© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling

DIALOG: Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 3 del 21",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.

IKKE sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:
femte@vitex.no

Byråkratiets Berlin-mur

Hovedproblemet de siste 20 år, og bakgrunnen for både tåken og tidstyveriet, er de mange departementale byråkrater som tror de vet og kan alt fra før. De har føyset bort alle utredninger og anbefalinger med digitaliseringens konskvenser som tema. Framfor å sette seg inn i begrepene og kjøre spørsmålene rundt et digitalt informasjonssamfunn oppover i hierakiet, har de travle kontormenneskene bagatellisert temaet og henvist det til unyttige repetisjonsøvelser i korridorene.

– Uforståelige utspill, er karakteristikken i ettertid (høsten 1999) fra en av de mest sentrale og mektige byråkratene i finansdepartementet på 80-tallet, om det han på den tiden fikk i hendene fra Datapolitisk Råd. Regjeringen oppnevnte rådet i 1984. Det ba selv om å bli nedlagt etter seks års virke for døve ører på det politiske og byråkratiske toppnivå. Et av medlemmene var Jon Bing, senere også selvskrevent medlem i Konvergensutvalget.

Konvergensutvalgets utredning tar for seg mange sider ved omstillingen til den digitale totalkanal. Men når vi ser nærmere på innholdet er det likevel svært små samfunnsmessige steiner utvalget våger å be om blir flyttet – i denne omgang.

«På lengre sikt bør alt regelverk som vedrører IKT-sektoren samles i én lov», sier utvalget, som likevel nøyer seg med mindre justeringer. Her finnes mange små bukker Bruse. Men de større ser vi knapt omrisset av.

Mellomste bukken

Den nest største bukken heter EU. Utredningen sier det ikke rett ut, men vi skjønner det likevel: Det eneste norske myndigheter har å gjøre, er å sørge for innspill til de organer som styrer med dette i EU. Det er nemlig de som kommer til å ha kontroll med de norske rammebetingelser uansett, mener utvalget. Forbeholdet ligger i om EUs reguleringsforsøk i det hele tatt får noen betydning. Problemet er i så fall at ingen offentlige myndigheter har innflytelse.

Største bukken

Den største bukken heter Globaliseringen. Den vier utvalget en fotnote på side 176 (av i alt 186 sider):

«Utvalget har bl.a. valgt å avgrense seg fra å ta opp spørsmål knyttet til virkninger for myndighetene som følge av globaliseringsprosessen. Internasjonale forpliktelser reduserer Norges formelle handlingsrom, mens det faktum at mange IK-tjenester distribueres internasjonalt i mange tilfeller kan redusere det reelle handlingsrommet for myndighetene.»

Datapolitisk råd

Forfatteren var i ca. fire år engasjert som sekretær for Datapolitisk råd. Her et av utspillene i de mest aktive årene, før man innså det fåfengte i oppdraget.

NESTE SIDE – FORRIGE SIDE - INNHOLD