SOMMERFØLJETONG 2006:
SYPHILIAs MARATONLESING
AV NORSKE ROMANER
Lesere av sommerføljetongen som
sender inn sine kommentarer vil få disse lagt ut på denne siden.
Denne anledningen står fortsatt åpen selv om alle omtalene i føljetongen
nå er publisert. Dersom kommentaren er til meg personlig, og ikke ønskes
publisert, gjør oppmerksom på det i mailen.
Skriv din kommentar.
Lagt ut 8. august:
Kronikk
i Aftenposten i går, 7. august, utløste en ny strøm av e-poster.
Det startet
med denne fra Espen Andersen (sjekk linken hans!):
Glimrende kronikk i Aftenposten idag, gratulerer! Minner ikke så lite om hva Richard Feynman skrev etter å ha sittet i en lærebok-komite i California, se mitt blogginnlegg om dette på http://www.espen.com/norskblogg/archives/2006/08/morgenstierne.html
Det er alltid morsomt i en debatt når noen baserer seg på data og faktisk har gjort jobben - kanskje din meget underholdende lidelse i sommer ikke har vært forgjeves.
Flere reaksjoner til Syphilia etter Aftenposten-kronikken:
Andre steder: Dagsavisen og Klassekampen dekket sommerføljetongen med intervjuer i sine lørdagsaviser 5. august. Klassekampen følger opp 8. august: "Polfarer og forlegger i Kagge forlag, Erling Kagge, liker veldig godt Syphilia Morgenstiernes forslag om anonymitet, og mener det står respekt av arbeidet og innsatsen hun har lagt ned i vurderingsarbeidet av innkjøpsordningen."
5. august fra Eli Landaas:
Hei, jeg har med interesse fulgt debatten om blurbing og innkjøpsordning.
Jeg utga en barnebok på eget forlag i fjor: i oktober (Drake forlag: Nøkkelmysteriet - Eli Landaas) Boken er aldri sendt til annet forlag - for meg var det tungtveiende grunner til å gi den ut selv. Boken har solgt i 189 eksemplarer gjennom bokhandlene og Biblioteksentralen har tatt 19. Salget bråstoppet da boken ble refusert av Kulturrådet: Først var den ikke litterær nok - ved siste avslag var det "driv i historien" - men norsken var for svak Trolig ble boken overhodet ikke lest i første omgang - kanskje i andre omgang. Og en ny årsak måtte til for å begrunne avslaget.
Jeg er i ferd med i gi ut en ny bok i høst. Håper å ha den klar i løpet av september. Denne gangen tør jeg rett og slett ikke å søke om støtte fra kulturrådet - for nullingen drepte Nøkkelmysteriet i første omgang. Meg kostet nullingen kr 6000 som jeg kunne ha brukt til noe bedre. En medvirkende rolle var det kanskje at boken er på over 500 sider.
Ettersom jeg vet at boken er bra og ligger langt over gjennomsnittet av norske barnebøker, regner jeg jo med at den vil slå igjennom før eller senere. Sånn som det ser ut akkurat nå, blir det vel senere.
Tilbakemeldinger fra bokhandlere (leseeksemplarer), barn og voksne som har lest den, er overveldende gode. Men en skal jo ikke skryte i vårt lille land.
Når en er barnebokforfatter, er det enda vanskeligere enn for romanforfattere. For barnebøker blir jevnt over ikke vurdert i avisene medmindre en er kongelig eller er forfatter av Harry Potter. Er en ukjent og har eget forlag, er det praktisk talt umulig. Hadde jeg klart det, ville jeg ha mangedoblet salget.
Men jeg føler meg lurt for 6000 kroner. Du som tydeligvis kjenner litteraturpolitikkens irrganger mye bedre enn meg. Hvor stor sjanse er det for å bli hørt om jeg sender brev til Kulturdepartementet for å kreve mine 6 000 tilbake?
Med vennlig hilsen ...
Takk for informativ mail. Veldig skremmende. Bekrefter alt jeg har forstått i ettertid av at vår egen bok ble nullet.
