NYE LESERE - START HER

Denne våren har Fritt og vilt utgitt en ny roman – Kim Iseki: En av de beste. Det er en politisk roman av internasjonalt format. (Se for eksempel Dagbladets anmeldelse.)

I Norge fins det en innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur. Kulturrådet, som forvalter ordningen, sier at den har to formål: 1) Hele årganger av norsk skjønnlitteratur skal stå framme i folkebibliotekene så alle kan lese dem. 2) Smal litteratur skal få økonomisk drahjelp. En av de beste er en selvskreven bok for innkjøpsordningen. Derfor sendte vi den inn.

Det første sjokket var at Kulturrådet krevde 8000 kroner av oss for å kikke på boka, fordi vi ikke er medlem i Forleggerforeningen. Det andre sjokket var at de stappet pengene godt ned i lomma, flirte stygt og sa at boka vår dessverre ikke ”holdt mål litterært”.

Nå ble vi mistenksomme. Vi bestemte oss for å undersøke hva som skjuler seg bak de fagre ordene omkring innkjøpsordningen. Da fikk vi et nytt sjokk.

Ikke nok til alle
Det viser seg at fra Forleggerforeningens medlemmer blir 94,5% av romanene kjøpt inn. Fra forlag som ikke er med i foreningen, blir bare 50% av romanene kjøpt inn.

De har 90 millioner kroner å rutte med, men det er ikke nok til alle. Da må de store forlagenes faste forfattere komme først. Dette er riktignok bokklubbøker, som ikke trenger noen drahjelp, men bøkene kommer fra de ”store aktørene”, og de vil ha hele bokmarkedet for seg selv. De sier fra til Kulturrådet i god tid: Hold av plass til så og så mange bøker fra oss i år. De har en uformell fordelingsnøkkel. Hvert av de store forlagene vet hvor langt de kan gå. Det er i praksis deres penger.

Til uavhengige forlag sier Kulturrådet ingen ting om hvordan ordningen faktisk fungerer. De bare krever en skyhøy billettpris, for deretter å stenge døra igjen foran oss: Sorry, her er fullt. Også etter at vi anket.

Har ikke lest bøkene de kjøper
Nærmere to hundre bøker blir meldt opp til ordningen hvert år. Vurderingsutvalget leser stort sett ikke medlemsforlagenes bøker, bare enkelte fra litt mindre og ukjente forlag, som de nuller noen av slik at det skal se ut som om ordningen fungerer.

Bøker fra uavhengige forlag blir derimot lest. Av ett menneske! Dette mennesket, som sannsynligvis har hele sitt levebrød gjennom et av de store forlagene, vet hva hun har å gjøre.

Istedenfor å fortelle ærlig og redelig at utvelgelsen bygger på utestengning, kameraderi og grådighet, later Kulturrådet som om bøkene fra de små og uavhengige forlagene er så skrekkelig dårlige at de dessverre ikke kan kjøpes inn.

Lesingen starter nå
La oss da se på de bøkene som er blitt kjøpt inn av Kulturrådet.

For ikke å omkomme av all lesingen, har jeg valgt ett års utgivelser – 2005 – hvor jeg har tenkt å lese omtrent halvparten av de innkjøpte romanene. Dette er altså bøker som Kulturrådet har bestemt er mye bedre enn Kim Isekis roman En av de beste, utgitt på Fritt og vilt.

Jeg hopper over bøker av forfattere som er blitt nasjonale ikoner, selv om mye sannsynligvis kan sies om dem også. Jeg velger forfattere som jeg ikke kjenner selv, og som utgir og får innkjøpt bøker jevnt og trutt slik at de er meget godt representert på bibliotekene.

Jeg begynner med bokstaven A.

Bortsett fra søvn og måltider og enkelte avbrekk lover jeg å lese uten pauser. Jeg lover også å gi dere noen tekstprøver fra hver enkelt bok. Det skal være tekstbiter som er typiske for bokas form og innhold.

Hensikten er ikke å henge ut noen, verken forfattere eller forlag, men å undersøke hvilke litterære kvaliteter det er på bulken av de bøkene Kulturrådet kjøper inn fra medlemsforlag i Forleggerforeningen.

Jeg har imidlertid bange anelser, og derfor gruer jeg meg litt. Jeg tar takknemlig imot oppmuntrende tilrop fra dere der ute mens jeg holder på med lesingen. Gjerne også deres synspunkter på de enkelte bøkene – hvis noen har lest dem.
Les sommerføljetongen her.

