DEN FEMTE STATSMAKT

© Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru
og
Forlaget Fritt og vilt


Ved kopiering til flere enn deg selv, linking, videredistribusjon etc. ber jeg deg sende en mail med en orientering om denne bruken til
berrefjord@frittogvilt.no

Ved enhver bruk av innhold på denne siden:
1) oppgi sidens URL og
2) følg retningslinjene for videre publisering slik disse er beskrevet i
kopirett-betingelsene
(Copyleft på engelsk).

 

Kortversjonen:

Side 1
Dagspressen
og kronikkene.
Den femte statsmakt
= Demokratisk
institusjon og
infrastruktur uten
lovgiveres beskyttelse

Side 2
Hva er en aviskronikk?
Folkeopplysning
og/eller spaltefyll?
Forfall og dårlig
pleie på nettet.
Google gjør «susen»

Side 3
De kronikkskrivendes
hensikter
Kronikkenes innhold:
Lysende, selvlysende
og sorte hull

Side 4
11. september/
Afghanistan
Midtøsten

Side 5
Krigen
Feiden om Quisling
Gamle og nye
krigskriminelle

Side 6
Skolen
Bredt spor og mange
sidebaner
Hardt skyts mot
statsråder

Side 7
Et spøkelse fra
gymnaset

Side 8
Kulturen
E-leksikonfeiden
Innkjøpsfeiden
Styringen av landet

Side 9
Utlandet
Moldova
De globale spørsmål
Teologer om sex

Side 10
Forskningen
Aspergers syndrom
Narkotika

Side11
Mediene
Tomm Kristiansen
alias Stanley
NRKs selvbilde
og pengemas

Side 12
Mediekronikkenes
hvite flekker
Spiseforstyrrelser
NRK/TV2/Telenor =
Tuppen og Lillemor
+ Tarzan,
= snart «de tre
bukkene bruse»

Side 13
Journalismens
virkelighetsbilde
Skilsmisse for
fjerde statsmakts
buksevenner
Bomfri sone
med KOPIRETT

 

Dagspressen er i spagaten, med den ene bener på papiret og det andre på nettet. …Dagspressen er i spagaten, med det ene benet på papiret og det andre på nettet. Sentralt i det offentlige rom er aviskronikken, det redaksjonelle stebarn.

Av Per Helge Berrefjord

25. februar 2002.

SIDE 5

NESTE SIDEFORRIGE SIDESTART
TILFØYELSER OG DIALOG
SISTE NYTT 27/2-2002


Skolen og krigen

Ingen globale kriser eller katastrofer er store nok til å fortrenge skolen (20 i tallet) og krigen (13) fra kronikkrepertoaret. Begge svingte seg denne høsten også høyt opp på hver sin «professorfeide». Ved nærmere ettertanke innlemmer vi professorfeiden som spesialgren i tillegg til de nevnte. «Professor» er vidt definert, men det nytter ikke å melde seg på for folk uten status.

KRIGEN: Den mest klassiske professorfeiden i fjor handlet i bunn og grunn om krigen, Norge 1940-45. Nå som før med Hans Fredrik Dahl i sentrum. Han har gitt Quisling en prominent plass i bokverket «Norsk tro og tanke 1940-2000», der han var ansvarlig for utvalget av tekster fra krigsårene. Dermed var fanden løs blant de mange professorer innenfor «idéhistorien».

Hvorfor måtte Qusling SÅ høyt opp på pallen? Jo, fordi professor Dahl har skrevet SÅ mye om ham i SÅ mange år. Da må Quisling også være stor. Andre professorer, som ikke hadde hatt en hånd med i redigeringen, hadde ikke fått sine helter med. De viste fingeren. Verket ble gjenstand for flengende kritikk (professor Rune Slagstad, dr. philos Hans Kolstad, hhv. Aftenposten og Dagbladet) ­ og like heftige forsvarstaler (førsteamanuensis Eivind Tjønneland, Aftenposten). Det hele ganske underholdende.