Nei, jeg tror dessverre ikke sjansene er særlig store for å få tilbake pengene. Vi har tenkt å sende et brev til Kulturrådet og kreve tilbakebetaling fordi vi er blitt ført bak lyset (når det gjelder voksenlitteratur er det 8000 kr), for de informerte oss ikke om at innkjøpet for uorganiserte forlag bare er 50% mens den er 94,5% for organiserte (og i anken går den ned til nesten null for uorganiserte, mens den antakelig er svært høy for organiserte, vet ikke helt).
Men det er mest for å krangle, for jeg har ingen tro på at de kommer til å gjøre noe. Naturligvis har vi rett, men de har makta.
Vi har også tenkt å gå til Konkurransetilsynet. Der fins det folk som jobber med bokbransjen. Men egentlig er det Trond Giske det er opp til. Og han er mest opptatt av å dra på fest. Nedslående situasjon, med andre ord.
Jeg har ikke undersøkt tilstanden for barnebøker, og har derfor ikke tallene. Men fra Kulturrådet har du krav på å få alle tallene. Du kan kreve at de forteller deg hvor mange bøker som ble kjøpt inn av organiserte forlag og hvor mange som ble kjøpt inn av uorganiserte forlag de og de årstallene. Så må du også kreve å få vite hvor mange bøker som IKKE ble kjøpt inn de samme årene fra organiserte og uorganiserte forlag.
Det var det jeg gjorde for voksenlitteraturen. De påsto at de ikke hadde regnet på det og funnet noen prosenter, men de kunne ikke nekte å gi meg tallene! (Titlene kunne de imidlertid nekte å si noe om. Hvilke titler som BLIR kjøpt inn, finner du på Biblioteksentralens nettsted, men der oppgis ikke titlene på ikke-innkjøpte bøker.)
Det skulle ikke undre meg om du finner det samme interessante prosentvise misforholdet som jeg har funnet for voksenlitteraturen. DA har du grunnlag for å kreve pengene tilbake fordei du er blitt ført bak lyset, men de kommer ikke til å innfri kravet ditt. Hvis du fortsatt har noe energi igjen og er i kranglehumør, vil Konkurransetilsynet da være et naturlig neste skritt.
Vennlig hilsen Syphilia.
29. juli
fra Sylvia Johnsen:
Statistikken over hvilke bøker som kommer på listen til innkjøpsordningen,
er i det minste et signal om at det er verdt å stille spørsmålene.
Prosjektet ditt gir mening og har utvilsomt underholdningsverdi. Utenforskapet
du flagger så biskt, kan umulig være lett, men jeg
er veldig glad for at noen tar støyten i det litterære Norge.
Jeg håper
du klarer å gjennomføre med stil; unngår å såre
unødig
de mange skrivelystne som henter opp blod, svette og tårer for å gi
oss historier. Norge trenger stemmer som deg, akkurat som de trenger et kaotisk
og brokete lappeteppe av tekst fra landets mer eller mindre vellykkede forfattere.
28. juli
fra John
David Didriksen, bibliotekar:
Det som forundrer meg er
at det er så mange som tar denne synsingen
din seriøst. For det er jo du driver med. Det er dine personlige meninger
både om innkjøpsordningen og litteraturen som kjøpes inn
du sprer ut på nettet. Greit nok, men at det skal kvalifisere til mediedekning
er mer enn jeg forstår. Kan jeg også starte en sånn blogg
som dette og bli "Ukens navn" i Morgenbladet? Jeg kan kanskje "lese
og lide" meg gjennom all den middelmådige litteraturen som kommer
på små og uavhengige forlag? Når det er sagt er det jo bra
med en debatt om innkjøpsordningen, det er nok mye av det som kjøpes
inn som er over kanten middelmådig. Men hvorfor tar du ikke for deg lyrikken
som kjøpes inn? Der bør det være mye å gripe fatt
i.
Ellers synd med den der boka som ikke blir kjøpt inn, nå må vi til bokhandelen for å få vite "sannheten" om Vestens forhold til Afrika. Jeg tror nok jeg heller kjøper en helt annen bok, i alle fall fram til "En av de beste" havner i tierkorga. Der finner jeg den nok før eller senere.
