FEMTE STATSMAKT UNDER UTVIKLING  

START
FORRIGE kapittelNESTE kapittel

På nettsteder med utspring i
nasjonalitet eller minoritet sirkuleres i dag
verden over nyheter og informasjon
med meget stor gjennomslagskraft


Fritt og vilt
STARTSIDE

FORLAGET
SYPHILIA
FEMTE STATSMAKT
GALLERI

ENGLISH


 
  Oppdatert 02.08.2001
   
TEMASIDER (knipper)

Nettikk
Redaksjonell etikk i nettredaksjoner – derfor «nettikk»

Modellmaktverktøy. Verktøy som gjør det mulig for oss som journalister å åpne og sammenstille kildene på nettet

Bokbransjens kannibaler:
Bokklubbeierne

Amerikaniseringen av norsk presse
«Avis etter pølsebodprinsippet» og Aftenposten - en gratisavis

«DubyaWatch»
USAs nye president og journalistikken i de amerikanske mediene

HELSE & MILJØ
Norges beste nettsted på
medisinsk info m.m.

NRKs krampetrekninger
før NRK-lisensens fall

Monsteret Microsoft:
lurer penger fra en hel verden og får utdankede nasjoner og teleselskaper til å gi labb

E-bok
Mange slags rare kjøredoninger fantes det også i bilens barndom

Mac er bedre
...enn Windows. Få syn for saken

BØRS og katedral
Journalisters tynnslitte troverdighet

Web-TV – starten på global stalinisme
Hvordan et programvaremonopol plutselig kan bli et mediemonopol

 

Kan redaktører tenke?

Kapittel 11– 2. august 2001:
U-land viser vei til bedre nettjournalistikk

Jo lenger unna vi kommer «gamlelandet» jo bedre ser det ut til at eksemplene og innsikten blir, når det gjelder å finne veien videre for nettjournalistikken.
Best blir det om vi studerer hva som skjer på nettsteder med utspring i den mindre industrialiserte del av verden, i land preget av overbefolkning og analfabetisme.

Fra la Repubblica tar vi spranget videre til India.

Den samme typen intellektuell skarphet og relevans for demokratiet som la Repubblica oppebærer i Italia, har en ren nettavis skaffet seg i India.

Thelka skapte regjeringskrise tidligere i år, da de dokumenterte at de forholdsvis ferske ministrene, i alle fall en av dem, en forsvarsminister og partiformann, var like bestikkelige som forgjengerne.

Fortsatt var det de tradisjonelle massemediene som sørget for den brede eksponeringen av reportasjen Thelka-redaksjonen laget. Vi kan vel kalle det en slags «konvergens». Måten Thelka og andre gode nettaviser skaffer seg og tilrettelegger sitt stoff på er heller ikke særlig ny eller avansert – med tanke på de muligheter nettet i prinsippet kan by på (se neste kapittel).

MEN – Thelka-redaksjonen setter dagsorden i det offentlige rom via sitt nettsted! Thelka tilfredsstiller derfor min definisjon av den femte statsmakt.

Hvor får den pengene fra?
Thelka ser ut til å operere etter en slags innsamlingsfinansiert public service-modell. (Det er den samme som i dag finansierer det beste som produseres av uavhengig journalistikk i USA, og egentlig også slike institusjoner som NRK og Danmarks Radio – bare at her i Skandinavia er det staten som samler inn pengene mer tvangsmessig.)

Andre medieklimatiske forhold
For svært mange i «den tredje verden» er internettet nå et kjærkomment og viktig offentlig rom. I Malaysia for eksempel, hvor den fjerde statsmakt – det vil si enveismediene – er helt i hendene på landets politiske elite, er det KUN på nettet at det er mulig å utøve en viss grad av normal, kritisk journalistikk. (Linken er til en artikkel i svenske Journalisten).

Selv om journalister og redaktører i slike land må vokte sine ord vel, når de jo er innenfor påtalemakt og politiets rekkevidde, viser det seg at de i alle fall ikke er noe direkte propagandaapparat, slik den fjerde statsmakt er blitt. På nettsteder med utspring i nasjonalitet eller minoritet sirkuleres i dag verden over nyheter og informasjon med meget stor gjennomslagskraft.

Et ferskt eksempel er portalen Nepal Home Page http://www.nepalhomepage.com/
som briljerte i sin dekning av massakren i den nepalesiske kongefamilie ved hjelp av et stort arsenal av nettvennlige virkemidler, rapporterte Børge Kristensen i juni.
«…virkemidler som vi desværre sjældent møder på vore breddegrader. I forbindelse med tragedien suspenderer sitet sin normale forside. De daglige portal-elementer er flyttet til en midlertidig "side 2" med webkatalog, chat, telefonbogsopslag, osv. http://www.nepalhomepage.com/firstpage/firstpage.php
Special-forsiden om den kongelige massakre benytter en helt anden skabelon end den sædvanlige portal-forside».

Men ikke bare er de politiske, økonomiske, demografiske, infrastrukturmessige og mediehistoriske forhold mindre hemmende på nettbaserte medier i U-land – enn de ofte er for de kommersielle i den rike del av verden. Selve blikket som den tredje verden har på oss vestlige utøvere av journalistikkfaget, kan tjene som en kald avrivning.
Den trenger vi. Her er et eksempel:

I sverm ved Ganges
Det hjelper jo ikke akkurat på mangfoldet i den vestlige presse når et apeberg av stoff–sankere svermer like tett rundt enkelte begivenheter som når hinduene skal bade i Ganges under sin årlige Maha Kumbh Mela-festival (24. januar i år – 2001). I en slik sverm er det lett å miste gangsynet og ikke få til noe som helst nytt eller originalt – eller skjellsettende viktig.

Det viser erfaringen etter det digre oppbud av internasjonale pressefolk ved den seneste festivalen ved Ganges. Antallet pilgrimer var større enn noen sinne. Det fikk pressefolkene med seg. Nakne fakirer og svermer av mennesker som strømmet ut i Ganges var en fest for fotografene. Den store menneskemassen ble til og med fotografert fra satellitt i geostasjonær bane.

Og så reiste alle hjem. Det vil si – ikke alle.

Nytt i år var at svært mange gamle damer ble tatt med dit av sine familier, lurt med under foregivende av å bli med på en pilgrimsreise til et hellig sted, hvor de så rett og slett ble forlatt, dumpet i vrimmelen, uten penger og ofte ute av stand til å gjøre rede for seg – forteller Urvashi Butalia, en indisk skribent og forlegger i en artikkel i New Internationalist.

Ingen i det internasjonale pressekorps fanget opp dette, eller at det ikke bare var fattige, men også middelklassefamiler og velstående som løste sine omsorgsoppgaver på denne måten.

LINKER:

© Per Helge Berrefjord, august 2001

NESTE KAPITTELFORRIGE kapittelSTART

Til sidetopp
FORLAGET FRITT OG VILT, Grønsundåsen 55, 1394 Nesbru, Telefon +47 66 85 90 40