© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når.
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling

DIALOG: Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"elektronisk papir",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.

IKKE sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:
femte@vitex.no

Et stykke sakprosa, forskningsjournalistikk og drøm om elektronisk papir. Står i tilknytning til hovedtekst på side 21 i den trykte utgaven av «Den femte statsmakt». Utgangspunktet er en drøm jeg hadde i 1995. Ti år senere nærmer virkeligheten seg.

Stedet var Soria Moria – et konferansehotell av den internasjonale, komfortable typen som journalister ofte blir fraktet til når data- og eller teleindustrien skal berette om sine fortreffelige nyheter. Det var blitt mørk kveld. Jeg hadde funnet veien til et litt bortgjemt hjørne, nå helt forlatt. Med dype stoler og sofaer; et sted for hvile og tankeflukt. Innebelysningen var slått av. Noen utelamper lyste inn gjennom store, nattsvarte panoramavinduer. Lyset falt på en del brosjyreliknende papirstrimler i ca. A4-høyde, men noe smalere. De lå der blekt opplyst, strødd rundt etter dagens konferansedeltagere. Noen på bordene, noen på det teppebelagte gulvet. Layout og farger minnet om internettets nettopp åpenbarte www-sider. (Dette er gjengivelse av en drøm jeg hadde våren 1995.) Jeg plukket opp et av arkene og strøk tilfeldigvis over papirflaten med pekefingeren idet jeg slapp meg ned i en av de dype stolene. Dermed bladde jeg opp en ny side – som straks kom fram på papirstrimmelen, som viste seg å være en avis – denne kveldens aftenutgave!

Gjenbrukelig og likevel så billig at det kan slenges vekk – slik vi nå gjør med gårsdagens avis – Når innholdet ikke lenger sitter fast i mediet, når dagens aviser distribueres gjennom eteren til tilfeldige papirstrimler, er det unektelig ulogisk at også selve mediet – «maskinvaren» – er et bruk og kast-produkt. Derfor var denne delen av drømmen kanskje bare symbolsk; ikke den fysiske virkelighet – noen år fram i tid. At mediet som drømmen viste fram vil bli masseprodusert, og like billig som dagens papir, er derimot i dag en nyhet fra i går.

E-boken

Forlagsbransjens fagblader har det for tiden travelt med å avskrive den elektroniske boken som et umulig teknologimonster – sammenlignet med boken av i dag, den trykte mellom to permer. Den vi setter i bokhyller – eller lar gå til makulering hvis den ikke finner en kjøper.

Det som omtales er en spesialversjon av lommedatamaskinen. Et produkt som for tiden selges i millionvis. Disse egner seg til å slå opp en adresse eller et telefonnummer. For mange er de i tillegg en avtalebok, en elektronisk syvende sans. De lar seg også bruke sammen med mobiltelefon, som faks, e-postmedium og sikkert en hel del til. Men bare de mest utstyrskåte posører vil lide seg igjennom å lese en roman på slike skjermer. Denne elektroniske boken føler den trykksakbaserte forlagsbransjen seg, med rette, ikke nevneverdig truet av.

Men det kommer tider etter dette, tider der trykkpressen, papiret og ikke minst den trykksverten som benyttes, nærmer seg hestens og alle verdens ulike trekkdyrs skjebne – etter hvert som motoriseringens tidsalder skred fram. Dette er de mer framsynte i forlagsbransjen utvilsomt klar over. De vet nok også at tiden de får på omstillingsprosessen blir relativt begrenset i forhold til tidligere tiders teknologibaserte sivilisasjonssprang. Overgangen vil komme kjappere enn før på «nyttedyret» den sitter på nå; den tradisjonelle trykksak. Den blir kortere enn omstillingsperioden hesten fikk – fra den var et nyttedyr alle benyttet seg av, til den ble det underholdningsobjekt for de få den er nå.

