelsesverdige iaktagelse i redaktørens kommentar på lederplass i «BOK og samfunn»:

«Såvidt vi kan forstå sier han [formannen i den svenske forleggerforeningen Jonas Modig] nettopp det fastpristilhengerne i Norge hele tiden har hevdet: Frie priser på bøker fører til redusert bredde i bokutvalget, i den forstand at det vil bli utgitt langt ferre smale titler. Og det er vel ikke det vi ønsker oss?»

Også forleggerforeningens formann Bjørn Smith-Simonsen har i debatten om bransjeavtalen hatt det travelt med å henvise til svenske forhold (Klassekampen 5/10, kun på paipr), uten særlig overbevisende kraft. Også der kan vi (som kan lese) lese et øredøvende sprik mellom beskrivelsen han gir av dagens svenske bokmarked og den norske forleggerformanns konklusjoner. Nok om det.

Tilbake til Berit Røhne, som på lederplass slår fast: «Frie priser på bøker fører til redusert bredde i bokutvalget». Kan hun ikke lese sitt eget tidsskrift?

Til samme sak - LES OGSÅ: Bø-forskere sier BØ!!

27.10.2002 phb

Kan ikke lese

Blant britene er lese- og skriveferdigheten nå dårligere enn før første verdenskrig, skriver Guardian. 15% av alle mellom 15 og 21 år er funksjonelle analfabeter - i 1912 var det bare 2%.
10.09.2001 sph

Israels venner i mediene

Prestisjeavisen The Times (London) er gjennomsyret av sensur og selvsensur som direkte skyldes innblanding fra eieren, Rupert Murdoch. Dette har vært benektet fra avisledelsen så lenge Murdoch har eid avisa, men flere og flere menige journalister tar nå bladet fra munnen.

Midt-Østen-korrespondenten Sam Kiley, som sa opp jobben forrige måned fordi sensuren ble uutholdelig, forteller nå at redaksjonssekretærene ble helt ville hver gang en pro-israelsk lobbygruppe klaget over innholdet i artiklene hans, og han ble bedt om å modifisere ordbruken sin til mer israelvennlige formuleringer. Rupert Murdoch er nær venn av Ariel Sharon og har gjort store investeringer i Israel.

Times' redaktør, Peter Stothard, benekter at eks-korrespondent Kiley snakker sant. Mer hos Media.Guardian.co.uk.

Også CNN krever at medarbeiderne opptrer som israelvenner. De får ikke lenger lov til å omtale israelske «settlements», men må bruke ordet «neighbourhoods».
07.09.01 sph.