All litteraturanmeldelse er synsing, slik det skal være. Det er selve anmeldelsen som skal overbevise leseren om hvorvidt den bør tas alvorlig. Du og alle andre kan starte en blogg når som helst; jeg er faktisk overrasket over at ikke flere griper den muligheten som ligger i personlig tilstedeværelse på nettet. Og du må gjerne ta for deg middelmådig litteratur på små og uavhengige forlag – jeg har jo allerede tatt for meg middelmådig litteratur på de store. Men at du ber meg se på lyrikken som kjøpes inn – nei, det var ondskapsfullt.
Syphilia
24. juli
fra Jon Eirik
Lundberg:
Hei Syphilia!
Det siste du savner i marathonsvarmen må være kommentarer fra forfatterne.
Men jeg forundres alltid over at ca. 95% av alle litteraturjournalister mener
at alle utgivelser er identiske. Når et brudd ankommer, møter
de det som regel med en forbløffende selvsikker avvisning. Men det er
en gammel sannhet: Å lære er å gjenerindre. Mange må kjenne
historien på forhånd for å begripe den. I så henseende
er de "radikale" / "kravstore" / "kvalitetsbevisste" som
regel de mest konforme; "radikaliteten" dekker
ikke sjeldent over begrenset forståelse.
Du er den første journalisten som har kommentert språket i min
bok. Og du mener at jeg - som publisert forfatter - ikke kan skrive. Til gjengjeld
mener du også at forlagsredaktøren og redaksjonssjefen ikke kan
lese. Av en eller annen grunn vender du verden på hodet, med andre ord.
Når
tingene settes tilbake på plass blir resultatet for min bok i ditt skjema
som følger:
Hvor skjer det? OVERALT. Handler det om noe? JA. Kan forfatteren skrive? JA. Snakker vi om kunst her? JA. Burde boka vært innkjøpt? JA.
Det er jeg da særdeles tilfreds med! Og det tror jeg både forlag,
lesere og innkjøpsordningen er også.
Fortsatt god lesning
Hilsen Jon Eirik
Syphilias omtale av Jon Eirik Lundbergs bok finner du her.
18. juli
fra Bjørg Sundbye:
Hei,
følger med på lesningene dine av fjorårets bøker,
bra tiltak!! Men har du glemt Adelheid Seyfarths roman: Fars hus?
Tror den var utlånt på biblioteket da jeg rasket til meg det som var - og så kom det bort, det ble førti, et pent tall, så jeg satte stopp.
Viktigere: Jeg har nok en smule forhåndsforestillinger som ville ha gjort det vanskelig å lese denne boka med et uhildet sinn. Jeg har kikket litt i den. Den er godt skrevet, men utvilsomt egentlig en selvbiografisk historie som bare er kamuflert som roman, og man kan jo gjette hvorfor. Jeg tror jeg var veldig glad for at den var utlånt, for å si det sånn, for i denne sommerføljetongen prøver jeg å lese bøker som jeg ikke har noen forestillinger om på forhånd.
Syphilia
17. juli
fra Cécile
Lovigny, Leksvik folkebibliotek:
Takk!
"Ukens navn" i Morgenbladet 14-20/07-2006 vekket nysgjerrigheten.
Finner ingen innlegg fra bibliotekarer ang. Sommerføljetong: det
er ganske underlig.
Av forskjellige grunner er mange av oss prisgitt innkjøpsordningen, og
pliktig legges det fram for lånererne bøker som støver ned
i reolene før de blir magasinert, så kassert. Tross alt finnes
det fremdeles kvalitetsbeviste lesere!
Har lenge ment - og mange med meg - at ordningen bør bestå men
dog burde har vært grundig revidert for lenge siden, og at vi skulle
ha ett ord med på laget. Tanken har vært ytret i mange fora, men
det synes å være
ganske fåfengt. Jeg tror at du hjelper til å avdekke en norsk kulturell
verkebyll, og håper inderlig at vi skal få den til å sprekke,
mvh...
