DEN FEMTE STATSMAKT

© Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru
og
Forlaget Fritt og vilt


Ved kopiering til flere enn deg selv, linking, videredistribusjon etc. ber jeg deg sende en mail med en orientering om denne bruken til
berrefjord@frittogvilt.no

Ved enhver bruk av innhold på denne siden:
1) oppgi sidens URL og
2) følg retningslinjene for videre publisering slik disse er beskrevet i
kopirett-betingelsene
(Copyleft på engelsk).

 

Kortversjonen:

Side 1
Dagspressen
og kronikkene.
Den femte statsmakt
= Demokratisk
institusjon og
infrastruktur uten
lovgiveres beskyttelse

Side 2
Hva er en aviskronikk?
Folkeopplysning
og/eller spaltefyll?
Forfall og dårlig
pleie på nettet.
Google gjør «susen»

Side 3
De kronikkskrivendes
hensikter
Kronikkenes innhold:
Lysende, selvlysende
og sorte hull

Side 4
11. september/
Afghanistan
Midtøsten

Side 5
Krigen
Feiden om Quisling
Gamle og nye
krigskriminelle

Side 6
Skolen
Bredt spor og mange
sidebaner
Hardt skyts mot
statsråder

Side 7
Et spøkelse fra
gymnaset

Side 8
Kulturen
E-leksikonfeiden
Innkjøpsfeiden
Styringen av landet

Side 9
Utlandet
Moldova
De globale spørsmål
Teologer om sex

Side 10
Forskningen
Aspergers syndrom
Narkotika

Side11
Mediene
Tomm Kristiansen
alias Stanley
NRKs selvbilde
og pengemas

Side 12
Mediekronikkenes
hvite flekker
Spiseforstyrrelser
NRK/TV2/Telenor =
Tuppen og Lillemor
+ Tarzan,
= snart «de tre
bukkene bruse»

Side 13
Journalismens
virkelighetsbilde
Skilsmisse for
fjerde statsmakts
buksevenner
Bomfri sone
med KOPIRETT

 

Dagspressen er i spagaten, med den ene bener på papiret og det andre på nettet. …Dagspressen er i spagaten, med det ene benet på papiret og det andre på nettet. Sentralt i det offentlige rom er aviskronikken, det redaksjonelle stebarn.

Av Per Helge Berrefjord

25. februar 2002.

SIDE 9

NESTE SIDEFORRIGE SIDESTART
TILFØYELSER OG DIALOG
SISTE NYTT 27/2-2002


Utlandet

Kronikker som i hovedsak handler om forhold i andre land (ca. 40) ligger ofte på det nasjonale «roret». Hvor man vil plassere dem avhenger av hvem den kronikkskrivende mer eller mindre uttalt henvender seg til. Flere vil ha en hånd ned i bistandspotten, påvirke innvandrings- og asylpolitikken osv..

En utenlandskronikk i klassisk folkeopplysende form (ca. 10 av de 40) var «Europas usynlige land» (Aftenposten 18. oktober), av Elisabeth L'orange Fürst, professor i sosiologi. Den handlet om Moldova. Trolig eneste gang en norsk avis nevnte dette landet i fjor. Det er en skam, for norske aviser. Professoren fortalte at menneskene i Moldova ikke har det bra. Men hun var mest konkret på historiske fakta ­ ikke de nåtidige, som er pressens oppgave.

En artikkel i The Observer i desember har nåtidige fakta. I den nest største byen går en tiendedel av innbyggerne på en blanding av hostesaft, aspirin og eddik ­ som settes direkte i blodet med sprøyte, hvert førtiende minutt. Etter tre år dør de. Landet er satt tilbake til middelalderen. Utenfor de større bysentrene finnes ikke biler lenger. Eneste «intelligensia» og inntekstbringende «bransje» er «bandittkapitalismen», godt understøttet av Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Prostitusjon og menneskesmugling til Europas bordeller er kanskje viktigste næringsvei. Det å være prostituert regnes som en naturlig del av jenters oppvekst. Salg av mennesker og menneskelige organer er en del av hverdagen i Moldova.

De globale spørsmål

I kronikkspaltene ruver det faglige mangfold, enn så lenge. De journalistiske reportasjer og kommentarer på sin side blir mer og mer endimensjonale og konsensuspregede ­ og borte med døgnet som gikk. «Verden forsvinner!» var Hans Magnus Enzensbergers beskrivelse av fenomenet i Samtiden nr. 1-2002. Kronikkene er dermed den beste kilde til hva vi i Norge «sier og mener» om de store temaene i verden.

Våre to aviser hadde 37 kronikkene med globalt perspektiv fra juni til nyttår i fjor. Disse fokuserer på verden som helhet. Temaene er de samme som her hjemme: økonomi, handel, miljø, helse, medisin, flyktninger, barn, kriminalitet Natur og miljø hadde seks globale kronikker av i alt 25. Medisin og helse hadde tre uttalt globale kronikker av i alt 24. Fire av 15 om økonomi tok for seg globale temaer, særlig WTO. Nærmest det globale perspektiv i drøftingen av menneskers religiøsitet var generalsekretær Lars Gule i Humanetisk forbund da han skrev om «Gud og terroristene» i Dagbladet 16/10. Norske teologer er så langt fra fraværende på kronikkplass. Men det går stort sett i professorfeider om sex (fem av i alt seks kronikker om kirkespørsmål – se nedenfor).

NESTE SIDEFORRIGE SIDE - START


KRONIKKER OMTALT OVENFOR

Teologien Forfatter
Forskningens vilkår ved de teologiske fakultetene Oskar Skarsaune, Professor
Menighetsfakultetet ved et veiskille Trond Skard Dokka, professor, dekan Det teologiske fakultet, UiO
Hva slags kirke ønsker vi oss? Roar Meland, generalsekretær i Det Norske Diakonforbund
Må kirken skape homofobi? Halvor Moxnes Professor i teologi Universitetet i Oslo
Garborg sine tekstar i kyrkja? HELGE TORVUND forfattar
Er Kirken klar for likestillingsloven?
Kristin Mile, likestillingsombud

TILFØYELSER OG DIALOG

SISTE


© Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS.
BRUKEN AV DET ER GRATIS. Det kan kopieres, distribueres og/eller redigeres i henhold til betingelsene som er nedfelt i DSL (Design Science License). Norsk bearbeidelse finner du på http://www.frittogvilt.no/kopirett