|
©
Per Helge Berrefjord
Ved enhver bruk av
innhold på denne siden:
|
For hva er vel hensiktene til de som skriver aviskronikker nå til dags?Med så mange kronikker side ved side er det lett å se metatekstene utenpå konvolutten. Ofte er det i begge aviser rørende lett å lese den skrivendes egentlige anliggende. Det vanker en aha-opplevelse dersom man på egen hånd føyer til noen enkle fakta som både den skrivende og avisen har underslått. Her er noen hovedkategorier. Rekkefølgen er tilfeldig: 1. Stor sjef markerer. Statsministeren, sjefer i NRK og enkelte andre institusjoner resirkulerer sine taler og notater på kronikkplass. Gir respekt innad og utad. 2. Professor lufter hunden (publiserer). Mange om beinet (55 professorer, 59 kronikker). Fra reservebenken 12 doctores, 9 stipendiater og 23 forskere. 3. Forfatter/konsulent/lobbyist/statsråd selger sin siste bok/sine tjenester/sin oppdragsgivers politiske budskap/sitt kandidatur foran valget. Frikort for statsråder. Det hjelper å ha et «navn» og/eller en kommunikasjonsrådgiver. 4. Engasjert borger med faglig kompetanse setter skapet på plass. Skriveføre kompetanseborgere på alle områder herunder pensjonister (minst 23, hvorav 11 professorer), journalister (13), lektorer (6), skoleelever (3), forfattere (29) og skribenter. De har alle satt seg ned for å ta tyren ved hornene, og leverer som regel et originalt stykke arbeid. Her er kvoter for det meste. Ofte de beste kronikkene. 5. Skrik om offentlige bevilgninger. Kommer fra høyt og lavt. Bare statsministeren lar være. 6. Jobbsøknad. For eksempel Sigurd Allerns plutselig høye aktivitetsnivå på kronikkplass og andre steder sist høst: hans latterlige kampanje mot bruk av anonyme kilder i den politiske journalistikken, og spiddende morsomme analyse av Arbeiderpartiet samtidig som han har søkt professorstilling i Oslo etter år som forsker i en bakevje i Fredrikstad. 7. Kåre Willoch.
Lysende, selvlysende og sorte hullKronikkene kan også legges i to hauger: 1) Originalmanus og 2) de resirkulerte talene. Siste kategori kan også deles i to: Selvskrevet eller skrevet av andre. Jo lenger oppover på listen, jo mer sannsynlig er det at åndsarbeidet er resirkulert og/eller ført i pennen av andre. Enda en todeling: Debatt eller ulike former for folkeopplysning. Her svikter nettredaksjonene igjen. Det er mange flere i debattkategorien enn det som fremgår av presentasjonsformen. Man må inn i kronikken før man oppdager dialogen med andre ytringer i det offentlige rom. Svært sjelden blir man linket dit. Når man videre kan lese kronikk etter kronikk, samle dem i tematiske bunker, fylle på med andre kilder fra nettet og så spørre hva budskapet faktisk er: Hva bringes til torgs? Da kan vi stokke bunken enda en gang og legge den i tre hauger. Før det første har vi de lysende kronikkforfattere. Rett på sak, spennende, ofte med selve adelsmerket: «nytrukket» materiale. Andre kategori er de selvlysende. Det mangler gjerne ikke på informasjon, tvert imot! Men det vi leser er forfatterens pleie av seg selv. Lite nytt. Til slutt kommer de sorte hull. Det er tomt for ny viten, og man undres hva kronikkens innholdsmessige siktemål i det hele tatt er. I denne siste kategori kommer forfatterne som vil fortelle oss hvor flinke de er, hvor riktige de er, uten å levere annet enn en helt vanlig søndagspreken. Med andre ord: Kåre Willoch. NESTE SIDE FORRIGE SIDE - START TILFØYELSER OG DIALOG©
Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge
Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS. |
|