DEN FEMTE STATSMAKT

© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling

Monsteret Microsoft 1 og 2:
1) måten det lurer penger fra en hel verden på – med sine egne feil og mangler: Den tekniske utfordringen og det soleklare krav om universelle standarder uten heftelser og hemmeligheter
2) som får en hel verden av utdankede nasjoner og teleselskaper til å gi labb: Den politiske utfordringen

Synspunkter og kommentarer bes sendt som e-post til femte@vitex.no.


Monsteret Microsoft

Av Per Helge Berrefjord
© 2000
2002

Tiltakene myndighetene i USA nå prøver seg med mot datafirmaet Microsoft, blir som å sprette vann på gåsa - hvis de omsider treffer. Aktoratet ønsker å dele firmaet i to, i et forsøk på minske monopolets derover nå kriminelle markedsmakt. Delingen vil uansett ikke skje omgående. Rettssamfunnet arbeider i en annen kulturell tid enn det internasjonale næringsliv anno 2000. Og hvis det om et år eller to deles med domstolenes makt, kan det rett og slett være til Microsofts fordel.

I en utenlandsk karikaturtegning ser vi den brave dommer med sitt sverd kutte uhyret i to. I neste rute tårner to mye større monstre over ham.

Men selv en så godt poengtert skildring treffer bare skyggen til trollet. At ett firma nå har så godt som verdensherredømme innen programvare for bruk av internettet, handler om viktigere spørsmål enn penger. For det internasjonale samfunn er internettet en mer betydningsfull arena enn de markeder hvor monopolet i dag gjør mest penger: Salg av system- og applikasjonsprogramvare for mikrodatamaskiner.

Det er gamle og forsåvidt pågående synder i disse to markedene USAs myndigheter er ute for å gripe inn mot med sin trussel om deling av selskapet. Men å la et monster herske over verdens mest betydningsfulle infrastruktur gir flere typer samfunnsmessige omkostninger enn den valuta som gjennom tvilsomme metoder havner i Microsofts egen lomme.

••• Folk som idag kan kalles veteraner på feltet, folk som har brukt mikrodatamaskiner i tyve år eller så, vil huske at Microsoft er et firma som kom løpende etter, en ren kopist. Operativsystemet som dominerte i starten var CP/M fra Digital Research. Bill Gates med venner laget et som i prinsippet gjorde akkurat det samme. Forskjellen var at de fikk IBM til å tegne en eksklusiv kontrakt med seg da IBM lanserte sin «PC».

Også IBM var en etteranmeldt. Men sammen med Microsoft skapte IBM - den daværende største av datagigantene - en industristandard ved på midten av 80-tallet å gjøre mikrodatamaskinene til det dominerende verktøy i kontorene. For sent oppdaget IBM at de hadde giftet seg med et uhyre.

Gang på gang har Bill Gates fravristet sine mer innovative kolleger i databransjen de elementer som var på vei til å bli industristandarder ­ faktisk godt på vei før Microsoft forsynte seg. Listen over denne typen overfall blir bare lengre og lengre. Innsiderne vil nylig ha notert seg Microsofts lansering av programmeringsverktøyet C Sharp, som har som siktemål å detronisere nettstandarden Java.

Til og med nettleseren og børseventyret Netscape har Microsoft nå definitivt skjøvet ned fra en overlegen ledelse for bare et par år siden. Vinduene i Windows kopierte Bill Gates åpenlyst fra Apples Macintosh, som riktig nok selv hadde hentet idéen over gaten hos Xerox-forskerne i Palo Alto. Grensen gikk ved kopieringen av Macintosh' søppelkasse, som Apple gikk til søksmål for å få stoppet. Men det gikk nærmere ti år før Windows overflatemessig kunne måle seg med Mac/OS. Fremdeles er Windows et lusete påbygg på et villniss av dypereliggende systemprogramvare, laget av en hær av programmerere som ingen oversikt har over detaljene lenger nede.

••• Microsofts programmering stammer fra en gutteromskultur. Da I LOVE YOU-viruset for noen måneder siden, ifølge New Scientist, påførte verdenssamfunnet et økonomisk tap anslått til 4,4 milliarder dollar, skjedde dette fra en studenthybel på Filippinene. Viruset ble skrevet i Microsofts eget utviklingsverktøy Visual Basic, et språk alle med datadilla har kunnet ut og inn siden 80-tallet. Den samme kulturen har det som en enda mer populær sport å kunne alle de udokumenterte smutthullene i Microsofts programvare, hvor den tette forbindelsen mellom internettverktøy som e-postprogrammet Outlook og operativsystemet Windows representerer en helt uholdbar kombinasjon. I en NTB-melding midt i juli anslo et internasjonalt konsulentselskap, PricewaterhouseCoopers, at det årlige tap på grunn av hackere og datavirus beløper seg til ufattelige 14 tusen milliarder kroner.