I tillegg til denne feiden var de kronikkskrivende om krigen i fjor høst opptatt av det samme? Et par kronikker i den ikke-underholdende sjangeren ville grave opp rettsoppgjøret, som de kaller det nå. «Anklagene og skammen fulgte familiene til de dømte i mange år etter krigen», skrev professor Ole Kristian Grimnes i Aftenposten 28. september.

Både Dahl og Grimnes er historikere. Sistnevnte tar utgangspunkt i problemstillinger reist av en tredje historiker, Odd-Bjørn Fure (som har ligget i årelang strid med Dahl, og omsider vunnet, om hva som virkelig skjedde i Hitler-Tyskland. Noe få andre enn Dahl har reist tvil om). Fure ville ta opp de neglisjerte problemer etter krigen: NS-barna, krigsbarna, jødene og de utenlandske krigsfangene. Grimnes vrir dette til en begrunnelse for å starte et «oppgjør med [landssvik]oppgjøret». Dermed får han følge av en ny professorfaglig disiplin, representert ved sosiolog Dag Ellingsen (Aft. 5/10), forfatter av flere bøker om skjebnene til de dømte.

Man skal finlese nøye mellom linjene for å finne en tråd her. Jeg tror den heter «NS». Den understrekes av at Grimnes pådrar seg nok en oppfølger: Professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet Bernt T. Oftestads «Landssvikoppgjøret med NS-prestene» (Aft. 5/11).

I denne tråden henger ikke Fure, og heller ikke de danske kronikkforfatterne Kjeld Koplev (Aft. 21/9) og Uffe Drost (Aft. 14/10). En mer uttalt og synlig tråd i disse siste kronikkene om «vår» krig, er forbindelsen okkupasjonsårenes begivenheter har til dagens krigsforbrytelser. Koplev henter fram professor Nils Christies «Fangevoktere i konsentrasjonsleire» fra 1952, som handler om slike leire i Norge, med norske fangevoktere. Også Drosts kronikk handler om skjebnene til utenlandske fanger brakt til Norge av okkupasjonsmakten.

Det er for sent å si at «krigen er vi ferdige med».

Forøvrig har enhver Hamsun-debatt et gjenskinn av krigen. Så også de som gikk i 2001.

NESTE SIDE FORRIGE SIDE - START


KRONIKKER OMTALT OVENFOR

KRIGEN  
Den idéhistoriske revisjonismen Rune Slagstad, professor
Gjensyn med Vaihingen Kristian Ottosen, professor
Hvorfor ny analyse av krigsoppgjøret? Dag Ellingsen, sosiolog, forfatter, rådgiver i Statistisk sentralbyrå
Landssvikoppgjøret med NS-prestene Bernt T. Oftestad, professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet
Hamsun og språkkunstens gåter ARILD HAALAND, professor
Synsing og historie MAGNE SKODVIN, professor
Den annen fronts idéhistoriske forvirring Eivind Tjønneland, førsteamanuensis Nordisk institutt UiB
Bødlene - det kunne ha vært oss Kjeld Koplev ,forfatter og programmedarbeider ved Danmarks Radio
"Operasjon Asfalt" - en fortiet del av krigshistorien Uffe Drost, dansk forsker
Paa gjengrodde stier GUNNAR HELGE CARLSEN, redaktør
Striden om idéhistorien Rune Slagstad, professor
Nytt lys over det norske rettsoppgjøret? Ole Kristian Grimnes professor i historie UiO
Mistro og utanke i idéhistorien HANS KOLSTAD, dr.philos.

TILFØYELSER OG DIALOG

SISTE


NESTE SIDE FORRIGE SIDE - START

© Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS.
BRUKEN AV DET ER GRATIS. Det kan kopieres, distribueres og/eller redigeres i henhold til betingelsene som er nedfelt i DSL
(Design Science License). Norsk bearbeidelse finner du på http://www.frittogvilt.no/kopirett