Den
norske Boknatta (DnB)
På Boknatta i Fjærland 23.06.01 holdt Syphilia foredrag -
som i løpet av 30 minutter taletid ga en redegjørelse for
hvordan det står til i den norske bokbransjen. Den munner ut i friske
spådommer og et forslag til folkeaksjon mot bokmonopolet. Her på
Fritt og vilts nettsted kan du vandre inn og ut av Den norske Boknatta
som du vil.
Del 1
Del 2
Del 3
Del 4
Del 5
Del 6
Del 7
Del 1 Neste
Forbryterne
har navn og adresse
Tilstanden for den norske bok er langt mer alvorlig enn det en nylig
avtroppet kulturrådsformann har gjentatt og gjentatt i sitt standardforedrag
"Boken er død, leve boken".
For det første: Det er ikke teknologien som dreper boken - selv
om det var teknologien som skapte den og det kanskje hadde vært
på sin plass at boken en vakker dag ble avløst av noe enda
bedre, for det fins forsåvidt alltid noe bedre, rent teknologisk.
Men de som faktisk er i ferd med å drepe boken nå, de har
ikke tid til å vente på at det kommer noe bedre. De vil drepe
den mens den fremdeles er noe verdt.
Dette er et stykke med ekte skurker og helter. Og skurkene har navn
og adresse (for å låne et uttrykk fra Günter Wallraff).
Jeg skal her prøve å la være å avsløre
skurkene før til slutt, men da skal dere til gjengjeld få
både navn og adresse og telefonnummer på dem som er i ferd
med å drepe boken og gjøre både lesere og forfattere
til en utdødd rase, ja kanskje - hvis de lykkes uten motstand -
fjerne alle spor av intellektuelle, av ettertenksomhet og av sannhetssøken
- aktiviteter som har skriftkulturen som sin fremste arena.
Litteraturens
landskap: Forfatteren
De tradisjonelt mest synlige i landskapet er forfatterne. Som bonden
pløyer sin åker, sitter forfatteren der med sin skjerm og
pløyer seg gjennom hauger av grunnlagsmateriale, kvister og stein
og iblant noen arkeologiske verdier eller kanskje en gammel gullring,
som straks kommer i avisa.
Jo: Den norske forfatter ligner småbonden mer enn noe annet. Det
gjelder også i levekår. Og i det at det er andre som stikker
av med pengene - hele tiden - i sinnrike overbygninger av sekundær-
og tertiærnæringer som kontinuerlig suger livskraften ut av
den trauste, primære taper.
For her er det mange om beinet!
Konsulenten
Først er det konsulenten. Han, og i økende grad hun, forkaster
straks 90% av manuskriptene som kommer inn, og dette arbeidet er så
tyngende at de ikke har tid til å se ordentlig på det de ikke
forkaster.
Forlagsredaktøren
Over konsulentene rager forlagsredaktørene. De har det veldig
travelt på kafeer, hvor de hele tiden skal oppdage nye talenter.
Derfor har de dessverre ikke tid til å lese ordentlig gjennom manuskriptene
og sørge for at det blir godt språk av det, eller at tankene
henger sammen. Korrektur er noe som hører fortiden til. Men forfatterpleie
er viktig. Og krevende! Jeg har selv hørt én norsk forlagsredaktør
kalle det "tungpsykiatri".
Ikke rart da at man må kutte i språkvasken. Mange er forøvrig
tilbøyelige til å mene at nå i dataalderen kan vel
forfatterne ordne med korrekturen selv. De har nok ikke noe valg, for
det er ingen andre som gjør det for dem lenger, om det så
er Norges aller største og fineste forlag de måtte komme
ut på.
Del 1 Neste
|