©
Per Helge Berrefjord
Ved enhver bruk av
innhold på denne siden:
|
Skolen og krigenIngen globale kriser eller katastrofer er store nok til å fortrenge skolen (20 i tallet) og krigen (13) fra kronikkrepertoaret. Begge svingte seg denne høsten også høyt opp på hver sin «professorfeide». Ved nærmere ettertanke innlemmer vi professorfeiden som spesialgren i tillegg til de nevnte. «Professor» er vidt definert, men det nytter ikke å melde seg på for folk uten status. KRIGEN: Den mest klassiske professorfeiden i fjor handlet i bunn og grunn om krigen, Norge 1940-45. Nå som før med Hans Fredrik Dahl i sentrum. Han har gitt Quisling en prominent plass i bokverket «Norsk tro og tanke 1940-2000», der han var ansvarlig for utvalget av tekster fra krigsårene. Dermed var fanden løs blant de mange professorer innenfor «idéhistorien». Hvorfor måtte Qusling SÅ høyt opp på pallen? Jo, fordi professor Dahl har skrevet SÅ mye om ham i SÅ mange år. Da må Quisling også være stor. Andre professorer, som ikke hadde hatt en hånd med i redigeringen, hadde ikke fått sine helter med. De viste fingeren. Verket ble gjenstand for flengende kritikk (professor Rune Slagstad, dr. philos Hans Kolstad, hhv. Aftenposten og Dagbladet) og like heftige forsvarstaler (førsteamanuensis Eivind Tjønneland, Aftenposten). Det hele ganske underholdende. I tillegg til denne feiden var de kronikkskrivende om krigen i fjor høst opptatt av det samme? Et par kronikker i den ikke-underholdende sjangeren ville grave opp rettsoppgjøret, som de kaller det nå. «Anklagene og skammen fulgte familiene til de dømte i mange år etter krigen», skrev professor Ole Kristian Grimnes i Aftenposten 28. september. Både Dahl og Grimnes er historikere. Sistnevnte tar utgangspunkt i problemstillinger reist av en tredje historiker, Odd-Bjørn Fure (som har ligget i årelang strid med Dahl, og omsider vunnet, om hva som virkelig skjedde i Hitler-Tyskland. Noe få andre enn Dahl har reist tvil om). Fure ville ta opp de neglisjerte problemer etter krigen: NS-barna, krigsbarna, jødene og de utenlandske krigsfangene. Grimnes vrir dette til en begrunnelse for å starte et «oppgjør med [landssvik]oppgjøret». Dermed får han følge av en ny professorfaglig disiplin, representert ved sosiolog Dag Ellingsen (Aft. 5/10), forfatter av flere bøker om skjebnene til de dømte. Man skal finlese nøye mellom linjene for å finne en tråd her. Jeg tror den heter «NS». Den understrekes av at Grimnes pådrar seg nok en oppfølger: Professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet Bernt T. Oftestads «Landssvikoppgjøret med NS-prestene» (Aft. 5/11). I denne tråden henger ikke Fure, og heller ikke de danske kronikkforfatterne Kjeld Koplev (Aft. 21/9) og Uffe Drost (Aft. 14/10). En mer uttalt og synlig tråd i disse siste kronikkene om «vår» krig, er forbindelsen okkupasjonsårenes begivenheter har til dagens krigsforbrytelser. Koplev henter fram professor Nils Christies «Fangevoktere i konsentrasjonsleire» fra 1952, som handler om slike leire i Norge, med norske fangevoktere. Også Drosts kronikk handler om skjebnene til utenlandske fanger brakt til Norge av okkupasjonsmakten. Det er for sent å si at «krigen er vi ferdige med». Forøvrig har enhver Hamsun-debatt et gjenskinn av krigen. Så også de som gikk i 2001. NESTE SIDE FORRIGE SIDE - START KRONIKKER OMTALT OVENFOR
TILFØYELSER OG DIALOGNESTE SIDE FORRIGE SIDE - START ©
Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge
Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS. |
|