© Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru
og
Forlaget Fritt og vilt

Ved kopiering til flere enn deg selv, linking, videredistribusjon etc. ber jeg deg sende en mail med en orientering om denne bruken til
berrefjord@frittogvilt.no

Ved enhver bruk av innhold på denne siden:
1) oppgi sidens URL og
2) følg retningslinjene for videre publisering slik disse er beskrevet i
kopirett-betingelsene
(Copyleft på engelsk).

Av Per Helge Berrefjord 25. februar 2002 SIDE 6 NESTE SIDE•FORRIGE SIDE•START TILFØYELSER OG DIALOG SISTE NYTT 27/2-2002 SKOLEKRONIKKENE

Kronikkbehandlingen av SKOLEN har bredt spor og flere sidebaner: Fra laveste til høyeste trinn, om matpakker og TV-foreldre på barnetrinnet, lese- og skrivevansker på doktorgradsnivå, og selvsagt skolepolitikk. Kronikørene er foreldre, lærere, byråkrater, forskere, politikere, elever og professorer. Det ble flere feider.

En mindre en utspant seg i Dagbladet hvor en av de regelmessige, Inge Eidsvåg, ble satt på plass av professor Ola Stavseng, som påpekte Eidsvågs dyrking av lærerkarisma og misforstått motstand mot datamaskiner i klasserommet. Det tålte ikke Eidsvåg, som skrev enda en kronikk om det ikke akkurat kontroversielle i at «barna må lære mer enn å surfe». Et sterkt trafikkert spor i skoledebatten.

Den store skolefeiden i fjor ble innledet av daværende ihendehaverstatsråd Trond Giske (Aft. 19/7 ­ i serien Ap-statsråder leverer hver sin kronikk foran valget). Han skal slippe å bli tilkjent totalansvaret for manuset. Men den politiske kjerne var utvilsomt ekte Giske: «Mitt ønske er at en bred konferanse tilknyttet Bologna-prosessen legges til Trondheim i forbindelse med den internasjonale studentuka 2003 »

Etter Giskes selvlysende sorte hull meldte kompetansekronikørene seg på rekke og rad. Først ut var førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Kaare Skagen: «I statsråd Trond Giskes foredrag landet rundt står slagordene i tett kø » Skagen retter søkelyset mot lærernes oppgave og selvforståelse i en postmoderne tid ­ sandkassebestyrere uten autoritet som må forholde seg til myndighetenes nye superopplegg. I de neste rundene ble Giske glatt feid unna, og nok engang var hatobjektet den landsforviste skolereformator Gudmund Hernes.

Særlig hard mot eneforfatteren av «L-97» var historiker Jon Hustad: «Kva veit vi så om personen Gudmund Hernes? Etter eigen utsegn sleit han i barndomen med ein kraftig dysleksi, noko han hevdar gjorde norsktimane til eit slit. Vidare har han påstått at han hadde sine beste studieår i USA. I tillegg til dette er han utdanna sosiolog. Alt dette har inspirert han i arbeidet med L-97, om vi skal tru Hernes sjølv.» Hustad mente Hernes sin dyslektiske barndom er forklaringen på de dalende resultater av norskundervisningen på barnetrinnet. Og at den forhenværende professor og statsråds personlige seier etter en vanskelig oppveksttid, gjennom mestring av sosiologi på doktorgradsnivå, hadde gitt ham foreldreambisjoner på vegne av alle landets 10-åringer: «I fjor kunne dei ikkje lese, i år skal dei altså "vise respekt for demokrati, ytringsfridom og menneskeverd".»

NESTE SIDE – FORRIGE SIDE - START

KRONIKKER OMTALT OVENFOR

TILFØYELSER OG DIALOG

SISTE

NESTE SIDE – FORRIGE SIDE - START

© Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS.
BRUKEN AV DET ER GRATIS. Det kan kopieres, distribueres og/eller redigeres i henhold til betingelsene som er nedfelt i DSL (Design Science License). Norsk bearbeidelse finner du på http://www.frittogvilt.no/kopirett