15. juli
fra Trond Rasmussen:
Hei Syphilia!
Tusen takk for at du ypper med nylibralistene.
Ingen virkelig samfunnskritiske
bøker er vel utgitt i Oljenorge etter
Bjørnebo´s erverdige produksjon eller...hur?
Takk for at du og
Fritt og Villt finnes!!!
Dette oppveier den kalde sommeren i Nord.
Peace and LOve! trond
13. juli
har Dagbladets
nettutgave en reportasje om sommerfølgetongen. Her dagens hele
ni kommentarer:
Fra Heidi Reistad:
Tusen takk for et flott initiativ! Jeg har lenge hatt en
ubehagelig foelelse av at de fleste nye, norske romaner handler om ingenting.
Anmelderne paastaar hardnakket at boekene har et innhold, og jeg har etter
hvert begynt aa foele meg litt dum som ikke har greid aa finne ut hva det er.
Lurer paa hva som ville skje om forfatterne gav opp aa vaere autentiske og
skrive om ting de har opplevd selv, og i stedet begynte aa bare finne paa ting?
Hva mener du? Beklager tegnsettingen, jeg er i Serbia, og de har rare bokstaver
her.
Vennlig hilsen...
Ja, hvis de ikke har opplevd mer i livet enn det de skriver om i bøkene sine, burde de nok prøve å dikte litt. Torgrim Eggen har fortalt at en skoleelev en gang hadde spurt ham om man burde gå på skrivekurs for å bli forfatter. Han satte veldig harde øyne i eleven og svarte: "Nei, bli heller kriminell, da har du noe å skrive om."
Hygg deg i Serbia!
Syphilia
Fra Johan
I. Borgos:
Goddag.
Du har garantert de morsomste forlagssidene i landet, og samtidig blant de
mest seriøse. Jeg har faktisk vært innom de fleste andre i jakta
på et sympatisk forlag for et manus (roman), men oppdaga ikke "Fritt
og vilt" før
Dagbladet.no gjorde et oppslag om maratonlesinga di. Jeg leita sjølsagt
etter muligheter for å maile manuset mitt over til deg, men i stedet
valgte jeg å vurdere det opp mot karakterskalen din, og da blei det:
Handler det om noe? - tja; Kan forfatteren skrive? - Tja; Snakker vi om kunst
her? - Nei, men hva er nå det?; Burde den vært innkjøpt
- vel, der er jeg inhabil. Uansett vurdering, jeg antar at forlaget ditt
er for lite til å ta sjansen på en tildels ellevill samfunnskomedie/fabel/farse
i et "science fiction light"-format, sjøl om den er skrevet
av en radikal rabulist.
Forøvrig er jeg medlem av NFF (jeg lever av å skrive bygdebøker),
og har ikke kasta et eineste nummer av Prosa. Jeg har lært mye av det
bladet.
Og når det gjelder "Fritt og vilt", får jeg si med Sting:
I'll be watchin' you. Lykke til med den videre lesinga!
mvh...
---
Fra Gabriel Michael Vosgraff Moro:
Jeg har nettopp tatt en titt på din sommerføljetong. Selv savner
jeg min egen bok på din leseliste. Meg bekjent ble den innkjøpt
av kulturrådet, så det hadde vært interessant å se
hva du mener om den. Kanskje burde jeg aldri ha tipset deg om den, men nå har
jeg gjort det likevel. Har du den? Og hvis ikke, får du tak i den?
"Autobahn" av Gabriel Michael Vosgraff Moro (Aschehoug høsten
2005)
Beste hilsen....
Jeg måtte gjøre en avgrensning - det er jo nærmere to hundre bøker, og jeg har valgt ut førti. Avgrensningen er tildels litt tilfeldig. Din bok kan f.eks. ha stått under "Krim" på biblioteket, og det har jeg sjaltet ut. Den står på lista over innkjøpt litteratur i 2005, men jeg kan sant å si ikke huske hvorfor jeg hoppet over den. Og nå er sluttstrek liksom satt. Jeg tror ikke jeg klarer en eneste til når de førti er gjennomgått. Men kanskje. Gode innspill som ditt bør jo belønnes.
