© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling

DIALOG: Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 4 del 2",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.

IKKE sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:
femte@vitex.no

Modellmakt

Kort definert er den femte statsmakt politisk påvirkning gjennom samarbeidsmedienes offentlige rom. Den er den fokusering på samfunnsrelevante temaer som skjer på nettstedene. Når denne fokusering treffer og påvirker de poliske beslutningsprosessene, er det den femte statsmakt som utøver sin innflytelse. Noen vil kanskje si at det fortsatt er den fjerde statsmakt som er i arbeid. Da har de ikke oppfattet hvor grunnleggende forskjellig man blir nødt til å kommunisere på nettet, i toveismediet, i forhold til dagens enveis massemedier. Hvor grunnleggende forskjellige aktørene i de to institusjoner kommer til å være – på institusjonsnivå.

Hva som behøves for å drive temaer framover i dette rom, slik at de blir politisk viktige saker, og slik at de faktiske statsmakter blir nødt til å lytte og fatte beslutninger, kan sammenfattes i ett begrep: Modellmakt. Det er et begrep jeg i all beskjedenhet fant opp for noen år siden. Det skal beskrive kombinasjonen av på den ene side det rent mentale arbeid som journalister og andre på den offentlige arena utfører ­ de «gamle» ferdighetene – og på den annen side den nye, mer instrumentelle, teknologiske innsikt som må tilføres når man har digitale verktøy og internettet til disposisjon i dette arbeidet.

Begrepet ligner på sin navnetvilling innen samfunnsfagene. Her, i denne boken, betyr det en kombinasjon av det jeg vil kalle

A) «skarp» kompetanse – på en rekke hovedsakelig humanistiske og samfunnsorienterte felt, som hittil i liten grad er koblet sammen, og

B) «skarp» teknologi – som vi har sett lite til ennå. Det handler om verktøy til støtte for A. De har knapt nådd utviklingsstadiet.

Journalisten må, enkelt sagt, legge sitt metaperspektiv «inn på data». Modellmaktens viktigste prinsipp – ergo også den femte statsmakts nettsteders viktigste oppgave – er å understøtte den enkelte samfunnsborgers egen bruk av informasjonsteknologi. Nettredaksjonene må minst være fullt på høyde med sine glupeste publikummere, både i forståelsesnivå og innen teknologi. Hvis disse «krevende kunder» ikke får tilførsel av den type informasjon de etterspør, vil de finne den andre steder – og kanskje tilby en tjeneste selv som gjør den jobben nettredaksjonen skulle gjøre bedre. Vi har nådd en tidsalder der hver eneste person som kan koble seg opp mot nettet i prinsippet har tilgang til de samme kildene som enhver annen – inklusive journalistene.

Nettredaksjonens modellmakt henter sin styrke fra

Dette er en dialog man blir nødt til å føre «her og nå», som i en «telefon» (konferansetelefon) – ikke i en fjern, regissert enetale i enveismediene. Det haster med å komme i gang. Vi er allerede i toveismedienes tidsalder. Den opplyste dialog i enveismedienes offentlige rom er brutt sammen. Enveismediene selger ikke lenger annet enn konsumvare. De tilbyr ferdigdefinerte sjangere – ikke den utforskende dialog og den politiske prosess vi som demokratisk samfunn er nødt til å ha.

Hvem skal erstatte Dagsrevyen, Aftenposten og Dagbladets førstesider, kronikker og debattsider?

Snart blir det den enkeltes enkle valg fra dag til dag å komponere sitt eget vindu mot verden. Alle kan også selv bidra til utviklingen av kunnskapstilfanget i det virtuelle offentlige rom, dersom de har noe nytt og originalt å melde fra om.

NESTE SIDE – FORRIGE SIDE - INNHOLD