Unnskyld uttrykket (nettikk), men det er jo så absolutt inn
å snakke om pressens etikk for tiden, redaksjonell etikk. Ser
vi på det som presteres av de mest framadstormende nettredaksjoner,
er ikke ordet etikk engang anvendbart derfor nettikk. Det handler
ikke om blodsugende overgrep mot enkeltmenesker, det er ikke her overtrampene
ligger. Nettikken, slik den ikke minst prakstiseres av nettredaksjonene
i Akersgata, handler om ufortrødent å spille på lag
med markedsforførere av alle slag.
Synspunkter og kommentarer bes sendt som e-post til femte@vitex.no.
Oslopuls
kler deg naken
Stort oppslag i Aftenpostens morgennummer 4. september da nettredaksjonen
i samme avishus la ut sin ungdommelige tjeneste «Oslopuls»,
etter velkjent mønster:
Kle de besøkende nakne før de slipper inn, få dem
til å legge igjen klokke, lommebok, pass og det hele. Sånt
vil dagens markedsførere ha, det blir det (reklame)penger av.
En tospalter om den uendelig mye større satsningen (i redaksjonelt
innhold og medarbeidere) til NRK, som debuterte samme dag, forteller
litt om de redaksjonelle prioriteringer i Schibstedkonsernets flaggskip.
At Aftenpostens nettsider på topp, med nokså utilslørt
fryd, samme dag kunne fortelle at NRKs webservere hadde brutt sammen
etter et par timer, utdypet bildet av den redaksjonelle mannjevning
mellom Aftenposten og NRK på nettet akkurat nå. Hvem snakker
om tekstreklame?
Men tilbake til Oslopuls-modellen for redaksjonelt arbeid, slik den
er beskrevet av Aftenpostens Martin Gray:
«Ved å registrere deg som bruker, der du krysser av for
dine interesser og favoritter taster inn din personlige profil
får du skreddersydde tips og oppdateringer.»
Etter en slik registrering vil WAP'en og SMS'n din kime ustanselig,
gjett med hva.
«Alt i Oslo på ett sted», heter det i tittelen, i
seg selv en reklametekst uten hold i virkeligheten. Snarere en
strategi fra Schibsteds side. Med Oslopuls vil de ta rotta på
gode, gamle Pluto, som har laget web
for kulturlivet i Oslo siden 1995. Der finner du de direktebestillingene
Oslopuls forsøker å kapre fra konkurrenten ved å
gjøre seg «stor» i Aftenpostens redaksjonelle reklame.
Videre forteller Aftenposten om den fine koblingen direkte til Billettservice
og Bokkilden* (også en del av Schibsted).
Oslopuls-redaksjonen synes ikke at det er problematisk med en slik knapp
hengende under hver bokanmeldelse:
... vi har diskutert dette nøye, men så lenge vi
gjør det tydelig hva som er hva, mener vi at dette er greit.
Forlagene annonserer for bøker på kultursidene i papiravisen
uten at noen mener det er uheldig kobling...
Hva som er hva? Hva på skjermen, eller hva på nettet
helhetlig sett? Den redaksjonelle refleksjon er ikke imponerende. Schibstedbutikken
er her eneste nettbokhandel i Schibsteds egenetablerte univers. Er det
uproblematisk for en presumptivt uavhengig redaksjon? Hvorfor ikke lage
en knapp til en søkemotor a la zoomit.com
som lar deg sjekke pris og leveringsbetingelser hos alle bokhandlere
på nettet.
Oslopulsredaksjonen har ti medarbeidere, som jevnlig skal la brukerne
stille spørsmål til kjendiser som Bertine Zetlitz, Ingvar
Ambjørnsen og Lars Lillo-Stenberg.
Asker 5. september
2000
© Per Helge Berrefjord
Med cookies avslått:
Bokkilden surrer og surrer

Bokkilden vil ha cookies, eller rettere;
gi deg noen. Hvis ikke, er dette alt du oppnår ved å klikke
deg dit. Kommunikasjonen med nettstedet ender i en loop som etter lang
tid konkluderer med en beskjed om å gå til hovedsiden. Og
så fortsetter loopen.