Syphilia
---
Fra Bente J. Harstad:
Fantastisk
idè! Veldig greit å få bøker ein vurderar
lese vurdert for seg..
Når det er sagt, kritikken mot Bortne sitt "Et bra band" held eg meg ikkje einig i. Problemet med boka er "Denne inneholder til kjedsommelighet alt, absolutt alt som fyller hodet til unge menn som vil starte band slik at de kan bli berømte og få damer." Men det er jo akkurat dette universet som er ypperleg lesing! Kor engasjerte somme sjeler (forhåpentlegvis ikkje bare hannkjønn, men også jenter) kan verte i bandverksemda.. Det kan dog nemnast at romanen moglegvis ikkje kun er meint ironisk og morosam, slik eg les den.. Eit moment som kan tyde på dette er den passa klisjefulle avsluttinga som minnar sterkt om slutten på filmen "Rockstar" med kjekke Mark Wahlberg.
Uansett, lukke til vidare i lesinga!
---
Fra Thomas Berg:
Hei Syphilia
Morsomt initiativ :-) Stå på, selv om jeg er redd du kommer til å slakte
en bok jeg selv likte godt. Sier selvfølgelig ikke hvem av dem det er.
Bare én ting: Når du er så opptatt av språkfeil, bør
du ikke skrive "alt for" når det skal være "altfor",
slik du gjør i skjemaet under Hagerups «Lysthuset».
Trodde det der var litt på gli, men i dypet av min sjel er jeg enig med deg, så jeg skal høre med sysop’en her om han godtar rettelser etter publisering. Veldig smart av deg å holde tett med hvilken bok du liker så godt, man blir jo rent nysgjerrig. Men så er det da heller ikke ALLE bøker som blir slaktet, da. Noen overrasker stort den andre veien.
Syphilia
---
Fra
Trude Brænne Larssen, ”kioskforfatter”:
Jeg
hopper i stolen her jeg sitter og leser Dagbladet.no. Nå er altså ”kiosklitteratur” synonymt
med ”dårlig”. Var det ikke det vi hadde en mistanke om. Her
skjæres alt over en kam, og en hel sjanger dømmes nord og ned.
Jeg ser du beskylder Kulturrådet for ikke å ha lest alle bøkene
som aksepteres i innkjøpsordningen, men hvor mange såkalte ”kioskromaner” har
du selv lest? Nå i nyere tid, mener jeg? Hva vet du om hvilke ambisjoner
vi såkalte ”kioskforfattere” har, eller hvilke kvalitetskrav
vi jobber for å innfri?
Kanskje litt upresist formulert i Dagbladet, men på bloggen min tror jeg i og for seg det fremgår litt bedre:
Kiosklitteratur er ikke nødvendigvis dårlig litteratur. Det kan være dritbra skrevet. Men det er svært sjelden at kiosklitteratur kan sies å ha såkalte litterære kvaliteter. For å ha litterære kvaliteter, må det skape et univers, som ikke er det samme som virkelighetens univers, og det må bevege leseren på et annet plan, kall det gjerne et dypere plan, enn ren underholdningslitteratur. Det tror jeg de fleste kan være enige om. Men mange kiosklitteraturforfattere skriver veldig godt, mange av dem til og med mye bedre enn det som blir kjøpt inn av Kulturrådet!
Jeg er ikke imot underholdningslitteratur. Men jeg synes ikke det er Statens oppgave å understøtte det økonomisk når deres egen målsetning er å støtte “smal” litteratur.
Syphilia
---
Fra Jon Pederstad:
Det
du gjør med din lesning av norske romaner er virkelig et prisverdig
tiltak! Endelig en leser som våger å ta bladet fra munnen. Kulturlivet
er preget av folk som slik du påpeker, ikke faktisk leser, men gulper
opp noe de har hørt, fordi det gir status å lese. Slik forflytter
myter seg fra hode til hode som har et ubegripelig unyansert innhold.
