©
Per Helge Berrefjord
Ved enhver bruk av
innhold på denne siden:
|
UtlandetKronikker som i hovedsak handler om forhold i andre land (ca. 40) ligger ofte på det nasjonale «roret». Hvor man vil plassere dem avhenger av hvem den kronikkskrivende mer eller mindre uttalt henvender seg til. Flere vil ha en hånd ned i bistandspotten, påvirke innvandrings- og asylpolitikken osv.. En utenlandskronikk i klassisk folkeopplysende form (ca. 10 av de 40) var «Europas usynlige land» (Aftenposten 18. oktober), av Elisabeth L'orange Fürst, professor i sosiologi. Den handlet om Moldova. Trolig eneste gang en norsk avis nevnte dette landet i fjor. Det er en skam, for norske aviser. Professoren fortalte at menneskene i Moldova ikke har det bra. Men hun var mest konkret på historiske fakta ikke de nåtidige, som er pressens oppgave. En artikkel i The Observer i desember har nåtidige fakta. I den nest største byen går en tiendedel av innbyggerne på en blanding av hostesaft, aspirin og eddik som settes direkte i blodet med sprøyte, hvert førtiende minutt. Etter tre år dør de. Landet er satt tilbake til middelalderen. Utenfor de større bysentrene finnes ikke biler lenger. Eneste «intelligensia» og inntekstbringende «bransje» er «bandittkapitalismen», godt understøttet av Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Prostitusjon og menneskesmugling til Europas bordeller er kanskje viktigste næringsvei. Det å være prostituert regnes som en naturlig del av jenters oppvekst. Salg av mennesker og menneskelige organer er en del av hverdagen i Moldova. De globale spørsmålI kronikkspaltene ruver det faglige mangfold, enn så lenge. De journalistiske reportasjer og kommentarer på sin side blir mer og mer endimensjonale og konsensuspregede og borte med døgnet som gikk. «Verden forsvinner!» var Hans Magnus Enzensbergers beskrivelse av fenomenet i Samtiden nr. 1-2002. Kronikkene er dermed den beste kilde til hva vi i Norge «sier og mener» om de store temaene i verden. Våre to aviser hadde 37 kronikkene med globalt perspektiv fra juni til nyttår i fjor. Disse fokuserer på verden som helhet. Temaene er de samme som her hjemme: økonomi, handel, miljø, helse, medisin, flyktninger, barn, kriminalitet Natur og miljø hadde seks globale kronikker av i alt 25. Medisin og helse hadde tre uttalt globale kronikker av i alt 24. Fire av 15 om økonomi tok for seg globale temaer, særlig WTO. Nærmest det globale perspektiv i drøftingen av menneskers religiøsitet var generalsekretær Lars Gule i Humanetisk forbund da han skrev om «Gud og terroristene» i Dagbladet 16/10. Norske teologer er så langt fra fraværende på kronikkplass. Men det går stort sett i professorfeider om sex (fem av i alt seks kronikker om kirkespørsmål se nedenfor). NESTE SIDE FORRIGE SIDE - START KRONIKKER OMTALT OVENFOR
TILFØYELSER OG DIALOG©
Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge
Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS. |
|