Gamle mediers død blir nye mediers brød

Omstillingen kan komme veldig brått en dag børs- og valutakurser tar seg en alvorlig dukkert, og de makroøkonomiske korthus som regjerer forlagsbransjen faller sammen. Eller det kan gå mer behagelig for seg, mens teknologene finpusser sine patenter for elektronisk blekk og papir.

Morgendagens «hester» i mediesamfunnet er like tverrfaglige fenomener som en tradisjonell utgivelse. Hvert eneste lille bidrag i massekommunikasjonens flom av produkter er tuftet på teknologiske, juridiske, økonomiske, institusjonelle og – ikke minst – kulturelle forutsetninger i fleng. Alle som har tatt i bruk PC vet at man ikke får full uttelling av dette verktøyet uten en viss mengde nyvunnen kunnskap. Omstilling er stikkordet, ikke som noe vi nødvendigvis må tilpasse oss, men noe som skjer gradvis, over tid, som handler om å ta i bruk mer «konkurransedyktige» måter å kommunisere på. En PC er ikke blant de mest elegante løsninger verden har sett.

Et stort antall forskere og gründere verden over sysler hver for seg med detaljene i det som kommer. Dagens e-bok ligner lite på hva disse sikter mot, som de faktisk har liggende klart i sine utviklingslaboratorier, og som så vidt er kommet til syne i offentligheten.

E-papiret er klart og i bruk

I ti kjøpesentere rundt om i USA henger for tiden to millimeter tykke plakater på to kvadratmeter, som skifter budskap hvert tiende sekund. De som lager plakatene kan levere elektronisk papir med mulighet til å vise bilder med en oppløsning på 600 punkter per tomme, altså like bra som dagens beste laserskrivere til kontorbruk. I år 2006 mener forskerne at de mestrer fargebruken også. Da vil drømmen fra Soria Moria kunne realiseres.

Blekket på e-papiret består av mikroskopiske, runde kapsler. I disse kapslene flyter det små kuler, hvite på én side og svarte på den andre. De blandes ut i en plastmaling som smøres ovenpå et strømførende lag med (indium) tinoksyd, formet til et nett av elektroder. Under dette er selve papiret, som har et nytt strømførende lag på den andre siden. Arket som helhet plastlamineres. Kulene i kapslene er magnetiserte, slik at de snur seg rundt og viser enten den hvite eller svarte siden, avhengig av om den nærmeste elektroden er på eller av. Et A4-ark koster for tiden ti dollar å produsere. Den første prototypen var klar i 1996.

Flere metoder

E Ink, Boston-firmaet med røtter i MITs berømte Media Lab, som nå tester sine plakater i kjøpesentrene, er ikke de eneste med spennende prototyper. Xerox-forskerne i California var i full aktivitet med en annen metode allerede i 1992. En av dem forteller til New Scientist at de begynte å leke med tanken på å erstatte den meget ubehagelige dataskjermen med noe bedre å feste blikket på allerede i midten av 70-årene. Det beste de kunne tenke seg, som mål for en erstatningsteknologi, var «vanlig hvitt papir».

Xerox-forskerne var opptatt av avfallsproblemene forbundet med papir og blekk. Deres elektroniske utgave er i helplast, med en lignende type kuler som E Inks støpt inn i selve materialet. Når det dyppes i flytende silikon sveller det og blir bløtt, slik at kulene blir vendbare. Metoden er ikke så ferdig utviklet som E Inks.

Så skulle man kanskje tro at det å dytte meningsfulle budskap i form av tekst og bilder inn i det elektroniske papiret er en enda større utfordring. Tvert imot – her finnes flere fullt utviklede teknologier for hånden. Innebygde mikrokretser i papiret kan for eksempel motta elektronisk informasjon via kabel, via radiobølger eller som infrarøde lyssignaler på samme måte som fra TV-apparatets fjernkontroll, og elektroniske penner kan fungere som mellomlager. Begge de to utviklingsgruppene i USA har en utgave av «magisk penn» klar. Fyll den med data og med et strøk over siden skifter du innholdet. Det enkle og lite kostbare elektroniske papiret kan snart bli som dagens trykksensitive dataskjermer. Det er ikke så mange årene før det blir masseprodusert og rent industrielt vil erstatte dagens skjermteknologier.

