© Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru
og
Forlaget Fritt og vilt

Ved kopiering til flere enn deg selv, linking, videredistribusjon etc. ber jeg deg sende en mail med en orientering om denne bruken til
berrefjord@frittogvilt.no

Ved enhver bruk av innhold på denne siden:
1) oppgi sidens URL og
2) følg retningslinjene for videre publisering slik disse er beskrevet i
kopirett-betingelsene
(Copyleft på engelsk).

Hele essayet i utskriftsversjon

Aviskronikken er, slik den serveres i dag på papir og på nett, en nøkkel til å forstå en revnende fjerde statsmakt.

Pressen, og journalismen med den, har i politisk forstand allerede tapt det offentlige rom. Det er best på nettet!

Det viser aviskronikkene.

Takk til Aftenposten og Dagbladet, som gjorde det mulig å samle inn alle kronikkene deres helt siden sommeren ­ juli, august, september, oktober, november og desember ­ rett ut på egen skriver. En flod av innsikt i mange temaer, flere av dem er ellers aldri å se på trykk i avisene. I denne formen gir de en god oversikt over hva som har vært framme i det offentlige rom. Man ser også at enveisformatene, som dagpressen lemper ufordøyd ut i toveismediet, er dømt til å tape. Leser du videre vil du få vite hvorfor.

Den femte statsmakt

For det nye nettbaserte toveis offentlige rom har disse 329 kronikkene, presentert på to avisers nettsteder i løpet av et halvt år, spennende perspektiver. At man i dag kan bruke nettet til å finne ut hva sentrale fagfolk og samfunnsaktører har i hodet, øker temperaturen i det offentlige rom:

• For det første er det totale innhold i dette rom lettere å destillere (finne fram i og få oversikt ved hjelp av for eksempel Google).
• For det andre lar destillatene seg lett eksponere ut igjen i det samme rom. Nettstedet hvor stoffet finnes kan være åpent for dialog, eller man publiserer bidrag på eget nettsted og på denne måten inngår i nye destilater.

Og som vi vet; jo flere runder i apparatet, jo bedre vare.

At denne typen bearbeiding av informasjon foreløpig er en hjemmeindustri, og vanskelig å få øye på via dagens store på nettet; portaler og avisnettsteder, betyr ikke at varen ikke finnes. Den femte statsmakt er til forskjell fra den fjerde tuftet på en-til-en, en-til-mange og mange-til-mange-kommunikasjon, og er ofte en blanding av disse. Videre har og får vi en rekke spennende verktøy for å destilere råvaren; selve det innholdsmessige, på vesensforskjellige måter fra de vi brukte i den analoge informasjons tidsalder.

Den er der allerede, den femte statsmakt! Du er en del av den hver gang du har gjort et funn med søkeverktøyet Google og/eller sendt en mail til en eller flere om noe du er opptatt av. Det er dette gryende toveis offentlige rom lovgivende myndighet må verne om i årene som kommer, mot røverbaroner og teknologisk svikt.

Dette er «Den femte statsmakt» – en institusjon og en infrastruktur som ennå ikke finnes i de lovgivendes bevisshet. Den er like viktig for en demokratisk fremtid som det frie trykte ord og typografenes tjenester var for hundre år siden.

NESTE SIDE

TILFØYELSER OG DIALOG

...journalismen er et faguttrykk, et 60/70-tallsbegrep fra den mediekritiske debatten den gang. Da mest benyttet om vestlige nyhetsredaksjoners måte å fortolke og rapportere nyheter «utenfra» – fra den store verden og U-landene i særdeleshet. Generelt kan vi nå definere journalismen som et snevert og stereotypt tenkesett blant fast ansatte medarbeidere i nyhetsindustri og underholdningsmedier. Ja egentlig er den et redskap i selve sammensmeltningen av disse sjangre, til den profittorienterte, kommersielle presse. Det er ikke sjelden å se tusen reportere herfra på ett sted, mens antallet journalister i den samme industri i dag er på vei ned!

• Debattartikkel 5/3 2002 som belyser journalismen
• Om journalismen i «Den fente statsmakt»

...aviskronikkene omtalt i dette essay er hentet fra Aftenposten og Dagbladets nettsteder. Det finnes i dag ingen andre aviser som
A) betaler for en fast, innsendt kronikk pr. dag (Dagbladet kr. 1.500 Aftenposten kr. 3.000) og
B) legger alle ut på nettet, og lar dem bli liggende.
Det er nettopp denne kombinasjonen av betalt, innsendt stoff og varig tilgjengelighet på nettet som er grunnlag for omtalen her.

Noen eksempler på praksis i andre riksaviser:

• Dagens Nærlingsliv betaler ikke for det de kaller "debattinnlegg". De mest kronikklignende sakene er skrevet av faste bidragsytere. Ikke noe av dette legges på nettet.
• Verdens Gang legger ikke ut kronikkstoff på nettet. Siden som har de mest kronikklignende innsendte bidrag heter forøvrig «innlegg».
• Nationen har kronikker i papirutgaven, men disse legges ikke ut på nettet. Nationen betaler 1000 kroner i honorar for kronikker som kommer på trykk.
• Dagsavisen legger ut debattinnlegg på nettet, to til fire pr. dag, deriblant kronikklignende manuskripter. De siste 50 er tilgjengelig i stolpen til høyre for selve innlegget, men vises kun med tittel.

SISTE

© Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS.
BRUKEN AV DET ER GRATIS. Det kan kopieres, distribueres og/eller redigeres i henhold til betingelsene som er nedfelt i DSL (Design Science License). Norsk bearbeidelse finner du på http://www.frittogvilt.no/kopirett