Stå på! Dette følger jeg med på daglig.
Forøvrig et bokforslag: Les Wenche-Britt Hagabakken debutroman fra 2004, Gjenopprettelse. Den grep hvert fall meg, slik at jeg ikke helt er kvitt den ennå. Og i høst kommer hun visst i følge Dagbladet med en ny roman om en selvmordsklinikk i Sveits.
---
Fra Spredo:
Jeg
må tilstå at jeg har deg mistenkt for ikke å være
helt nøytral i dine vurderinger, men det er en prisverdig innsats du
gjør her uansett.
Selv har jeg gitt opp norsk litteratur de siste årene, det er alt for
mange bøker som ikke er verdt å lese når det kommer til
stykket. Hvorfor er det sånn at ALLE skal skrive "litteratur" hele
tiden?
Hvorfor kan ikke enkelte forfattere innse at de skriver "historier" og
få det utgitt som dette, og legge de mest patetiske "litterære
grepene" på hyllen der de hører hjemme? Lengst inn og bak
julegaven fra tante Agathe som vi må huske på å sette på bordet
de få gangene hun kommer på besøk.
"Alle" skriver litteratur.
"Alle" har noe de MÅ formidle.
Du er ingen "ekte" forfatter om du bare skriver fordi du har LYST.
La oss akseptere at det er en viss forskjell på en "god historie" og "god
litteratur". Og at ikke alle kan havne i kategorien "litteratur".
Så kan heller vi leseglade få kose oss med litteratur og historier
om hverandre og forhåpentligvis ikke la oss forville av litteraturkritikernes
innspill og utspill.
Flott jobb du gjør her, jeg er imponert. Jeg tror du har rett i mange
av dine vurderinger her.
Og jeg har faktisk notert meg etpar bøker jeg skal sjekke ut litt nærmere.
Takk!
Om du skulle trenge mer å lese kan du jo ta en titt her:
http://www.meiland.no/
"Veien til punktum" er nok et eksempel på noe man forsøker å få folk
til å oppfatte som litteratur. Selv om anmelderne den gangen vel var ganske
enige om at det var det IKKE.
---
Fra Per Willy Liholm:
Stå på!
Her er vi fler som støtter deg i ryddingen av norsk litteratur. Godt
at vi får litt oppmerksomhet på at det kanskje gis ut for mange bøker i landet? Eller innrømme at noe av det burde gå rett
på pocket? Forøvrig ikke noe galt i kiosklitteratur, kan godt
hygge meg med det, men forlagene må slutte å presentere det som
kunstnerisk føleri.
Neste gang vi er i bokhandelen, prøv å gå forbi standen
med "bestselgere", det er rart hva man kan finne...
--
11.
juli fra Børge
Svanstrøm
Amundsen:
All honnør til deg for et høyst betimelig initiativ!
--
28. juni
fra Jan Roar Beckstrøm:
Uffameg,
begynte å lese "Et bra band" for en stund
siden, men ga opp relativt kjapt. Den var jo bare umåtelig dårlig
(og jeg har selv spilt i rockeband i
Bergen).
Innmellom kjøper jeg en bok av en norsk forfatter jeg ikke kjenner
fra før. Dessverre har dette stort sett vært kvasi-eksistensialistisk
visvas, eller
vassent føleri.
Tror det er på tide å gi opp.
---
28. juni
fra Christian Gerhard Træland:
Det fins utrolig mange bra
bøker i Norge! Jeg håper du i neste
periode kan
lese litt av de bøkene der man har betalt 8000 for å få den
vurdert. Der bør
det være mange bra lesertips!
Skulle veldig gjerne tatt meg av de som har betalt 8000, men Kulturrådet vil
ikke gå ut med navn og tittel på de bøkene de ikke kjøper inn. (De som blir
kjøpt, er offentlige, men de som blir nullet, skal de liksom av
diskresjonshensyn ikke røpe noe om.) Derfor tviler jeg dessverre på om din
meget gode idé lar seg gjennomføre i praksis.
sph