© Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru
og
Forlaget Fritt og vilt

Ved kopiering til flere enn deg selv, linking, videredistribusjon etc. ber jeg deg sende en mail med en orientering om denne bruken til
berrefjord@frittogvilt.no

Ved enhver bruk av innhold på denne siden:
1) oppgi sidens URL og
2) følg retningslinjene for videre publisering slik disse er beskrevet i
kopirett-betingelsene
(Copyleft på engelsk).

Av Per Helge Berrefjord 25. februar 2002. SIDE 2 NESTE SIDE • FORRIGE SIDE • START TILFØYELSER OG DIALOG SISTE NYTT 27/2-2002

Hva er en aviskronikk?

På Aftenpostens nettsted får vi vite hvor mange ord disse tekstene som kalles kronikk inneholder ­ som regel 12-1300. Nyttig å vite for en som selv vil skrive, men for oss som leser? Og nøyaktig antall ord ­ på hver eneste kronikk? Er det for å henge ut dem som har breiet seg mer enn normalt?

La oss heller se på hensiktene bak den tradisjonelle aviskronikk. Det formål som først dukker opp i synsfeltet er det samfunnsmessige, den ideelle hensikt ­ for alle parter. Aviskronikken er et bidrag i folkeopplysningen, den tyngste form for innlegg i den samfunnsbyggende og demokratifremmende allmenne debatt. Det er den mest fornemme bruken av det offentlige rom til felleskapets beste, tenker man gjerne om kronikkstoffet. Men aktørene bak produktet (anno 2002) har så langt fra sammenfallende interesser.

For selve organet, det vil i våre dager si mediekonsernet bak avisen og den profittstyrte redaktøren, er kronikken billig spaltefyll. Honorarene er lavere nå enn for fem, seks år siden. Sjangeren hegner først og fremst om de større avisenes image som samfunnsstøtte og kulturbærer. Derfor må kompetanseborgeren slippes til nå og da. Men aller helst imøtekommes venner og bekjente ­ og «navnene», det vil si statsministre, NRK-folk og professorene! Noen lesermagnet er ikke kronikkene. Heller ikke lenger så obligatorisk innenfor dagsavisformatet som den var i den fjerde statsmakts tid.

Bunken med bidrag er stor. Den har derfor en intern plusside for redaktøren, som kan sette den mest mislikte og/eller skrivetrøtte og/eller minst produktive blant medarbeiderne på uriasposten. I sitt lønnkammer får kronikkredaktøren bakse med de skriveglade der ute alene.

At sjangeren har forfalt, er tydelig å se i nettutgaven. Nevnt er Aftenpostens underlige praksis med å oppgi antall ord for hver eneste kronikk i oversikten. Men hvem forfatteren er ­ ofte den vesentligste pekepinn om innholdets karakter ­ får vi ikke vite! En introside til kronikkene, der vi får servert siste halvårs produksjon bakover, er fint. Det har Aftenposten. Men ingen har giddet å tilpasse de få linjene øverst i avisutgaven slik at de står på egne ben i nettutgavens format.

Aftenposten serverer oss de første linjene i selve teksten, og er dermed bedre enn Dagbladets oversikt, som er langt mer tungrodd. Hos Dagbladet kan du åpne bare en måned av gangen, og da får du ikke se annet enn tittel og forfatter.

Med dagens måte å skrive tittler på sier listen lite om innholdet i kronikkene: «Som møll mot lyset», «En ny revolusjon», «Lydløs presentasjon», «Nålen i høystakken» og «Hva pokker skal vi gjøre?».

«Saken mot Gigi», «Ære være parasittene» og «Eksport av ryggsmerter» er også ­ som vårt siste sitat: «Mest for de innvidde?».

For begge avisers vedkommende fungerer veien via Google bedre. Hva har de sølt bort sine nettmillioner på?

Dagsavisenes nettredaksjoner kommer ikke til å finne en form på kronikkstoffet som er liv laga før det forsvinner ut av hendene deres. I den dype omstillingen som rotasjonspressenes oppdragsgivere nå er inne i, ligger kronikken lagelig til for hugg. Den blir lest av for få. Når fullversjonen forsvinner fra papiret forsvinner også mange av drivkreftene som får dette stoffet fram.

NESTE SIDE – FORRIGE SIDE - START

TILFØYELSER OG DIALOG

SISTE … Google er best via avansert søk. Da finner du utrolig fort det du leter etter. Hvis du setter uttrykket du er sikker på mellom hermetegn – "dine søkeord" – i det ordinære søkefeltet, og innskrenker til det land, språk eller domene (f.eks. aftenposten.no) du vil lete i, går det raskere enn med Aftenpostens egen søkemotor.

… lavere honorarer. Midt på 90-tallet var utbetalingen for en kronikk i Aftenposten kr. 5.000. Sommeren 2000 var den gått ned til 3.000 kroner.

… uriasposten. Her skriver jeg utifra egen erfaring. Som kronikør i gruppe tre og fire (se neste side) – forfatter med ny bok / kompetanseborger – ble det til slutt en kronikk på trykk i Aftenposten. Men de hadde rotet bort den riktige versjonen, strøket setningen om at jeg hadde skrevet bok og slengt på en helt uspiselig tittel. Mer om historien i høyre stolpe HER.

© Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS.
BRUKEN AV DET ER GRATIS. Det kan kopieres, distribueres og/eller redigeres i henhold til betingelsene som er nedfelt i DSL (Design Science License). Norsk bearbeidelse finner du på http://www.frittogvilt.no/kopirett