Norsk nedtur –
dansk opptur
Det skulle være nok av kraftsatser i foredraget som ble holdt
på Media 2000 i Bergen – til å smelle til med en overskrift
eller flere. Men nei – eneste velmente kommentar fra en kollega
i dagsavis var at «du er nok for tidlig ute». Noe jeg aldri
hadde trodd jeg skulle høre fra en journalist, skjønt
– jeg har jo selv påpekt (i Den femte statsmakt) at dagens
journalistikk har forfalt til flokkmentalitet og mangel på nysgjerrighet
– og altså også gleden ved å fortelle sine lesere/lyttere
noe så tidlig som mulig, og aller helst være først.
Blant deltagende journalister på Media 2000 var det av større
oppslagsverdi at Arve Juritzen for n'te gang (han vær nær
ved å sovne av det selv) gjentok sitt refreng om Big Brother-produksjonen,
enn at en statssekretær i Kulturdepartementet kledde seg politisk
naken og i full HYPERoffentlighet (salen var tettpakket med pressefolk)
skrev ut milliarder i offentlig støtte til digitalkameratene
Valebrokk og Førde. Ikke ett hevet øyenbryn (bortsett
fra mitt eget). Historien kommer her.
Desto mer forbløffende var det da jeg i Danmark en drøy
uke senere var «Jostein Gaarder for en dag», og la etter
meg diverse oppslag i både riksaviser, Danmarks
Radio og nettaviser. Jeg ble også tauet inn til et raskt intervju
i TV, men er ikke helt sikker på om det ble sendt. Det kom i alle
fall ikke på som planlagt samme kveld. Det kan jeg si meg enig
i.
Den hyggelige TV-kollega på nøyaktig samme alder som meg
(årgang 1944 –han drømte nå om å trekke
seg tilbake og skrive bøker) startet med å spørre
hva jeg hadde fortalt online-journalistene på DONA-møtet
samme ettermiddag. Jeg svarte at jeg hadde bedt dem om å holde
på optimismen - at mediet ennå er meget ungt, som en T-Ford
uten clutsh. Jeg pekte så på den utfordring det nå
er for oss pressefolk å utvikle gode redaksjonelle formater
for det nye mediet.
Etter bare litt mer snakk spurte han så plutselig hva de av oss
journalister som hadde vært så lenge på IT-siden som
meg hadde gjort feil? !!! Det var litt av et kast! Trolig hadde han
et elendighetsbilde i hodet, med tanke på forholdene rundt dagens
online-journalister, som ble hyret inn i hopetall for noen måneder
siden, og nå kastes på dør.
Jeg måtte tenke meg hurtig om, og ikke snakke for andre enn meg
selv. Så jeg svarte at det i så fall måtte være
at jeg som datablad-redaktør på 80-tallet ikke hadde forstått
hvor pengegriske og grådige de globale IT-firmaene er.
Uten at vi fikk utdypet dette sa han så «takk for at du
kom». Selv i et program som Deadline kan vel vaktsjefen få
kalde føtter ved å la en slik påstand bli hengende
i luften. Det er jo IT-bransjen - og den oppiskede Klondyke-situasjonen
den har skapt - som er årsaken til den berg-og-dal-bane-ferd nett/medie-firmaene
på innholdssiden i disse dager er utsatt for, og til at
vi er kommet farlig nær et privateid, globalt mediemonopol, og
ligger på randen av sammenbrudd for verdens viktigste kommunikasjonsmessige
infrastruktur (når mistet du forbindelsen med nettet sist?).
Møtet med avis-, fagblad-, radio- og TV-mediene ga meg en grundig
leksjon i hvor forskjellige de er med hensyn til å gi rom for
refleksjon, og hvor avgjørende det er at journalisten selv er
med på refleksjonen. Det opplysningsarbeid Tore
Leifer i DR radios kulturredaksjon fikk til på fem minutter,
i et medium vi nå kan spille av så mange ganger vi ønsker(!!!),
vil kreve en helt annen grad av innsats å få formidlet gjennom
TV-skjermen.
Kan
redaktører tenke?
Flengede kritikk av NJ, de store dyp i (den snart tapte) opphavsretten,
nettredaksjonens fortrinn som formidler av metaperspektiv og korrigerbare
«sannheter», OG journalistikkens framtid når publikums
nettvaner og -kunnskaper og nettmediene selv utvikler seg – til
et nettbasert offentlig rom.
Det foranstående ble i Bergen vinklet mot dagens hovedproblem
for den FJERDE statsmakt – det lille som kan sies å være
igjen av den, mens den fortsatt er vårt viktigste "offentlige
rom" – nemlig redaktørene. Kan de tenke? Det er uansett
ikke mye tilbake av den fjerde statsmakt, som de har det primære
ansvar for.
Mer om dette her på nettet – når jeg GRADVIS (jeg
prøver meg med en nettføljetong) bearbeider foredragsmanusene
fra hhv. Bergen og København, samt en rekke andre tråder
fra manusarbeid og begivenheter som fikk sin start i april i år.
Kapittel
1 – 1. juli 2001:
Journalistikkens vei fra industrielt kvelertak til nye formater i
nettmediene. Hvorfor (kaller jeg det) «femte statsmakt»?
Kapittel
2 – 3. juli 2001:
Den
journalistiske frihet og behandlingen av offentlige personer –
i gamle medier
Kapittel
3– 5. juli 2001:
Nettredaksjonens
budskap – en fornybar ressurs
Eller: Når gamle meldinger ikke står til troende
Kapittel
4 – 7. juli 2001:
«Tåge»
i Danmak. Blir neste kapittel i mediehistorien (og verdenshistorien)
dialogens tidsalder? Kanskje, om vi bruker en historisk sjanse. Og
hvorfor det?
Kapittel
5 – 7. juli 2001:
Den fjerde statsmakts forfall. Om noen skulle være i tvil
Kapittel
6– 18. juli 2001:
OPPHAVSRETTEN SOM BLE BORTE
– del I: Hvorfor Norsk journalistlag ikke vil høre
snakk om
individuell opphavsrett for sine medlemer
Kapittel
7 – 18. juli 2001:
OPPHAVSRETTEN SOM BLE BORTE
– del II: PENGESPORET
Kapittel
8 – 19. juli 2001:
Journalistlaugets
tvilsomhet
– og endelight
Kapittel
9 – 23. juli 2001:
De
…[redaktørene]… er på full fart mot å
bli generaler uten soldater. Og nesten uten at de selv ser det, blir
uniformene deres byttet ut med kelnerjakke
Kapittel
10– 23. juli 2001:
La donna é mobile.
Fjerde statsmakts siste dragoner – i dameselskap
Kapittel
11– 2. august 2001:
U-land viser vei til bedre nettjournalistikk
Kapittel
12 – 3. august 2001:
Den femte statsmakts metode:
DIALOG med synlig METAPERSPEKTIV
Dansk
opptur
Her danske journalisters stoff om «Den femte statsmakt»
som også er å finne på nettet:
Dialog
Sidene det er linket videre til ovenfor er et ledd i den videre DIALOG
om temaene i Den femte statsmakt.
Her et par mer direkte startsider:
I juni 2001 presenterte undertegnende forfatter av «Den
femte statsmakt», Per Helge Berrefjord, nyskrevet
stoff med basis i boken, i henholdsvis Bergen og København.