Verdenspressens dyrking av de nyrike, med heltestatus for Bill Gates og de andre Microsoft-milliardærene, har tildekket plattenslageriet, med de tilhørende samfunnsmessige tap. Rikdommen har de kommet til ved å forsyne en problemer i programvaren omgjort til klingende mynt for den bransjen som har skapt dem.

Men denne typen selgerfiffighet er samfunnsmessig sett langt fra det største problemet. De nevnte sårbarhetsaspektene er skumlere. Skrekkbildene er mange når det gjelder hvilke katastrofer som kan følge av at datamaskiner og kommunikasjonslinjer bryter sammen, lokalt og globalt. Og enda skumlere er utsiktene til et medie- og kommunikasjonsmonopol. Her handler det om de lange historiske linjer og utsiktene til kulturelle tilbakeslag vi kjenner godt fra tidligere tider. Den som leser hva napoleonene i IT-bransjen villig forfekter – for å tiltrekke seg spekulanter - vil vite at det er akkurat dette de sikler etter. Bill Gates er den mest høyrøstede av dem, og den som er nærmest målet i øyeblikket.

At etterkrigstidens politikere og offentlig ekspertise a) ikke vil sette seg inn i mekanismene her ­ og b) ikke griper inn mot denne utviklingen, er vår sivilisasjons store svakhet. Slik de dominerende politiske filosofier nå utfolder seg globalt, er laissez-faire bare fornavnet. Dyrking av markedsliberalismen i en stadig mer teknologisk avhengig verden er ansvarsfraskrivelse. Dette handler ikke om været.

De mekanismer som ligger bak, har allerede har gjort Micrsofts eiere til verdens rikeste gjeng av middelaldrende menn – i børsmilliarder. Disse verdiene stammer fra folk som mener det er mer i vente og er villige til å vedde på det. Fordi:

I nettbårne medier er absolutt alt en digital strøm av signaler. Det betyr at hva det enn er, så skapes og styres det av programvare.

··· Det handler overhodet ikke om naturfenomener som via én eller flere oppfinnelser åpner veien til et nytt område av det fysiske univers, slik tilfellet var med radio og fjernsyn. Alt skal og vil måtte fungere via en i prinsippet ens og felles programvarebasert «overflateteknologi», som i realiteten består av uendelig mange enkeltvise, men ofte innbyrdes avhengige komponenter. På mer og mindre reglementerte (standardiserte), og mer og mindre dokumenterte (skjulte eller åpne) måter, får programvaren de forventede ting til å skje.

De mest strategiske bitene har en markedsverdi som langt overgår utviklingskostnadene. For den som blir enerådende, selv på ørsmå detaljer, åpner det seg kolossale gullgruver. Klart det kan være fristende for de børsnoterte finans- og teknologisjonglørene gjennom «tjuvtriks» å vippe hverandre av pinnen, det vil si ødelegge veien for konkurrentens løsning opp til overflaten, der nettleserprogramvaren fra Microsoft nå er «sjef».

Hvem som lurer hvem i databransjen kan være det samme. Som brukere er vi like fullt henvist til naturlovenes «verkar, verkar inte». Kommer ikke tekst, lyd og bilde igjennom med andre «vinduer» enn Microsofts, er det lite vi kan gjøre annet enn å bruke akkurat denne programvaren.

••• Bill Gates har i årevis sagt at han vil bruke Microsoft-monopolet til også å få eierskap i selskapene som leverer internettets innhold, og dermed styre publikums medietilbud. Han vil inn som eier av de virtuelle handlegater, av nyhets- og underholdningstilbudet og av radiostasjoner og TV-kanaler. Han har forlengst startet oppkjøpet av rettighetene til det åndsarbeid som kan utnyttes her over tid. Ikke bare den globale landsbyens bomstasjoner, men alle nettbutikker som tenkes kan, har Bill Gates åpent sagt at han har som mål å herske over, om han lykkes.

Hva kan gjøres for å hindre ham i det?

I Danmark nådde man nylig nesten fram med en utkastelse av Microsoft fra de offentlige virksomheter. Men Folketinget sa til slutt nei til å bytte til operativsystemet Linux. Saklig sett var nok kampanjen litt i tidligste laget. Fremdeles er det et stykke frem før Linux-plattformen har den allsidighet av verktøy rundt seg som betyr at den kan erstatte Windows helt og holdent. I prinsippet var kampanjen heller ikke helt på rett kurs.

