Når jeg tenker tilbake så ble jeg i min ungdom bergtatt av det engelske anarkist punk bandet, Crass, i en alder av 14-15 år. Derfra begynte jeg som tenåring å lese om anarkismen og dens heseblesende historie, og om dens store ideologer.
Overraskelsen var stor når det nylig kom meg for øre at Syphilia Morgenstierne hadde utgitt en bok med den mildest talt ambisiøse tittelen "Anarkistene i Verdenshistorien"-Bind 1. Bind 2 kommer ut rundt 2009/10. Først tenkte jeg at dette kunne bli kjedsommelig med ideologi og atter ideologi.
Men neida. Boken er et kupp og et varp/must.
Morgenstierne skriver både levende og glitrende og viser nærmest en form for "kjærlighet" til emnet hun skriver om. Språket er lettforståelig og utrolig engasjert skrevet.
Hun begynner med en beskrivelse av den franske revolusjon, 1789, går deretter videre innom de mest markante ideologene, Bakunin, Kropotkin m.fl.
Det er en fryd å lese om Bakunins lange og tunge kamp mot Karl Marx og marxistene. Det finner sted en kamp mellom anarkistene og de hun kaller "statssosialistene".
Dramaturgisk sett når boken en topp når anarkistene går i nærkamp med Lenin og Trotsky under den russiske revolusjon. Statskommunistenes strategier er lett gjenkjennelige på lik linje med strategiene som senere blir brukt av norske kommunister som f.eks AKP-ml`erne i Norge.
Anarkistene blir brukt som kanonføde igjen og igjen, inntil de fengsles, henrettes, forvises eller myrdes med kaldt blod. Ved slutten av boken utrydder Bolsjevik hæren den anarkistiske bondehæren til Nestor Makhno på det grusomste vis.
Anarkismen har unektelig spilt en stor rolle i verdenshistorien, ikke minst når Ungdomshusbevegelsen og BZ bevegelsen oppstod tidlig 80 tall, og man hadde også de såkalte politiske autonome miljøene. Denne bevegelsens kjennetegn var blant annet et klart ønske og en klar praksis som innbar flat struktur. Vedtak taes opp i plenum, i allmøtet, slik som det fungerer på Blitz huset i Oslo og Uffa huset i Trondheim. De som er kommunister velger også, ofte konsekvent, å kalle seg såkalte "uavhengige kommunister", noe som igjen innebærer at folk har gjort seg sine meninger etter ML`ernes storhetstid.
Partikomministene fornekter seg sjelden med sine kuppforsøk og dolkestøt mot det uavhengige venstre. Senest ifjor gikk lederen i Rød Ungdom hardt ut mot Blitz etter en anti-Nato demo som endte i over 200 arresterte. Sånn har de holdt på i alle år, disse hersens partikommunistene, arven fra Lenin, Trotsky og endog Stalin har alltid ligget og ulmet i bakgrunnen for deres virksomhet i form av kuppforsøk av demonstrasjoner m.m.
Ved å lese "Anarkistene i verdenshistorien" får man sett hele denne virksomheten i et historisk perpektiv.
Bind 2 kommer til å omhandle anarkismens møte med amerikansk statsskikk og beveger seg deretter tilbake til Europa, gjennom den spanske revolusjon og frem til den 2. verdenskrig.
Dette er nok en av de mest underholdene og bemerkelsesverdige bøkene jeg har lest på lenge. Som tidligere militant anarkist savner jeg kanskje mer informasjon om den ultramilitante anarkistfløyen hvor slagordet var "direkte aksjon!", og "handlingens propaganda" var en viktig del av bevegelsen. Tenker da spesielt på de franske illegalistene som skapte furore rundt 1910, men det sier seg selv at det ikke akkurat er en enkel oppgave å beskrive alt som har funnet sted. Det er skrevet tusenvis av bøker om anarkismen.
Har en klar opplevelse av at Morgenstierne har levert et praktverk, og dette er en norsk utgivelse!!!! Boken fortjener oversettelser på langt flere språk.
Ser med glede og spenning til å lese om den spanske borgerkrigen i Bind 2 og klassekamp i Amerika.
Uten anarkismen som ideologi og det gamle slagordet "tenk sjøl!", ville vi nok ha hatt et fattig samfunn.
Avslutter denne kommentar med et sitat av den anarkistiske ideologen Kropotkin angående den russiske revolusjon, i et åpent brev til Lenin sier han følgende: "Hvis det skal fortsette slik, blir ordet "sosialisme" et skjellsord", Kropotkin 1920.
Til alle dere som har hatt eller har et "frihetlig sinn", -kjøp denne boka!!! Utgitt av Fritt og Vilt 2008.
PS: Researcharbeidet er også imponerende....
«Subkultur-bøker»/Jan Kalleviks anmeldelse av Anarkistene i verdenshistorien 1
Publisert på facebook