© Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru
og
Forlaget Fritt og vilt

Ved kopiering til flere enn deg selv, linking, videredistribusjon etc. ber jeg deg sende en mail med en orientering om denne bruken til
berrefjord@frittogvilt.no

Ved enhver bruk av innhold på denne siden:
1) oppgi sidens URL og
2) følg retningslinjene for videre publisering slik disse er beskrevet i
kopirett-betingelsene
(Copyleft på engelsk).

Av Per Helge Berrefjord 25. februar 2002. SIDE 10 NESTE SIDE•FORRIGE SIDE•START TILFØYELSER OG DIALOG SISTE NYTT 27/2-2002

Forskningen

Blant kronikkforfatterne hadde 23 tittelen forsker. Plusser vi på professorer, stipendiater, doktograder og slikt viser det seg at en overveiende del av kronikkene skrives av nåværende og tidligere forskere. Knapt noen lar seg kategorisere med den ene hensikt: «Nytt fra forskningens verden». Det går i arrangementsomtaler, prosjektreklame, penginnsamling og gratulasjoner. Mange benytter dog anledningen til å skrive folkeopplysende.

I det minste ett fagfelt vartet også opp med fortellinger om nybrottsarbeid: Hjerneforskningen. Det nye er Aspergers syndrom.

I en 70-årstale til professor Jan K.S. Jansen (Aft. 3/7) skriver to av hans institutts forskere, Per Andersen og Joel Glover detaljert om hva forskningen nå vet om hjernens utvikling og beskaffenhet. Gledelige gjennombrudd i forskningen muliggjør tidligere og mer nøyaktig diagnose av utviklingsfeil for de som lider av «bestemte former for dysleksi, autisme og schizofreni».

Innenfor dette feltet ligger den relativt nye diagnosen Aspergers syndrom (DSM-IV 1994). Andersen/Glover nevner den ikke konkret. Det gjør til gjengjeld professor Svein Olav Kolset i Dagbladet 19/11. Han forteller at det var det filmen «Rain Man» som vekket det store publikums interesse for de tilstander som kalles autisme. Aspergers syndrom er en mildere variant, som rammet barnet til Hollywood-produsent Jonathan Shestack og hans kone Portia Iversen. Gjennom deres initiativ midt på 90-tallet er det stablet store summer på bena til et forskningsprogram i regi av University of California. Kolstad trekker fram nyheter herfra.

Men heller ikke han kommer helt i mål med oppdateringen av stoffet. Den får vi i Wireds desemberutgave 2001. Det viser seg at nettopp i California, ja nærmere bestemt i «Silicon Valley», datanerdenes dal, har det skjedd en eksplosjonsartet økning i antallet barn med Asperger. Grunnen til at Kolstad ikke nevner det kan være at spekulasjonene går høyt om hvorfor akkurat her, og ikke alle med vitenskapelig tittel er enige.

Uansett: Wireds tittel på stoffet – «The Geek Syndrome» – mer enn antyder hva som er den mest utbredte teori. Området har trolig verdens største ansamling av mattegenier. Mange av dem med lite utviklede sosiale antenner, et av kjennetegnene ved Aspergers syndrom. Her finner de arbeid, anerkjennelse og høye løninger, her finner de likesinede av det annet kjønn, her får de barn – med Aspergers syndrom.

At området er et av de mest tungmetall-forurensede i verden spøker også blant mulige årsaksfaktorer, sammen med kostholdet. I øyeblikket er det likevel ingen tvil om at genene er mest i skuddlinjen.

Narkotika

Siden 60-tallet har temaet narkotika - det vil si narkotikaproblemet – hatt sin faste kvote blant kronikkene. I våre dager mer og mer edruelig, fra den pragmatiske synsvinkel. En lysende oppsummering av hvor saken står, i klart og enkelt språk, leverte Jan Bojer Vindheim i Dagbladet 6/11.

Vindheim legger inn noen potente politiske perspektiver: «Framveksten av dagens globale forbudspolitikk kan sees på som en side av Vestens kulturelle imperialisme. Det globale mangfold av lokale ruskulturer er søkt erstattet av en global alkoholkultur.» Imperialisme har tross alt – til alle tider – handlet mest om gods og gull, senere penger.

Vindheim påpeker at alkoholen synes å være på vikende front i «markedet», særlig i vesten, og at inntektene fra de andre rusmidlene går rett i lomma på vestens fiender. Her ligger trolig kimen til større endringer i «narkotikalandskapet» om ikke særlig lenge.

De fleste narkotikakronikker i dag er imidlertid mindre opptatt av internasjonale perspektiver, pengene og lovgivningen. Vi har så mange skriveføre med nærkontakt til problemenes menneskelige konsekvenser at det er disse det nå oftest handler om. «Hvorfor har ikke Norge kommet lenger i behandlingen av narkomane? Spørsmålet melder seg i kjølvannet av sjokkerende avisoppslag om den fysiske og psykiske elendighet blant narkotikamisbrukere.» skriver en pårørende til en narkoman, Tor Skjånes – tidligere leder av konsulentfirmaet Asplan (Aft. 9/10).

To professorer ved Det juridiske fakultet i Oslo, Nils Christie og Aslak Syse, er også mer opptatt av behandlingstemaet enn straff i «Rusmiddelbruk og nødvendig helsehjelp» (Aft. 13/11).

NESTE SIDE – FORRIGE SIDE - START

KRONIKKER OMTALT OVENFOR

• Innsikt i hjernens utvikling, Per Andersen og Joel Glover, forskere ved Fysiologisk institut UiO
• Hollywood og autisme, Svein Olav Kolset, professor
• Wireds desemberutgave 2001.
• Skritt mot en ny narkotikapolitikk, Jan Bojer Vindheim
• Narkotikabekjempelse på stedet hvil, Tor Skjånes, tidligere leder av konsulentfirmaet Asplan
• Rusmiddelbruk og nødvendig helsehjelp, Nils Christie og Aslak Syse, professorer ved Det juridiske fakultet i Oslo

TILFØYELSER OG DIALOG

SISTE

© Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS.
BRUKEN AV DET ER GRATIS. Det kan kopieres, distribueres og/eller redigeres i henhold til betingelsene som er nedfelt i DSL (Design Science License). Norsk bearbeidelse finner du på http://www.frittogvilt.no/kopirett