DEN FEMTE STATSMAKT

© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling

DIALOG: Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"Journalisten",
og siter den delen
av teksten du vil
kommentere.

IKKE sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:
femte@vitex.no

 

 Journalisten

Å legge seg ut med den norske journalistens selvbilde er en øvelse mange har gjort før meg. Responsen i fagbladet vårt Journalisten, er ikke mer enn man kan vente seg.

Journalisten fikk «Den femte statsmakt» tilsendt for anmeldelse før sommerferien. 22. september kommer så omsider en omtale, i form av et kort leserinnlegg på side 4. (Det er ikke lagt ut på Journalistens nettsted).

Innsenderen Sigvart Østrem er blant annet uenig i min behandling av den omseggripende spaltismen. I samme utgave har Journalisten tre tabloidsider om sjangeren. Så har redaksjonen kanskje tittet i «Den femte statsmakt» likevel?

På denne nettsiden kommer den dialogen som måtte ustpille seg i kjølvannet av det jeg velger å karakterisere som «Journalistens ømme tær», slik de lar seg betrakte i Journalisten 22/9/00.

For den som vil lese selv: Her er kapitteloversikten hvor du kan gå inn i stoffet.

Innspill, synspunkter og kommentarer bes sendt som e-post til femte@vitex.no.

Spaltismen
I Østrems anmerkninger ser vi et dagligdags retorisk knep i bruk. Beskrevet med en liten vri i Dagens Næringsliv i går (side 10):

«Det er en velkjent sport i pressen at aktører forsøker å dementere ting som ikke er skrevet, for å svekke avisers troverdiget.»

Her dreier det seg altså om min troverdighet. Å fortelle forfatter og lesere hva som heller skulle ha vært skrevet i boken, uten at man tar ordentlig for seg det som faktisk står der, er desverre alt for vanlig fra bokanmelderes side.

Det er ikke HVA disse spaltistkolleger skriver som er mitt poeng. De kan skrive akkurat hva de vil for meg, og ofte (det vil si noen av dem) leser jeg med utbytte. Problemet melder seg i og med at de er blitt så MANGE. Det er redaktørenes bruk av denne måte å fylle opp spaltene på, til fortrengsel for mer kostbare journalistiske disipliner, som er skadelig for den fjerde statsmakts omdømme på lengre sikt.

Den femte statsmakt går ikke i dybden på hva spaltismen representerer i pressen som helhet.Det gjør heller ikke de tre sidene i Journalisten. Skal vi gjøre det blir vi nødt til å se kritisk på egeoene som publiserer sine dagbøker på denne måten, analysere hva de bringer til torgs fra dag til dag, og se dette i sammenheng med det øvrige stoffet. Hva slags form for presse blir dette egentlig? De klokeste innen sjangeren vil trolig være de første til å innrømme at det kan bli for mye av det gode.

Nettstedet «Den femte statsmakt»