 

 

Sommerføljetong 2006:
Syphilia leser og lider for deg

NYE LESERE START HERSyphilias SPHLOGGAndres kommentarer til sommerføljetongen
SISTE NYTT: 8. august

7. august:
«Penger på bok»: Syphilia-kronikk i Aftenposten. Sommerføljetongen er også tema i Dagsavisen og Klassekampen lørdag 5. august. Dette er siste oppdatering av denne siden. Nytt om føljetongens tema kommer enten i svarbloggen eller på Syphilias SPHLOGG

4. august:
Førti dagers lesing er over. Flere tusen har fulgt med tross sommervarmen. Takk for følget! Her er:
Syphilias sluttkommentar

3. august:
Tor Eystein Øverås: Til. Gyldendal.
Forlaget må på et eller annet tidspunkt ha kalt denne boka roman, for den er velvilligst innkjøpt av Kulturrådet som roman. Den er blitt anmeldt flere steder, og ingen av anmelderne har oppfattet den som roman... LES MER

2. august:
Morten Øen: Øyets trang til mykhet. Oktober. Prosjektet synes å være det relativt uoriginale å etablere en glassvegg mellom hovedpersonen og omgivelsene. Det blir mye tenking og føling, og lite handling, helt i tråd med dagens oppskrift på norsk romanskriving... LES MER

1. august:
Øyvind Vågnes: Ekko. Tiden. Flinkheten briljerer i denne boka, som er overkomponert og undereksponert. Det litterære byggverket skal ikke være synlig i en roman; her buler det ut i alle retninger så man skulle tro det var en arkitektkonkurranse... LES MER

31. juli:
Linn Cecilie Ulvin: Nærmere kjærligheten. Tiden. Billedkunstner jobber seg opp til en utstilling som skal overgå alle utstillinger. Innklippet får vi anledning til å leve oss inn i en pyromans fordekte form for ekshibisjonisme. En uvanlig og svært god idé... LES MER

30. juli:
Bård Torgersen: Alt skal vekk. Oktober. Å skildre et menneskes personlige undergang er et interessant og ambisiøst prosjekt. Det krever sin forfatter. I dette forsøket får man dessverre følelsen av at forfatteren aldri har opplevd noe alvorlig selv. Pappfigurer snakker forbi hverandre i store snakkebobler... LES MER

29. juli:
Lene Therese Teigen: Utro. Aschehoug. Noen slutter aldri å spørre seg selv: ”Er jeg egentlig helt lykkelig nå? Egentlig? Helt? Lykkelig? Akkurat nå?” Som regel ender det i skilsmisse, og det er mulig at enkelte slike nyskilte narsissister har utbytte av å lese bøker som dette for å trøste seg selv... LES MER

28. juli:
Vidar Sundstøl: Kommandolinjer. Tiden. På skrivekursene lærer elevene av en eller annen grunn at de må dvele maksimalt ved de aller mest dagligdagse selvfølgeligheter, antakelig fordi man har innbilt dem at dette skal skape stemning... LES MER

27. juli:
Peter Serck: Mistanker. Cappelen. Jeg-personen sitter på kaffebar, tar telefoner og går litt rundt i byen mens han vekselvis tenker på, vekselvis møter alle han kjenner i en lang strøm. De har alle sammen noen problemer de ikke greier å snakke om. Lettvint og overfladisk om ”eksistens”,... LES MER

26. juli:
Rune Salvesen: Pur morgen. Cappelen. Hovedpersonen er en by, der hele denne ganske tynne boka foregår i morgentimene en bestemt dag, og alt og alle berører hverandre. Her gjøres dramatiske livsvalg i hver eneste drosjekø,... LES MER

25. juli:
Einar O. Risa: Kom, kom, hør nattergalen. Tiden. Forfattere som skriver romaner om virkelige personer, burde straffes ved at deres egne liv ble tatt fra dem og gjort til gjenstand for andres frie fantasi; ikke et sant ord skulle bli sagt om dem i all evighet. En grusom straff, men ikke verre enn forbrytelsen de selv har begått... LES MER

24. juli:
Anne B. Ragde: Eremittkrepsene. Oktober. Dritbra ukebladføljetong. Uten hemninger av noe slag pøser hun ut meter på meter med søt og klebrig, møkkete-moderne triviallitteratur så det gviner... LES MER

23. juli:
Erik Bakken Olafsen: Koranoid. Gyldendal. Rammehistorien er en underholdende fremstilling av ”umulig barn og håpløse foreldre”, her i form av en autistisk pasient og hans sosionomer, men hovedbolken vrir det hele over i en nokså dyster, nykonservativ rasisme... LES MER

22. juli:
Kristine Næss: Vanlig. H-Press. Dette er en ”poetikk”, en metarefleksjon på 60 små sider ”om det å dikte”, og har naturligvis ingen ting i innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur å gjøre. Det gjør meg likevel litt vondt å kritisere innkjøpet,... LES MER

21. juli:
Olav Njølstad: Brennofferet. Gyldendal. En slags spenningsroman ”with an attitude” fra forberedelsene til USAs bombing av Hiroshima og Nagasaki i 1945. Innvevd: En modernisert ”Abraham ofrer Isak”-historie... LES MER

20. juli:
Christer Mjåset: Verdens eldste mann er død. Gyldendal.
Nå for tiden stiller ukebladene så spesifikke krav til novellekunsten at mange ikke får trykt historiene sine der. Da går en del av dem til forlagene... LES MER

19. juli:
Jon Eirik Lundberg: Sverige. Aschehoug. Forlagsfolk påstår alltid at 95% av alle innsendte romaner straks blir refusert. Manuset til denne romanen må ha havnet i feil haug. Det er umulig å tenke seg at noe forlag kan ha tatt en slik ”tekst” alvorlig... LES MER

18. juli:
Agnar Lirhus: Skogen er grønn. Oktober. Alminnelighetene eser ut og får voldsom betydning i denne boka – men for hvem? Student sjølproletariserer seg for å finne sannheten om noe, litt uvisst om hva. LES MER

17. juli:
Lisa Charlotte Baudouin Lie: Armløs slår tilbake. Oktober. Stående applaus! Etter mer enn tre ukers lesing av innkjøpte bøker med kanskje bare tre-fire godbiter – endelig en bok som er fabelaktig god! LES MER

16. juli:
Gunnar Kopperud: Innvielse. Gyldendal. Meget velskrevet, men ikke helt dramaturgisk vellykket, nærmest litt ufokusert krigshistorie i thrillerkategorien. Her mangler ingen virkemidler. Veldig skummelt, alt sammen, ... LES MER

15. juli:
Odd Klippenvåg: Prins Carlo. Cappelen. Det synes å være en forestilling blant forfattere (og forleggere, ikke minst) at hvis du drysser ut noen pikante mannfolkbladfantasier og utvider sidetallet med litt hverdagsbesværligheter, måltider, klær og kanskje et og annet ansiktsuttrykk, så har du litteratur. Denne boka er en småpervers bondage-erotisk utstyrsroman... LES MER

12. juli:
Øivind Hånes: Pirolene i Benidorm. Gyldendal. Heia, Hånes! Denne kjøper jeg gjerne inn. Handlingen pendler mellom barndom/oppvekst i England der arbeiderklassegutten Gordon hele tiden blir dupert av klassens forføreriske middelklassegutt, og dagens Benidorm der fugleelskeren Gordon lar seg dupere – eller ikke? – av gåtefull russisk kvinne... LES MER

13. juli:
Erik Honoré: Kaprersanger. Gyldendal. Boka starter med en norskfeil (da/når) og fortsetter med så mye oppmerksomhet på seg selv at man et ørlite øyeblikk kan lure på om forfatteren genialt driver gjøn med jeg-personens selvopptatthet... LES MER

12. juli:
Stig Holmås: Trommeslageren fra Tourigo. Gyldendal. Puling i Portugal. Jon Michelet på tomgang. En endeløs oppramsing av utenlandsk-klingende stedsnavn. Langtfra nok til å gi leseren noen følelse av at forfatteren har noe å si... LES MER

11. juli
John Hollen: Dødens gjøglere. Communicatio. Historisk triviallitteratur er en eldgammel sjanger. Ingen nevnt, ingen glemt, det vil si inntil en slik bok smetter inn gjennom innkjøpsordningen... LES MER

10. juli:
Levi Henriksen: Bare mjuke pakker under treet. Gyldendal. Tolv gevaldige tåreperserier av noen julehistorier samlet i én bok der dompappene skvetter, julesnøen laver ned og alle får hverandre til slutt... LES MER

NY i dag: SKJEMAET
Alle de anmeldte bøkene i én matrise:
Hvor skjer det? Hva lever de av? Handler det om noe? Kan forfatteren skrive? Snakker vi kunst her? Burde den vært innkjøpt?

9. juli:
Tormod Haugland: I den sjette verda. Oktober.
Denne var småfestlig. Handler om sjelslivet til en eiendomsmegler. Naturligvis handler det da også om penger, om troen på penger, og faktisk ganske mye og passe underholdende om ”vanlige mennesker”. LES MER

8. juli:
Torleif R. Hamre: Norgeshistorier. Damm.
Novellesamling med åtte korte historier. Greie historier, verken mer eller mindre. Har man ingen ambisjoner ut over noen smågode beretninger om hverdagslivets små og nære ting, er det ikke noe negativt å si om dette bidraget... LES MER

7. juli:
Hilde Hagerup: Lysthuset. Aschehoug. Oppvekstroman i en norsk-snill variant av John Irving-stilen, det vil si en voldsomt omfangsrik tekst med like mange handlingstråder som det fins dressinger å velge mellom i en amerikansk hamburgerbar... LES MER

6. juli:
Johann Grip: Den korte veien hjem. Cappelen. To østerrikere, som kom til Sverige på 50- og 60-tallet og har mistet hver sin ektefelle underveis og senere funnet sammen, humper seg gjennom hverdagsstrevet med innvandreres sparsommelighet, materielt og følelsesmessig. I den postmoderne idrettsgren å bruke så mange ord som mulig på så lite handling som mulig, har forfatteren greid å skape et univers, ja et forfriskende underlig et, der det meste står helt dundrende stille... LES MER

5. juli: 
Anne Gjeitanger: Incontro. Oktober. (Oktober eies av Aschehoug.)
Litteraturanmeldere er dannede mennesker. De har samvittighetsfullt tatt denne boka på alvor... LES MER

4. juli:
Linda Gabrielsen: Kongen befaler. Aschehoug. Vi er kommet til incest-avdelingen. Det er vanskelig å si om denne boka er vellykket eller ikke, ettersom temaet den behandler, gjør alle opprørte... LES MER

3. juli:
Marita Fossum: Forestill deg. Oktober. (Oktober eies av Aschehoug.) Denne boka er tynn – 93 sider – men det er for mye. Den handler muligens om mor, muligens om kvinneliv, men mest sannsynlig om ingenting. Selv om den er et tydelig forfatterkursprodukt, er den heller ikke godt skrevet... LES MER

2. juli:
Matias Faldbakken: Snort stories. Cappelen.
Mange anmeldere har vært over seg av begeistring over denne boka, antakelig fordi den er så ”frekk” (revolt, negasjon, vold, rus  og eskapisme, gisper forlaget på baksiden). Hva gjør det vel da at man alt på første side finner en stavefeil på engelsk og en språkfeil på norsk. Men det er et annet forhold som gjør at man gnir seg vantro i øynene når det gjelder denne boka... LES MER

1. juli:
Tomas Espedal: Brev. Gyldendal. Slåssing og puling er ifølge denne monomane tiraden to sider av samme sak – og det funker, litterært, av den enkle grunn at leseren får et innblikk som virker ekte, i et enkelt guttesinn som man føler at man ikke ville ha fått det samme innblikket i om man ikke hadde lest boka... LES MER

30. juni:
Pål Gitmark Eriksen: Tale om dyrene. Gyldendal. Sørlending skriver politisk korrekt om dyr i en bok som fremstilles som en novellesamling eller ”kortprosa” – naturligvis for innkjøpsordningens skyld. Det er heller ikke noen essaysamling, noe det muligens kunne ha vært... LES MER

29. juni:
Erlend Erichsen: Nasjonalsatanisten. Damm.
Her er det omtrent ingen handling, bare skrik og skrål – som man forsåvidt kan si at det sømmer seg i en bok som skal skildre et Black Metal-band i sin famlende tilblivelse, ultrakorte storhetstid og æreløse endelikt... LES MER

28. juni:
Elisabeth Eide: Å finne deg igjen. Gyldendal.
Eide kan skrive. Denne boka er den første i bunken som åpner et univers, og klarer å fastholde det. Man kan nok mene ett og annet om innholdet i dette universet, men det er troverdig... LES MER

27. juni:
Anders Bortne: Et bra band. Tiden. (Tiden eies av Gyldendal.) En rockeband-roman er nesten nødvendigvis en pubertetsroman. Denne inneholder til kjedsommelighet alt, absolutt alt som fyller hodet til unge menn som vil starte band slik at de kan bli berømte og få damer. Dette strekker forfatteren ut over 384 ulidelige sider... LES MER

26. juni:
Gunstein Bakke: Den indre olding. Gyldendal 2005. Bror og søster hensleper dødtid i gammelt hus fullt av spøkelser, halvdød mor, halvgammel elsker og et hulmål fullt av spiritisme. Der hvor de fleste forfattere i dag skildrer klær, helst merkeklær, er det i denne boka ubegripelig mange møbler... LES MER

25. juni:
Frank O. Anthun: Fragmenter av tre liv. Oktober 2005. (Oktober eies av Aschehoug.)
Middelaldrende far reiser på Quart-festival sammen med tenåringsdatter og flasher alt han vet om rockemusikk på en litt masete måte mens han lurer på om han svikter en barndomskamerat. Jeg-personen sier at han er advokat, men han verken snakker eller tenker som en advokat...
LES MER

Send inn dine kommentarer

SKJEMAET
Alle de anmeldte bøkene i én matrise:
Hvor skjer det? Hva lever de av? Handler det om noe? Kan forfatteren skrive? Snakker vi kunst her? Burde den vært innkjøpt?

Fra Kulturrådets innkjøpsliste -

LEST TIL NÅ:

A
Frank O. Anthun:
Fragmenter av tre liv.

B
Gunstein Bakke: Den indre olding. Gyldendal

Anders Bortne:
Et bra band. Tiden (Tiden eies av Gyldendal)

E
Elisabeth Eide:
Å finne deg igjen. Gyldendal

Erlend Erichsen: Nasjonalsatanisten. Damm

Pål Gitmark Eriksen: Tale om dyrene. Gyldendal

Tomas Espedal: Brev. Gyldendal

F
Matias Faldbakken: Snort stories. Cappelen

Marita Fossum: Forestill deg. Oktober (Oktober eies av Aschehoug)

G
Linda Gabrielsen: Kongen befaler. Aschehoug

Anne Gjeitanger: Incontro. Oktober (Oktober eies av Aschehoug)

Johann Grip: Den korte veien hjem. Cappelen

H
Hilde Hagerup: Lysthuset. Aschehoug

Torleif R. Hamre: Norgeshistorier. Damm

Tormod Haugland: I den sjette verda. Oktober (Oktober eies av Aschehoug)

Levi Henriksen: Bare mjuke pakker under treet. Gyldendal

John Hollen: Dødens gjøglere. Communicatio

Stig Holmås: Trommeslageren fra Tourigo. Gyldendal

Erik Honoré: Kaprersanger. Gyldendal

Øivind Hånes: Pirolene i Benidorm. Gyldendal

K
Odd Klippenvåg: Prins Carlo. Cappelen

Gunnar Kopperud: Innvielse. Gyldendal

L
Lisa Charlotte Baudouin Lie: Armløs slår tilbake. Oktober (Oktober
eies av Aschehoug)

Agnar Lirhus: Skogen er grønn. Oktober. (Oktober eies av Aschehoug)

Jon Eirik Lundberg: Sverige. Aschehoug

M
Christer Mjåset: Verdens eldste mann er død. Gyldendal

N
Olav Njølstad: Brennofferet. Gyldendal

Kristine Næss: Vanlig. H-Press

O
Erik Bakken Olafsen: Koranoid. Gyldendal

Anne B. Ragde: Eremittkrepsene. Oktober

R
Einar O. Risa: Kom, kom, hør nattergalen. Tiden. (Tiden eies av Gyldendal)

S
Rune Salvesen: Pur morgen. Cappelen

Peter Serck: Mistanker. Cappelen

Vidar Sundstøl: Kommandolinjer. Tiden. (Tiden eies av Gyldendal)

Lene Therese Teigen: Utro. Aschehoug

T
Bård Torgersen: Alt skal vekk. Oktober (Oktober eies av Aschehoug)

U
Linn Cecilie Ulvin: Nærmere kjærligheten. Tiden. (Tiden eies av Gyldendal)

V
Øyvind Vågnes: Ekko. Tiden. (Tiden eies av Gyldendal)

Ø
Morten Øen: Øyets trang til mykhet. Oktober. (Oktober eies av Aschehoug)

Tor Eystein Øverås: Til. Gyldendal