DEN FEMTE STATSMAKT

© Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru
og
Forlaget Fritt og vilt


Ved kopiering til flere enn deg selv, linking, videredistribusjon etc. ber jeg deg sende en mail med en orientering om denne bruken til
berrefjord@frittogvilt.no

Ved enhver bruk av innhold på denne siden:
1) oppgi sidens URL og
2) følg retningslinjene for videre publisering slik disse er beskrevet i
kopirett-betingelsene
(Copyleft på engelsk).

 

Kortversjonen:

Side 1
Dagspressen
og kronikkene.
Den femte statsmakt
= Demokratisk
institusjon og
infrastruktur uten
lovgiveres beskyttelse

Side 2
Hva er en aviskronikk?
Folkeopplysning
og/eller spaltefyll?
Forfall og dårlig
pleie på nettet.
Google gjør «susen»

Side 3
De kronikkskrivendes
hensikter
Kronikkenes innhold:
Lysende, selvlysende
og sorte hull

Side 4
11. september/
Afghanistan
Midtøsten

Side 5
Krigen
Feiden om Quisling
Gamle og nye
krigskriminelle

Side 6
Skolen
Bredt spor og mange
sidebaner
Hardt skyts mot
statsråder

Side 7
Et spøkelse fra
gymnaset

Side 8
Kulturen
E-leksikonfeiden
Innkjøpsfeiden
Styringen av landet

Side 9
Utlandet
Moldova
De globale spørsmål
Teologer om sex

Side 10
Forskningen
Aspergers syndrom
Narkotika

Side11
Mediene
Tomm Kristiansen
alias Stanley
NRKs selvbilde
og pengemas

Side 12
Mediekronikkenes
hvite flekker
Spiseforstyrrelser
NRK/TV2/Telenor =
Tuppen og Lillemor
+ Tarzan,
= snart «de tre
bukkene bruse»

Side 13
Journalismens
virkelighetsbilde
Skilsmisse for
fjerde statsmakts
buksevenner
Bomfri sone
med KOPIRETT

 

Dagspressen er i spagaten, med den ene bener på papiret og det andre på nettet. …Dagspressen er i spagaten, med det ene benet på papiret og det andre på nettet. Sentralt i det offentlige rom er aviskronikken, det redaksjonelle stebarn.

Av Per Helge Berrefjord

25. februar 2002.

SIDE 3

NESTE SIDEFORRIGE SIDESTART
TILFØYELSER OG DIALOG
SISTE NYTT 27/2-2002


For hva er vel hensiktene til de som skriver aviskronikker nå til dags?

Med så mange kronikker side ved side er det lett å se metatekstene utenpå konvolutten. Ofte er det i begge aviser rørende lett å lese den skrivendes egentlige anliggende. Det vanker en aha-opplevelse dersom man på egen hånd føyer til noen enkle fakta som både den skrivende og avisen har underslått. Her er noen hovedkategorier. Rekkefølgen er tilfeldig:

1. Stor sjef markerer.

Statsministeren, sjefer i NRK og enkelte andre institusjoner resirkulerer sine taler og notater på kronikkplass. Gir respekt innad og utad.

2. Professor lufter hunden (publiserer).

Mange om beinet (55 professorer, 59 kronikker). Fra reservebenken 12 doctores, 9 stipendiater og 23 forskere.

3. Forfatter/konsulent/lobbyist/statsråd selger sin siste bok/sine tjenester/sin oppdragsgivers politiske budskap/sitt kandidatur foran valget.

Frikort for statsråder. Det hjelper å ha et «navn» og/eller en kommunikasjonsrådgiver.

4. Engasjert borger med faglig kompetanse setter skapet på plass.

Skriveføre kompetanseborgere på alle områder ­ herunder pensjonister (minst 23, hvorav 11 professorer), journalister (13), lektorer (6), skoleelever (3), forfattere (29) og skribenter. De har alle satt seg ned for å ta tyren ved hornene, og leverer som regel et originalt stykke arbeid. Her er kvoter for det meste. Ofte de beste kronikkene.

5. Skrik om offentlige bevilgninger.

Kommer fra høyt og lavt. Bare statsministeren lar være.

6. Jobbsøknad.

For eksempel Sigurd Allerns plutselig høye aktivitetsnivå på kronikkplass og andre steder sist høst: hans latterlige kampanje mot bruk av anonyme kilder i den politiske journalistikken, og spiddende morsomme analyse av Arbeiderpartiet ­ samtidig som han har søkt professorstilling i Oslo etter år som forsker i en bakevje i Fredrikstad.

7. Kåre Willoch.

Lysende, selvlysende og sorte hull

Kronikkene kan også legges i to hauger: 1) Originalmanus og 2) de resirkulerte talene. Siste kategori kan også deles i to: Selvskrevet eller skrevet av andre. Jo lenger oppover på listen, jo mer sannsynlig er det at åndsarbeidet er resirkulert og/eller ført i pennen av andre.

Enda en todeling: Debatt eller ulike former for folkeopplysning. Her svikter nettredaksjonene igjen. Det er mange flere i debattkategorien enn det som fremgår av presentasjonsformen. Man må inn i kronikken før man oppdager dialogen med andre ytringer i det offentlige rom. Svært sjelden blir man linket dit.

Når man videre kan lese kronikk etter kronikk, samle dem i tematiske bunker, fylle på med andre kilder fra nettet og så spørre hva budskapet faktisk er: Hva bringes til torgs? Da kan vi stokke bunken enda en gang og legge den i tre hauger.

Før det første har vi de lysende kronikkforfattere. Rett på sak, spennende, ofte med selve adelsmerket: «nytrukket» materiale.

Andre kategori er de selvlysende. Det mangler gjerne ikke på informasjon, tvert imot! Men det vi leser er forfatterens pleie av seg selv. Lite nytt.

Til slutt kommer de sorte hull. Det er tomt for ny viten, og man undres hva kronikkens innholdsmessige siktemål i det hele tatt er. I denne siste kategori kommer forfatterne som vil fortelle oss hvor flinke de er, hvor riktige de er, uten å levere annet enn en helt vanlig søndagspreken. Med andre ord: Kåre Willoch.

NESTE SIDE FORRIGE SIDE - START


TILFØYELSER OG DIALOG

SISTE


© Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS.
BRUKEN AV DET ER GRATIS. Det kan kopieres, distribueres og/eller redigeres i henhold til betingelsene som er nedfelt i DSL (Design Science License). Norsk bearbeidelse finner du på http://www.frittogvilt.no/kopirett