DEN FEMTE STATSMAKT

© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når.
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling


DIALOG: Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 2 del 5",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.

IKKE sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:

femte@vitex.no

JOURNALISTIKK
Kapittel. 2 - del 5

Politi og presse

Selvsagt er det store forskjeller mellom politi og presse. Den viktigste er vel at politiinstitusjonen er nesten like gammel som sivilisasjonen selv. Derfor er politiets overgrep mot borgere og samfunnsmessige raseringsmetoder velkjente. Til gjengjeld er etaten omgitt av rettsfilosofi og kjente institusjonelle mottrekk fra «tidenes morgen». Informasjonssamfunnets massemedier er derimot en så ny institusjon at virksomhetene stort sett er overlatt til sin egen justis når det gjelder overgreps- og raseringstilløp, maktmisbruk og korrupsjon.

Denne lovløshet vil neppe vare. Devalueringen av pressen i folks øyne er et første varsel om at «den fjerde statsmakts» egenjustis ligger stadig tynnere an hos «de høyere makter». Ytringsfrihets- og verdikommisjoner er neste skritt på veien mot en ny rettstilstand, denne gang utformet i lys av informasjonssamfunnets moral, samfunnsbehov og rettssyn.

Men uansett hvilke lover som måtte komme: Som fersk institusjon kan ikke massemediene regne med å overleve like mange forfallshistorier som verden har sett innenfor politietaten. Kanskje blir det bare «bad journalists» igjen i pressen, mens det samfunnsbærende element i den kommunikative grunnmodell har flyttet over til andre fag og virksomheter. For eksempel til institusjoner som ivaretok dette tidligere – skole, universitet og kunst – eller til nye, som de nevnte informatørene.

NESTE SIDEFORRIGE SIDE - INNHOLD

NESTE SIDE
FORRIGE SIDE

INNHOLD

Henvisninger på
denne side: