©
Per Helge Berrefjord
Forlaget
Fritt og vilt
Inntil 10 sider kan
skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer
enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse
vil bli tilsendt når.
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru
Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no
OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.
DIALOG:
Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 1 del 10",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.
IKKE
sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:
femte@vitex.no
OVERBLIKK
|
Renessanse?
Den nærmest ryggmargstappende erfaring man gjør seg etter en periode som nettjournalist, er hvor håpløse de gamle grepene er. Enten disse stammer fra tidligere fartstid i dagsaviser, fagblader eller kringkasting – og i første omgang virker tilforlatelige – så blir den samlede produksjon meget fort et villniss. Det er den samlede produksjon nettmediene til enhver tid har å by på.
Den samme frustrasjon gjenspeiles i leser/lytter-posisjonen. Derfor kan det godt tenkes at vi får en periode der mediekonsumet totalt går opp, i og med denne større rastløshet hos publikum. Dermed, får vi håpe, vil vi i denne informasjonssamfunnets renessanseperiode også se at redaksjoner i de tradisjonelle mediene får anledning til å skape et bedre innhold. Bøker, blader, aviser, radio, fjernsyn – de sitter alle inne med egenart og fortrinn som nettet ikke kan gjøre dem etter. Det er et hav av forskjell mellom dem i redaksjonell tenke- og arbeidsmåte. Følgelig er de forskjellige også som konsumvare.
Men med skiftende tider og teknologier veksler også den andre av de to grunnleggende forutsetningene for et utgiverprosjekt. Den første er styrken i den redaksjonelle «sjel». Det er denne som har direkte konsekvens for innholdet der og da. Den avhenger av hvor mye fokusert menneskelig energi redaksjonen kan mønstre. Den andre handler kort og godt om penger.
Mens redaksjonell kvalitet og økonomisk gevinst kan være nokså atskilte «regnskaper», har teknologiutvikling og -kostnader i mediebransjen som helhet gjerne direkte konskvenser for tap eller overskudd i de enkelte foretak. Heri ligger også endringer innenfor samfunnets kommunikasjonsmessige infrastruktur, for eksempel i Postens bladporto. Kostnadsendringer på dette tekniske/operative nivå kan gi kjappe omfordelinger og nye «komparative fortrinn» for enkelte av mediene.
Viktig for nettpublikasjonenes liv eller død er dermed hvordan økonomien etter hvert utvikler seg i de gamle mediene. Faller disse fra, sier det seg selv at nettutgiverne, som i dag i alle fall regnskapsmessig har magre tider, lettere kan få inntekter og utgifter til å balansere. For en del av fagbladene som nå «krysspubliserer» (har både papir- og nettutgave) kan nettutgaven bli selve redningsplanken.
Noen av nettpublikasjonene er oppe i knestående. Det er de som har funnet sin nisje blant de mer trofaste surferne. Det har lykkes dem å fange disse leseres oppmerksomhet, og å holde på dem fra dag til dag. De spekulerer og markedsutvikler seg ikke bort, men ligger fast på en regningssvarende teknologisk plattform.
I den åpne delen av nettsamfunnet kan disse redaksjonelle tilbudene kun gi økonomisk gevinst ved hjelp av annonsørers penger. Men dette vil endre seg – noe utgiverne av «nettblekkene» lenge har sett fram til. Spørsmålet er om de egentlig har noen grunn til det. Også de må være istand til å snu seg på hælen når det braker løs.
NESTE SIDE
FORRIGE SIDE
INNHOLD
Henvisninger
på
denne side: