SOMMERFØLJETONG 2006:
SYPHILIAs MARATONLESING
AV NORSKE ROMANER
Lagt ut 28. juni
Elisabeth Eide: Å finne deg igjen. Gyldendal 2005.
Eide kan skrive. Denne boka er den første i bunken som åpner et univers, og klarer å fastholde det. Man kan nok mene ett og annet om innholdet i dette universet, men det er troverdig.
Storyen: Rastløs norsk dame kommer tilbake til ”den arabiske verden” etter noen år og er vekselvis bereist-pragmatisk og litt storøyd vitne til det stille og støvete livet der med sine kvinneroller og endeløse ørkenhistorier. Mellom anstrengelsene for å gjenfinne tonen med sin franske førsteelsker søker hun sporene etter Isabelle Eberhardt (1877–1904), som reiste rundt i de samme traktene forkledd som mann. Normalt er det ytterst problematisk å blande en historisk person inn i en roman, men Eide turnerer dette godt.
En anelse for mye av reisereportasje er det. Den norske ”nomadekulturen” er ingen ekte kultur uansett hvordan man prøver å pakke den inn. Det blir fort ørkesløst i ørkenen, til tross for mennenes skyting og kvinnenes syting – litt for utvendig, litt for korrekt. Likevel fungerer historien med sin svært enkle innpakning av å gå i Eberhardts fotspor, ganske bra.
Eide avslutter boka på en mer enn pussig måte med å insistere på at alt unntatt Eberhardts historie er oppdiktet. Hvorfor føler hun at det er nødvendig? Det må enten være fordi hele boka rent faktisk er en reisereportasje, eller fordi forfatter og forlag av en eller annen grunn må avgrense seg mot andre romaner som i virkeligheten er reisereportasjer. Men denne boka står på egne ben.
Tekstprøve:
”Overgangen til det antiseptiske var opprivende. Blåkledde mannskaper sprayet flyet for insektemigranter. Ingen bleielukt i sidesetet, bare resolutt blafring med ferske aviser. Naboen bladde om, et lett slag med hånden for å markere at han hadde bemektiget seg enda noen nyheter, effektivt, kontant. Så uendelig fjern, denne nedkjempingen av den ene avissiden etter den andre, mens jeg dvelte forpint ved en uke som ikke lignet noe jeg hadde opplevd før.” (s. 36)