«Den femte statsmakt»
omtale i den fjerde
Det er symptomatisk at når en journalist skriver en bok om journalistikk
på en journalistisk måte, litt på kant med den norske
rikspressens selvbilde, så er det bare lokalpressen
som lager et anstendig stykke arbeid med å presentere
innholdet.
I
Danmark derimot gikk det anderledes.
Eneste unntak på norsk riksplan var Bård Michalsen i Dagspressen
som hadde lest boka godt, og hadde mye positivt å si om
den. Men han måtte gi meg en smekk for å levere «et
forstørret leserinnlegg». «Berrefjords analyse er
synsing om medieutviklingen ... uten noe som minner om kvalifisert dokumentasjon»,
skrev han blant mange godord ellers.
Helt greit. Men hva så? Kan ikke norske pressefolk tenke selv
og gripe ordet til en dialog? Det
er på høy tid at de gjør det.
Boka er delt ut gratis til norske pressefolk i nærmere et par
hundre eksemplarer, noen har til og med kjøpt den! Den har, siden
i august 2000, sitt eget
nettsted, hvor hele innholdet kan leses!
Den inviterer til ja insisterer på dialog, men
jeg har ikke hørt et seriøst pip fra noen norske pressefolk,
selv ikke etter at budskapet ble gjentatt
og spissformulert på konferansen «Media 2000»
i Bergen 6. juni 2001.
I rettferdighetens navn skal det tilføyes at jeg har
fått spørsmål om å bidra med stoff i mer riksdekkende
presse på papir og nett. Men det måtte i så fall være
gratis, uten honorar til undertegnede frilansjournalist. Gjenytelsen
deres var at «dette jo blir reklame for din bok og ditt nettsted».
Nei takk! Hvis du oppdager en snekker som kan snekre, så ber
du ikke vedkommende komme over for å jobbe ulønnet på
bygget ditt. Spørsmålet avslører at disse redaktørene
betrakter seg og sine publikasjoner som sosialklienter. Og det har de
jo rett i.
PHB 14.07.2001