© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når.
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling

DIALOG: Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 2 del 12",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.

IKKE sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:
femte@vitex.no

Spaltister i helfigur

En av formlene for suksess i markedet er merkevare – «brand name» i reklamespråket. Dette er like gammelt i mediebransjen som i andre bransjer. I pressehistorien hagler det med godt innarbeidede navn på aviser, blader, radiostasjoner, TV-kanaler, mediepersonligheter og kjendiser. Det er enkeltindividene bak som gir disse merkenavnene styrke.

Formelen har sin særlige variant innen journalistikken, i det siste med kraftigere klem. Når byline-fotoet viser journalisten i helfigur, eller når selve bylinen har en grafisk utforming som er mer iøynefallende enn stoffets tittel, er det markedsføringens merkevaremotiv som ligger bak.

Bruken av byline er gammel praksis, forankret i journalistikkens myte om den ensomme reporter med notatblokk, observasjons- og formuleringsevne. Personen som skriver «slik det er». Myten har husert siden den gang de store forfatterne, nå litteraturens klassikere, laget døgnets oppslagssaker i avisene.

Nå er bylinerne fremfor alt mange, mange flere. De er reportere, kommentatorer eller spaltister. I alle slags medier finnes en voksende gruppe som får stadig større og mer pretensiøse byliner. Selv i de internasjonale kvalitetsavisene er det akkurat denne måten å sette sammen et daglig innhold på som griper om seg. De faste innslagene, spaltistene og kronikørene blir flere og flere. Det dynamiske og uforutsigbare innholdet, skaffet til veie gjennom et profesjonelt journalistisk lagarbeid, får mindre og mindre plass.

Journalistisk forfall

Dette er naturligvis et forfallstegn. Det er rett og slett mye billigere å produsere på denne industrielt inspirerte, men ellers uinspirerte måten. Det går som smurt. Det er budsjettvennlig. Plassen er satt av på forhånd, stoffet kommer inn regelmessig til avtalt tid i avtalt lengde til avtalt pris. Honorarene er faste og gir som regel ikke ressurser til nevneverdig originalt, undersøkende arbeid. En gang i fremtiden vil spaltismen bli avslørt som journalistisk humbug.

Bidragene er gjerne godt formulert og hyggelig lesning. Innsikt i temaet som tas opp mangler heller ikke. Men med de nye kjempebylinene, kravene til store grafiske blikkfang og redaktørenes manglende tro på at folk kan lese, blir tekstene kortere og kortere. Innholdet blir av mer og mer privat karakter. Det ligger i spaltismens natur. Spaltestjernene skriver per definisjon mest om seg selv og sine opplevelser. Kun i kjendisfaktoren ligger veien til ekstra god betaling.

Mer alvorlig er det at den svulmende spaltismen, som bygger på myten om at det er en sannhetssøkende forfatter nedlagt i enhver journalist, er helt på siden av journalistikken i moderne utgave. Sannheten er at den er budsjettvennlig spaltefyll, en allerede devaluert vare som nær sagt hvem som helst kan lire av seg, et eksempel på manglende evne til fornyelse av journalistikkens former, nærmest en regresjon.

For det første var disse spesielt skriveføre menneskene fra før det forrige århundreskiftet noen ganske få. De var i høyden en håndfull, ja kanskje bare én i hvert språksamfunn. Et annet og enda mer mytetilslørt faktum er at den egentlige journalistikk aldri er blitt og aldri blir utført i enerom. Den er avhengig av sine faglige og kulturelle omgivelser.

NESTE SIDE – FORRIGE SIDE - INNHOLD