DEN FEMTE STATSMAKT

© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling


DIALOG: Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 3 del 22",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.

IKKE sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:

femte@vitex.no

 

INTERNETTET
Kapittel. 3 - del 22

Gode hensikter

Så er den da iallfall nevnt, den Store Bukken Bruse. Småbukkene springer overalt i utredningen. Noen – av typen formuleringsgrums i paragrafene – anbefales det av og til slakt av. Da er utvalget oftest delt. Når utvalget er enig, dreier det seg bare om å flytte på en paragraf, fra én lov eller forskrift til en annen. Det er særlig Teleloven og Kringkastingsloven som avstemmes mot hverandre.

Utrederne er også innom en lang rekke andre aktuelle «grenseflater»: Straffeloven, konkurranseloven, film- og videogramloven, eierskapsloven, opphavsrettslovgivningen med mer. Mange sider er viet anliggender av typen «like muligheter for å delta i informasjonssamfunnet», de såkalte overordnede målsettinger – obligatoriske øvelser i all departemental prosa siden 70-tallet. Disse formuleringene opptrer i flokk også i NOU 1999:26. Hele tiden anbefales «Ja takk, begge deler». Alle tjenester og tilbud skal skaffes til veie og nå alle innbyggere overalt. Men de viktigere prinsipielle spørsmål knytter seg til dypere, langsiktige kvaliteter ved det mediebildet som nå tar form. Dem er det vanskelig å få øye på i publikasjonen, og man kommer i tanker om at også Konvergensutvalgets medlemmer har hatt sine skjulte agendaer.

Et av disse overordnede og helt avgjørende spørsmål er hvordan vi skal bygge infrastruktur som tilbyr lik kapasitet (båndbredde) i alle retninger, slik at det i realiteten blir mulig for alle å være seriøse innholdsleverandører uten at det koster allverden. Dette er et rent teknologisk valg vi har nå, et valg som er fritt for begrensninger av tradisjonell art. Om en generasjon eller så vil det være kapasitet i overflod. Men tar vi feil kurs nå, risikerer vi da å sitte med en infrastruktur der noen få kan bombardere innbyggerne med bredbåndsinnhold, mens innbyggerne selv bare kan gi fra seg noen små bestillingspip.

Et par utropstegn

I dagens informasjonssamfunn er det heldigvis ikke nødvendig å gjengi utvalgets tekst nærmere og mer konkret. Konvergens, NOU 1999:26 kan den interesserte hente på internett. For debattens skyld vil jeg likevel sette utropstegn ved et par avsnitt.

NESTE SIDEFORRIGE SIDE - INNHOLD

NESTE SIDE
FORRIGE SIDE

INNHOLD

Henvisninger på
denne side:

NRK og Telenor

Pressen leser ikke lenger NOU'er. I alle fall ikke særlig grundig. Ingen oppdaget konvergensutvalgets forsøk på korridorpolitisk sammenslåing av de to statsselskapene. Flere måneder etter publiseringen av Konvergensutvalgets utredning, utpå nyåret 2000, rykket Jon Bing ut med direkte forslag om å slå sammen Telenor og NRK. Noe Aftenposten slo opp som en nyhet.

Bredbåndsbesvergelser
fra e-minister

... Ikke med et ord (i eMinisterens forord) stilles det krav til begrepets innhold, ei heller til hvilke KONKRETE mediepolitiske mål som skal innfris gjennom planen....
Den offentlige oppskrift er likevel enkel:
Som krevende kunde må offentlige etater stille følgende krav til sine bredbåndsleverandører:
10 Mb/sek begge veier takk!