Den norske Boknatta (DnB)

På Boknatta i Fjærland 23.06.01 holdt Syphilia foredrag - som i løpet av 30 minutter taletid ga en redegjørelse for hvordan det står til i den norske bokbransjen. Den munner ut i friske spådommer og et forslag til folkeaksjon mot bokmonopolet. Her på Fritt og vilts nettsted kan du vandre inn og ut av Den norske Boknatta som du vil.

Del 6– Tilbake – Neste – Start

Øyenkontakt mellom forfatter og leser: Tilbake til start?

La oss et øyeblikk hoppe tilbake til begynnelsen av 1800-tallet, til Søren Kierkegaard; ikke helt tilfeldig, for det var han som etablerte det sterke forhold mellom seg selv og leseren, som han titulerte "den enkelte" - og som faktisk er det samme forholdet som den dialogen man kan se i en del internett-meddelelser i dag og som kanskje kan bli litteraturens redning. Men det interessante ved Kierkegaard i denne sammenheng er for det første at han var sin egen forlegger, noe det i og for seg var vanlig å være på den tiden; han utga og trykte sine bøker selv. For det andre, og viktigst: Han visste nøyaktig hvem de fire hundre og noen og åtti menneskene var som kjøpte bøkene hans.

Det var et ganske høyt opplag. Og det er det også i dag! Vi har kanskje nesten tusen ganger så mange boktitler i året, pluss alle de andre ytringsformene, men bortsett fra "Gift med Gro" og sånne spesialbegivenheter, blir ikke bøkene solgt i mer enn noen hundre eksemplarer. Så egentlig kunne vi ha greid oss helt uten markedsføringsavdelingene, ja uten forlagsredaktørene, forlagssjefene og forlagene overhodet. Sirkelen kunne sluttes, vi kunne møte bokens startpunkt uten alle de fremmedgjørende og fordyrende ledd mellom den som skriver og den som leser. Forfatterne og leserne er de eneste to virkelig uunnværlige leddene i en bokproduksjon - særlig i dag da man ikke trenger trykkeriene engang; bøkene kan utgis elektronisk.

Og så er det disse to leddene som blir skvisa mest. Leseren blir lurt, gang på gang, til å kjøpe Månedens bok, hvor det viser seg at det ikke står noe særlig. Forfatteren blir lurt til å gå den brede vei og skrive bøker hvor det ikke står noe særlig, for det er de som selger best i bokklubbsystemet.

Brølende Bokklubb

Bokklubbene eies av Gyldendal og Aschehoug, og tilfører hver av de to ca. 20 millioner kroner hvert år bare i aksjeutbytte; i tillegg har de også en del andre, skjulte eierfordeler. Bokklubbene har tenkt å ta alt som er av det norske bokmarkedet. De har nettopp også startet en nettbokhandel.

De aller mest oppvakte har nå skjønt at Dyret i denne Åpenbaringen er Bokklubbsystemet. Den Store Skurken i stykket, selve Mister Big, bakmannen som kontrollerer alt. Overalt i hjem og postkasser ser man Dyrets tegn, den store B'en med løv på. På fjernsynet er det Bokklubben og ingen annen som bestemmer hvilke forfattere som skal intervjues i Bokbadet, og derfor er det selvfølgelig aldri noen andre enn Bokklubbens egne som blir intervjuet. Dette er bare ett eksempel på Bokklubbens innflytelse.

Men den er norsk, sier aktørene i bransjen som er så redde for utenlandsk eierskap. Ja, Bokklubben er noe særnorsk. Det fins bokklubber i andre land også, men ingen som dominerer hele bokmarkedet så totalt og fullstendig som De norske bokklubbene.

Bokklubben bestemmer faktisk forlagspolitikken i norske forlag. De bestemmer til og med hvordan bøkene skal se ut og hva slags papir de skal trykkes på. Nå vil de også bestemme over bokhandelleddet og derigjennom dirigere forlag og utgivelsespolitikk enda mer - til det ikke er noe igjen.

De har tatt arvesølvet fra hele forlagsverdenen gjennom "klassiker"-seriene sine: Både skjønnlitterære og faglitterære perler har Bokklubbene sopt opp med sin monopolistiske atferd; gjennom såkalte "klassikerserier" har de konfiskert alt som er av verdifull litteratur som det ikke lenger hefter opphavsrett til, og effektivt tatt maten ut av munnen på enhver annen norsk utgiver. Den styggeste manøvren kom for et par-tre år siden da "Bokklubbens kulturbibliotek" ble lansert som en storsatsning. Satsningen besto i å ekspropriere titler som utgjorde grunnstammen i andre forlag, forsyne seg med hele boken, utstyre den med ny logo og utgi den som bokklubbens egen. Bøkene blir nå markedsført massivt som hyllefyll i norske hjem. - Slik opptrer Bokklubbene som en moderne supertråler: Tømmer havet for verdier og river livsgrunnlaget vekk for alle som var der fra før. - Også dette er bare ett eksempel på Bokklubbenes berserkergang i norsk litteratur. Det fins flere.

Slik er det ingen andre lands bokklubber som oppfører seg. Det skyldes sannsynligvis at i de fleste land er det tross alt flere aktører og mer spredning av makten og pengebingene. I det norske boklandskapet har det vært så stor redsel for de fæle utlendingene at man har glemt å verge seg mot den situasjonen vi nå befinner oss i: Reelt monopol.

Del 6– Tilbake – Neste – Start