Den norske Boknatta (DnB)

Neste tapsbombe: Einarssons «baby»

15. februar 2001 – Det var tirsdag 6. februar, i Dagens Næringsliv, at sjefene i tvillingforlaget Aschehoug/Gyldendal sendte regning for drift av Kunnskapsforlaget til Staten. Helt i tråd med "business as usual" ved Sehesteds plass, men dog innenfor et nytt forretningsområde. Tvillingforlaget taper penger på noe de kaller internett.

De to hyperaktive sjefsforleggere har fått skyven av sjefen for sin eneste pengebinge, bokklubbdirektør Kristenn Einarsson, som også er styreformann i det tapsbringende Kunnskapsforlaget. Einarsson har greie på penger, og nå synes han det får være nok:

En delikat affære dette: Sjefen for den beste melkekua vil ikke la tvillingsforlagets playboydirektører skusle bort flere av «sine» millioner på tapsbomben han selv er styreformann i. Han vet godt at det er flere store hull i lommene på de to.

Einarssons bror Einar er nettopp påsatt som sjef i Forlagsentralen ans. Her har det vært sløst med datamillioner i årevis. Som en langt fra virtuell, men i høyeste grad fysisk, dog likevel svinnende bokstabel, er Forlagsentralen nok en anakronisme innenfor bokbransjen. Svinnende av to grunner:
1. Stadig flere forlag forlater FS og distribuerer via andre kanaler.
2. Digitaltrykk er på full fart inn i bransjen.

Så var det oppkjøpene av alle landets bokhandlere da. Vel, i alle fall de som er til salgs – mest av grunner vi lett kan tenke oss til.
MEN det kommer mer. Her er tyngste årsak til den tøffe tonen fra bokklubbdirektøren: Einarsson-brødrene vet at bokklubbsystemet selv står foran en tapsbombe på internett. Det er bokklubbenes egen internettbokhandel. DET blir tapsbombe det! Fremdeles en ulansert butikk, dog forlengst et prestisjeprosjekt (en Einarsson-«baby»?), som det er brukt et stort antall milloner på allerede, og som har meget mørke utsikter. phb 15.02.2001

Fritt og vilt redder Kunnskapsforlaget

PRESSEMELDING 13. februar 2001:

Det lille og nystartede forlaget Fritt og vilt er villig til å overta Kunnskapsforlaget fra Gyldendal og Aschehoug. Overtakelsen kan skje med det samme. Overdragelsessummen fastslås til kr 1,-.

Bakgrunnen er at Kunnskapsforlaget har tapt så mye penger i det siste at de to eierforlagene er brakt til fortvilelse. Forleden ville Aschehoug-sjefen William Nygaard at staten skulle sprøyte noen millioner - nærmere bestemt 25 millioner hvert år fremover - inn i dette sørgelige tapsprosjektet, under trusselen av at de to største norske forlagene ellers kunne gå konkurs. Fra før av eier de to sammen monopoldistribusjonssentralen Forlagsentralen, som heller ikke kaster noe særlig av seg, og en annen monopolinstitusjon, de svært lukrative Bokklubbene. Derfra renner det flere hundre millioner kroner inn til hver av de to eierne hvert år. Men av en eller annen grunn blir det ikke noe igjen av millionene til å satse på Kunnskapsforlaget.

Hos Fritt og vilt er det liten bekymring for den dystre fremtiden. "Kan skjønne vi må trå til for å spare Gyldendal og Aschehoug for alle tapene og samtidig spare staten for svære millionuttellinger," sier forlagssjef Syphilia Morgenstierne. "Forlagsbransjen er fra før av en sterkt statssubsidiert bransje, og det aller meste av statssubsidiene kanaliseres til de to største, Gyldendal og Aschehoug. I realiteten er de ett forlag. Hvis ett forlag ikke greier å utgi ordbøker uten å tape 200 millioner på det, bør et annet forlag prøve isteden. Vi stiller oss til disposisjon."

FORLAGET FRITT OG VILT.
Kontaktpersoner: Syphilia Morgenstierne tlf 66 85 90 40, Per Helge Berrefjord tlf 66 98 04 40.

Bokbransjen har selv skyld i at
bokklubbenes kommers ødelegger den

1/19/01: NRK-radioens kulturredaksjon har i årets uke 3 hatt daglige innslag om bokklubbkommersialiseringen. I dag gikk det så langt at kommentarmedarbeider Marta Norheim syntes hun måtte advare den største av dem, Bokklubben nye bøker, om at den var i ferd med å synde mot sitt eget kommersielle formål. Ensrettingen mot krimlesere og etableringsnevrotiske unge kvinner (som nå for tiden blir eldre og eldre) vil i lengden føre til at markedet (det lesende publikum) blir mindre, mente hun, med en besynderlig form for omsorg.

Damer liker bokklubber. De har en dragning mot å fjernoppleve bokbadende forfattere av begge kjønn. At boksalg med dette som grunnlag suger livet av en samlet bransje er ikke bokklubbenes feil, men skyldes enkelte meget beklagelige fakta ved bransjen som helhet:

1. Bokklubbene eies av de sto største forlagene, Aschehoug og Gyldendal, med lille Pax på slep (3%) – nok til å berge stumpene der i gården.
2. Bokklubbene er bransjens eneste virkelige pengemaskin, som dermed kan finansiere eiernes andre aktiviteter.
3. Som for alle foretak i bransjen; forlag, bokhandlere, distribusjonsledd, er dette for det meste dårlig butikk, til dels galopperende dårligere.
4. Aschehoug og Gyldendal eier også Forlagsentralen - en STOR dårlig butikk, som OGSÅ får forsyne seg grovt av mange mindre forlags salgsinntekter, jmf.punkt 6 og 7.
5. Hele bokbransjen, inklusive anmeldere i pressen, tror at de fineste bøkene/forfatterne er de som kommer i bokklubb. Ingen ny historisk situasjon dette: En flokk underdanige mennesker som bøyer nakken for sine utsugere.
6. Forlagene gir gladelig bort store deler av sin fortjeneste ved salg via bokklubb.
7. Fofatterne gir gladelig bort store deler av sin royality ved salg via bokklubb.
8. Bokhandlerne konsentrerer sitt salg nå nesten utelukkende om bestselgere, som selvsagt er bokklubbenes utgivelser.

I sannhet mye dumskap på ett brett dette. Å be om en revolusjon innenfor bokklubbsystemet blir som å be NRK-ledelsen å takke nei til lisensfinansieringen.
phb 19. januar 2001