Fingeren til slutt

Forskningen og utviklingen stopper selvsagt ikke her. En gruppe i England snublet i 1989 over en helt annen metode. De oppdaget at når en svak elektrisk spenning kom i nærheten av en spesiell type plastmateriale (PPV – eng.: p-phenylene vinylene), så lyste det opp «av seg selv». Plastmaterialet omformer strøm direkte til lys. Med støtte fra den pengesterke popgruppen Genesis er denne oppdagelsen nå brakt til anvendelse i blant annet klær – som skifter farger og budskap når som helst.

Hva angår elektronisk lagring av bøkers innhold: Forskere er kommet ganske langt i å utvikle lagringsmetoder direkte i den mennesklige kropp. Vi er jo selv strømførende – i mer enn tilstrekkelig grad til å mate elektrodene i det elektroniske papiret. Hvilken finger vi vil bruke, kan bli opp til oss selv.

Pek og klikk uten mus
Forskere ved Rutgers University har konstruert et grensesnitt mellom deg og datamaskinen som gjenkjenner stemmen din, registrerer hva du ser på på skjermen og gjør det mulig for deg å strekke hånden ut etter det. Poenget er å gi deg noe som er bedre enn musa, noe som fungerer etter de samme prinsipper som når vi mennesker snakker med hverandre. ''It doesn't exactly read your body language, but it comes pretty close", sier Edward J. Devinney ved Rutgers' Centre for Advanced Information Processing. Kilde: http://www.nandotimes

Philips har elektronisk
papir(avis) i ermet
Philips Electronics kunngjorde i går (tirsdag 5. september 2000) at firmaets forskere har utviklet en «mykskjerm» av plast, som en dag kan bli brukt til "floppy electronic newspapers". Nyheten om dette som nå sirkulerer på nettet med Nando Times som kilde, er noe forvirrende i begrepsbruken, da den forveksler displayteknologi og mikroprosessorteknologi. Begge har en fremtid i plast. Uansett handler dette helt klart om virkeliggjøring av denne boks visjon om lesestoff i fingertuppen (over)
Forskerne har så langt produsert en skjerm omtrent på størrelse med et frimerke, med 64x64 punkter. De kan settes sammen til større flater = store, bøyelige dataskjermer. ''This kind of reloadable flexible display may even replace the daily newspaper one day,'' heter det i Philips kunngjøring.Kilde: Nando Times / AP

Glødende bøker
Veiskilt som lyser opp av seg selv når mørket kommer og glødende boksider når lyset går, er bare to mulige anvendelser av et plastmateriale som er under utvikling ved Napier University i Edinburgh. Professor Janos Hajto har ved hjelp av fluoriserende molekyler skapt et polymer som forsterker det reflekterte lyset med opp til 30 prosent. Dersom denne oppfinnelsen som han kaller «smart plastic» brukes i boksider, vil leseren få med seg teksten i selv svært dårlig opplyste rom.

Forskere verden over kappes om å finne oppskriften på morgendagens dataskjermer, særlig de i plast som vil koste lite eller ingen ting å produsere. Forskere regner med en flom av nye typer elektronisk, plastbasert papir, deriblant TV-skjermer som kan rulles sammen og puttes i lomma, eller befinne seg utenpå lomma, på selve plagget, skriver BBC News 18. oktober 2000.

2005: Her kommer det!
- Forskere i Siemens har utviklet en supertynn skjerm som koster en brøkdel av lcd-skjermene, forteller CWN i dag - 12. oktober 2005.

Nyheter og publiseringshistorikk
Kapitlene i boka
Dialogen om bokas innhold
NOTISER