... en Microsoft-felle. Begrepet «web-TV» er ikke en sjangerbetegnelse,
men navnet på den teknologi Microsoft eier og bruker for å
sende video via internett. Sjangeren kan vi heller kalle «nett-TV»,
og teknologien vi heller bør bruke er QuickTime.
Dermed er det visse muligheter for å slippe å se Bill
Gates i global Stalin-posisjon.
Se også: NRK (m.fl.) i seng med
Microsoft
Synspunkter og kommentarer bes sendt som e-post til femte@vitex.no.
Fra Web-TV til nye (globale)
Sovjet

«Webb-TV håller på att slå igjenom på
bred front. Enligt nyhetsbrevet Etermedia kommer närmare 100 miljoner
kronor att satsas i rörliga bilder på nätet under hösten.»
Skriver svenske Journalisten nr.24/2000 i ingressen til en sak over
fire tabloidsider om de første journalistiske øvelser
i det nye mediet hos «søta bror». Men ikke et eneste
sted i reportasjen nevnes det at her sitter alle og knoter innenfor
gjerdet til Microsoft.
Ikke at det er så oppsiktsvekkende. Slike perspektiver
kan man ikke vente av dagens travle avis- og fagblad-journalister. I
samme utgave av det utmerkede svenske fagblad skriver Nina Lekander
et deprimerende innlegg med tittel «Var finns den tredje ståndpunkt
idag?», om den perspektivmessige forflatning i nyhetsmediene.
Hvor så dette stammer fra og bærer hen leser vi i et utdrag
fra boken «Hyperkapitalismen» gjengitt i samme nummer.
Her skriver Björn Elmbrant for eksempel for å gripe
virkelig dypt ned i forklaringsperspektivet: «Ulrich Beck, tysk
sosiolog, menar att vi i dagens kapitalism ser "marxismens återfødelse
som managementideologi"».
Altså: Fra web-TV til nymarxisme med kapitalismens egne muskler.
Denne tesen kan være litt tung å svelge fra en teskje,
men ikke desto mindre er den godt underbygget av Bjørn Elmbrant.
Det han ellers diskuterer, stolpe opp og stolpe ned, er hvor lite dagens
pressefolk (vi kan knapt bruke journalistbetegnelsen) fatter av den
verden de skriver ut ifra. En verden der Microsoft nå er det rikeste
firma, med kun ni nasjoner foran seg når det gjelder ansamling
av kapital under ett regime. (Kilde: New Internationalist.) Eller som
Elmbrandt skriver og ser det:
«Det faktum att de 300 størsta bolagen äger 25 procent
av världens produktiva tilgångar innebär enligt ekenomen
David C. Korten att vi i praktiken har fått en ny sorts planhushållning:
"Genom sina nätverk utövar man større makt över
världens ekonomier än Moskvas centralbyråkrater över
Sovjets ekonomi"».