©
Per Helge Berrefjord
Forlaget
Fritt og vilt
Inntil 10 sider kan
skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer
enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse
vil bli tilsendt når.
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru
Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no
OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.
DIALOG:
Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 1 del 3",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.
IKKE
sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:
femte@vitex.no
OVERBLIKK
|
En redefinering av faget
Da rushet rundt internettets world wide web begynte i 1994-95, tenkte jeg at tiden var inne for å skrive en bok om nettjournalistikk. Det var ikke så vanskelig å se behovet, ut fra det vi ble servert. Men etter noen måneder fant jeg ut at det var for tidlig å løfte pekefingeren overfor nyfrelste nettredaktører og -journalister. Vi var alle nyfrelste. Selv om journalistikkens formler delvis er tidløse, i den utstrekning dagens mennesker måtte være det, snublet de første nettblekkene – og også mine egne eksperimenter – i det meste. Det var bedre å la tiden arbeide en stund enn å messe fram opplagtheter som ingen kom til å bry seg om likevel.
Her er så boken om journalistikken og internettet. I denne rekkefølge. Nå er det på tide, i lys av et eksploderende mediebilde, å redefinere selve fagets innhold. Dette må vi for å kunne gi noen brukbare oppskrifter på hva journalister i fremtiden kan legge fra seg på nettet uten selv å forsvinne som yrkesmennesker. Poenget er fortsatt å bli regnet som journalister av et publikum – og dermed ha et publikum.
Den totale mengde informasjon som «flyter fritt» antar individ- og samfunnskvelende mengder ved at det meste er uten redaksjonelle tøyler. Vel – tøyler og tøyler, fru Blom. For journalistikken selv er hovedproblemet akkurat i disse tider dens fremskredne devaluering i publikums bevissthet. Det er på tide å skrelle vekk uetisk tabloidisert kommers og hensiktsløs tidtrøyte fra faget. Hvis ikke, drukner det og forsvinner.
I dette første kapitlet skal vi surfe på overflaten av begge temaene – journalistikken og de nye tovismediene. De fleste har sett i alle fall litt av det som har utfoldet seg på internettet hittil, og sikkert lest noen av en mengde omtaler av internett i pressen. Etter denne skisse av overordnede problemstillinger kommer oppgjøret med journalistikkens utvekster.
Tredje kapittel handler om selve internettet. Mest om de grunnleggende egenskaper, og litt om teknologiene. Hvordan nye medier i detalj kommer til å fungere rent teknisk, hvordan et nettsted ser ut «innenfra» for eksempel, er ikke så vesentlig for en drøfting som denne – om journalistikkens og journalistens oppgaver i det nye mediebildet. De fleste av oss vil stirre uforstående på mye av jordbruksmaskineriet fra forrige århundre, ja sikkert dagens også for den del. Derimot kan vi alle være med på en diskusjon om endringene i bondens hverdag fra den gang til nå.
Journalistenes hverdag – hvilke løsninger på journalistikkens oppgaver vi har for hånden til enhver tid – må fagets våpendragere definere selv, noe jeg skal gjøre så konkret som mulig i bokens siste kapittel.
Juridisk utvalg i Nordisk Journalistforbund på besøk hos Telset i Helsingfors i august 1978. Redaktør Maarit Hirvonen, til venstre med fjernkontrollen, viser fram Nordens første teledatatjeneste. Videre ser vi Lars Bruun fra Finland, Jens Buhl fra Danmark, daværende leder på heltid i Norsk Journalistlag Trygve Moe, C.H. Härnlund fra Sverige og Eila Hyppönen, generalsekretær i det finske journalistlaget. Telset ble drevet av morselskapet til Nordens største dagsavis Helsingin Sanomat, Sanoma Osakeyhtiö.
NESTE SIDE
FORRIGE SIDE
INNHOLD
Henvisninger på denne side: