FEMTE STATSMAKT UNDER UTVIKLING  

START
FORRIGE kapittelNESTE kapittel

Viser det seg ikke å handle om fakta, kan en slik redaksjon uten problemer gå videre med å avsløre hvilke hender som har rigget til løgnene


Fritt og vilt
STARTSIDE

FORLAGET
SYPHILIA
FEMTE STATSMAKT
GALLERI

ENGLISH


 
  Oppdatert 05.07.2001
   
TEMASIDER (knipper)

Nettikk
Redaksjonell etikk i nettredaksjoner – derfor «nettikk»

Modellmaktverktøy. Verktøy som gjør det mulig for oss som journalister å åpne og sammenstille kildene på nettet

Bokbransjens kannibaler:
Bokklubbeierne

Amerikaniseringen av norsk presse
«Avis etter pølsebodprinsippet» og Aftenposten - en gratisavis

«DubyaWatch»
USAs nye president og journalistikken i de amerikanske mediene

HELSE & MILJØ
Norges beste nettsted på
medisinsk info m.m.

NRKs krampetrekninger
før NRK-lisensens fall

Monsteret Microsoft:
lurer penger fra en hel verden og får utdankede nasjoner og teleselskaper til å gi labb

E-bok
Mange slags rare kjøredoninger fantes det også i bilens barndom

Mac er bedre
...enn Windows. Få syn for saken

BØRS og katedral
Journalisters tynnslitte troverdighet

Web-TV – starten på global stalinisme
Hvordan et programvaremonopol plutselig kan bli et mediemonopol

 

Kan redaktører tenke?

Kapittel 3 – 5. juli 2001:
Nettredaksjonens budskap – en fornybar ressurs
Eller: Når gamle meldinger ikke står til troende

Blant de første til å kjøre Fox-nyhetenes løgnrapport om Clintons sorti fra Det Hvite Hus var Matt Drudge. Mannen med nettavisen Drudge Report, som ble legendarisk fordi uten ham heller ingen Monica Lewinsky-skandale.

Mitt poeng her er ikke å henge Matt Drudge for å ha hengt ut Bill Clinton med følge. Som sagt: Jeg skammer meg på The Guardians vegne. Men jeg vil samtidig si at i tilfellet «Drudge report» gjelder en helt annen virkelighet enn for den engelske kvalitetsavisen.

For det første handler det om den enkelte publikasjon og den enkelte reporters troverdighet, hvilken oppfatning de vil at deres lesere skal ha om denne. Når det gjelder Matt Drudge snaker vi om en reportertype som er helt hekta på å spre rykter og sladder. Alle med en viss kritisk sans vil innta en «vente og se»-holdning til det han serverer. Ikke så med The Guardian.

Historiene Matt Drudge serverer er imidlertid ikke hentet hvor som helst, men ut av de større USA-medienes redaksjonelle bakrom og nettverk av kilder. Det er ikke Drudge selv som er ryktesmed. Han får til det han får til takket være bruken av e-post, og kilder – enkeltpersoner – med visse behov for utlufting.

Dette er den ene redaksjonelle PLUSSfaktor som skiller Drudge Report fra The Guardian. Han er i realiteten en «møkkagraver» i medienes egen verden.

Den andre, og langt mer betydningsfulle redaksjonelle PLUSSfaktor Drudge Report KANSKJE benytter seg av, er selve nettmediets ENESTÅENDE muligheter, og måten en ren nettredaksjon kan bruke disse på, i motsetning til en nettavis med forankring i et papirbasert nyhetsmedium.

I enveispublikasjoner, hvor man aldri siden kan gå over en utsending med viskelær og presentere en ny versjon som faktisk erstatter originalen og korrigerer i nøyaktig samme format, sitter det redaksjonelle, faktamessige tilbaketoget langt inne. Notisene og de halvkvedede visene som av og til kommer, når det blir tvingende nødvendig (på grunn av injuriesøksmål o.l.), er i historisk perspektiv ofte lite verdt.

For de rene nettmediene er det annerledes, hvis de har utviklet egnede formater for dette: Som faktisk kan erstatte originalen (helst uten å slette sporene etter den) og korrigere dens innhold – innenfor de samme redaksjonelle rammer og på samme nivå i nettstedets arkitektur som den tidligere versjonen av «sannheten» møtte leseren. På et nettsted kan folk følge presentasjonen av en historie over tid, inklusive eventuelle tilbaketog. Viser det seg ikke å handle om fakta, kan en slik redaksjon uten problemer gå videre med å avsløre hvilke hender som har rigget til løgnene.

Om Drudge Report-typen publikasjoner kan sies å ha en positiv egenskap, så er det å puste ild i sure, ulmende bål. Med den økende bruk av ryktesmeder i det offentlige liv, som ser ut til å få stadig flere av medieindustriens medarbeidere med på laget, er dette av det gode.

© Per Helge Berrefjord, juli 2001

NESTE KAPITTELFORRIGE kapittelSTART

Til sidetopp
FORLAGET FRITT OG VILT, Grønsundåsen 55, 1394 Nesbru, Telefon +47 66 85 90 40