© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling

DIALOG: Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 4 del 7",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.

IKKE sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:
femte@vitex.no

Nesten tekst-TV

Selv om Nettavisen og dens like kun distribueres via nettet – og dermed bare indirekte bidrar til papirforbruket i verden – er det redaksjonelle grep helt tradisjonell nyhetsformidling i telegramstil. Hadde tekst-TV hatt større redaksjonelle ressurser, ville den innholdsmessige forskjellen mellom de to distribusjonsformene vært helt ubetydelig. I dag er begge en slags «skriftlig radio».

Sett fra leserens side er det imidlertid forskjeller. Tekst-TV kan man studere så lenge man vil uten at tellerskrittene går. Det er også enklere å bruke, og sidene blir oppdatert automatisk mens du ser på. Dette nyhetsmediet har derfor noen fortrinn sett fra de tusen hjem. Men tekst-TV er enveis, og mangler derfor dybde sammenlignet med mediene på nettet. For den som surfer gratis har nettavisene klare fordeler. De byr på en mer leservennlig og tradisjonell presentasjon, og de gir muligheten – riktig nok i varierende grad – til å lete fram stoff fra tidligere nyhetsdøgn.

Den journalistiske nytenkning kan være mangelfull, men likevel er «nettavisene», alle sett under ett, en viktig førstegenerasjon i utviklingen mot den femte statsmakts nettsteder. Først og fremst er kostnadene ved å holde seg oppdatert via disse dramatisk redusert i forhold til tidligere. Og det til tross for at det nå kan skje gjennom et enormt mye større tilfang av nasjonale og utenlandske redaksjonelle kilder. Dette vil den vitebegjærlige selvsagt vite å utnytte. Temperaturen i satsdunken har steget så det allerede kan merkes.

Når vi skal forsøke å beskrive innhold og tilretteleggelse av journalistikk på nettet, er denne typen nettsteder derfor en passende start. Enkelte universelle retningslinjer gjelder, prinsipper som det var enkelt å analysere seg fram til alt fem år tilbake, da nettleseren Mosaic dannet basis for den første generasjonen nettsteder. Det er trivielle observasjoner folk med redaksjonell erfaring ikke vil ha problemer med å foreta straks de ser mediet på nært hold. Spørsmålet som må besvares er: Hva gir oversiktlighet såvel på den enkelte side som i nettstedet som helhet?

Nettsted-design er et spesialtema med flere dype undertemaer, som krever en detaljert faglig behandling for at den skal ha noen praktisk verdi. Litteraturen og debatten om dette er derfor allerede omfattende. Her, hvor det er de overordnede mediefaglige og -politiske spørsmål som er hovedtema, kan jeg følgelig begrense meg til noen enkle prinsipper for å skape oversiktlighet på nettstedet.

NESTE SIDE – FORRIGE SIDE - INNHOLD