Den norske Boknatta (DnB)

På Boknatta i Fjærland 23.06.01 holdt Syphilia foredrag - som i løpet av 30 minutter taletid ga en redegjørelse for hvordan det står til i den norske bokbransjen. Den munner ut i friske spådommer og et forslag til folkeaksjon mot bokmonopolet. Her på Fritt og vilts nettsted kan du vandre inn og ut av Den norske Boknatta som du vil.

Del 2 – Tilbake – Neste – Start

Salgsbestrebelsene: Dessverre ingen smal litteratur her

Men forlagskontorene fylles opp av andre enn språkfolk. Først og fremst av markedsføringsavdelingen, en meget sterkt bemannet avdeling. Det er litt vanskelig å si hva de driver med, men selv kan de alltids redegjøre for både segmentering og profilering. Tilbake ligger det en bunke brosjyrer i postkassene til folk, med reklame for det aller mest familievennlige, kvinnevennlige, fjernsynsvennlige, ukebladpublikumsvennlige lesestoff man kan tenke seg - dessverre ble det ikke plass til noen smal litteratur her, men jøss, for en spredning i de tusen hjem, i et såkalt samarbeid mellom de største bokhandelkjedene og de største forlagene, et samarbeid som i hovedsak går ut på at "hvis ikke dere gir oss 60% rabatt og full returrett så gidder ikke vi å bruke vårt dyrebare gulvareal på dere", og at "hvis dere bare bruker litt gulvareal på oss så tauer vi fram kjendisene våre og får dem til å hoppe og danse foran publikum en lørdags formiddag", og så er samarbeidsavtalen i orden og alle er glade. Bortsett fra forfatteren, som må hoppe og danse hele lørdagen uten noen annen belønning enn 17% av inntektene på de to-tre bøkene de selger.

Salgsbestrebelsene: 9% av kroner 9

Forfatteren er det eneste leddet i hele bokproduksjonen som ikke tjener noe nevneverdig på boka. Alle andre kan regne med en anstendig årslønn og faste stillinger. En forfatter som selger passe godt og som Kulturrådet til og med har kjøpt inn boka til, kan tjene 80.000 kroner på en bok. Men det har tatt to-tre år å skrive den boka.

Ikke rart da at mange vender seg til Bokklubben med store forhåpninger. Men der blir honoraret for det første halvert, og det regnes dessuten ut fra den prisen det passer Bokklubben til enhver tid å sette på boka. Som mange vet, er det vanlig å sette ned prisen til kroner 9 i løpet av kort tid, for å lokke til seg nye lesere. Da får forfatteren altså 9% av kroner 9, det vil si 80 øre. Etter ytterligere en måned eller to står boka i kroner null, som pangtilbud til nye medlemmer, uten at opphavsmannen er blitt spurt, og man kan selv tenke seg hvor mye forfatteren får av dette salget.

Forlagene: Prøver å drepe boken, men greier det ikke

Mens forfatteren altså er en bonde som sliter med sin skrinne jord og hopper når oppkjøperne sier hopp, og går der og drømmer om mest mulig statlige overføringer, så har vi de store grossistkjedene og Rimi-Hagen i form av forlagshus og bokhandlerkjeder. Her er det mye fælt å se. En god del av skurkene i denne historien finner vi i forlagshusene, men som skurker betraktet er de nokså betydningsløse. De er bare småskurker som ikke greier å drepe boken uansett hvor mye de prøver å kvele korrekturen og tyne forfatteren. De er omtrent som et gjennomsnitts amfetaminvrak i Orderudsaken: Aktoratet lar dem passere.

Men det fins også helter i forlagsverdenen. Det er de små og uavhengige forlagene, ofte litt nedlatende kalt "kjøkkenbenkforlag" av de store forlagene som sitter med et bein i alt som er av kulturelle maktorganer og ettertrykkelig sørger for at det ikke er noen plass til de små noe sted. Men det er de små som gir ut de spennende bøkene i dag. Dette er det få som vet, for de små får ikke adgang til "Årets bøker", brosjyren som utgir seg for å presentere nettopp årets bøker, men i virkeligheten er det bare Forleggerforeningens bøker som er omtalt der - og de små og uavhengige får naturligvis heller ikke noe dyrebart gulvareal hos bokhandlerkjedene, det kan de bare glemme; de kan jo tross alt ikke stille opp med Wenche Foss eller Anne Holt på lørdager! Men det er de små som jobber fram mye av den viktige litteraturen som de store ikke interesserer seg for fordi det ikke er penger i det.

Tidligere forestilte man seg at de små forlagene utgjorde understrømmen av litt uferdige og ubehjelpelige ting, mens de store nærmest var de utvokste, ja de ordentlige forlagene. I dag er det nesten omvendt. De store har glemt at det er mulig å tenke på annet enn penger. De små kan ikke tenke på penger, for akkurat der er de store så mye bedre. Derfor må de tenke kvalitet. Men de er jo så små! Bøkene deres kommer ikke på TV og knapt i avisene.

Del 2 – Tilbake – Neste – Start