Den er på riktig vei i sitt krav om at programvaren det offentlige bør bruke er såkalt «open source». Det vil si at den er fullt ut dokumentert, og at den kan brukes gratis. Bak disse prinsippene står sterke og vel organiserte internasjonale fora.

Den er på feil kurs når man melder overgang til kun ett operativsystem. Fremtiden er best ivaretatt ved å sikre et mangfold, som vel å merke baserer seg på standarder der hvor disse er nødvendige.

Når det gjelder internettets standarder må vi som nasjon ganske enkelt gjøre alt vi kan for å støtte arbeidet i «W3C» – World Wide Web Consortium, som i løpet av de siste to – tre år har kommet godt i gang med å sette sammen en «open source» nettbåren multimedieteknologi. Det er W3C vi kan takke for at vi i dag har nyhetsmedier og butikker på nettet. Dette organet trenger ofentlige myndigheters støtte for å hindre Bill Gates og hans likemenn å legge sine lange fingre i fatet.


Hopp ut av Windows!

Av Per Helge Berrrefjord

Denne oppfordring går først og fremst til myndighetspersoner – såvel i privat som offentlig sektor. Den går til politikere av alle slag med et samfunnsansvar, til alle som kan bestemme hva slags digitale verktøy som skal benyttes i stor skala. Ikke bare bør de hoppe ut av operativsystemet Windows. De må for all del også finne alternativer til Microsofts internettprogramvare; e-postprogrammet Outlook og www-leseren Explorer, samt til server- og brukerprogramvaren fra monopolbedriften som myndighetene i USA nå går domstolenes vei for å få splittet.

Samfunnsproblemet som vil oppstå etter en slik deling, hvis ikke kundene til Microsoft tar borgervernmetoder i bruk, er at vi får to verdensmonopoler – innen hvert sitt område. Det dette firmaet leverer er intet mindre en verdens viktigste infrastruktur, som i dag påfører alle ufattelig store kostnader.

For dem som berøres direkte, kommer kostnadene og plagene av at det de har kjøpt teknisk sett er dårlig. Den skjulte sannhet er at jo dårligere disse verktøyene er, jo mer lønner det seg for dem som selger dem. Jo flere feil og virus-angrep, jo bedre blir sysselsettingen i bransjen. Hva måtte vi vel ikke ut med fordi Microsoft først for et par, tre år siden laget løsninger som kunne møte hundreårsskiftet vi nettopp har bak oss? I dag har denne bransjen samme etterspørsel som helsesektoren når det er pest i landet. Dermed berører problemet indirekte oss alle.

I LOVE YOU-viruset som slo til for noen måneder siden, påførte ifølge New Scientist verdenssamfunnet et økonomisk tap på 4,4 milliarder dollar. Det internasjonale konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers anslår at det årlige tap på grunn av hackere og datavirus beløper seg til ufattelige 14 tusen milliarder kroner. Men dette er bare starten på de samfunnsmessige omkostninger som følge av Microsofts grep.

Microsofts programvare er utviklet i løpet av en periode på rundt 20 år, der Bill Gates og hans venner ikke har gjort annet enn å kapre andres innovasjoner. Dette har de gjort med alle midler, hvilket har ført til et villniss av dypereliggende systemprogramvare, laget av en hær av programmerere som ingen oversikt har over detaljene lenger nede.

Det begynte med Digital Research' operativsystem for mikrodatamaskiner CP/M. Windows er en kopiering av skjermbildene og dermed funksjonaliteten i Apples operativsystem for Macintosh. Grensen for Apple gikk ved kopieringen av Macintosh' søppelkasse, som Apple gikk til søksmål for å få stoppet. Men det gikk nærmere ti år før Windows funksajonelt kunne måle seg med Mac/OS. Fremdeles er Windows et lusete og uelegant påbygg på det nevnte villniss.

Gang på gang har Bill Gates fravristet sine mer innovative kolleger i databransjen de elementene som var på vei til å bli industristandarder – faktisk godt på vei før Microsoft forsynte seg. Listen over denne typen overfall blir bare lengre og lengre. Innsiderne vil nylig ha notert seg Microsofts lansering av programmeringsverktøyet C Sharp, som har som siktemål å detronisere nettstandarden Java. Til og med nettleseren og børseventyret Netscape har Microsoft nå definitivt skjøvet ned fra en overlegen ledelse for bare et par år siden.

Programmeringen hos Microsoft stammer fra en gutteromskultur. I LOVE YOU-viruset ble skrevet i Microsofts eget utviklingsverktøy Visual Basic, et språk som alle med datadilla har kunnet ut og inn siden 80-tallet. Den samme kulturen har det som en enda mer populær sport å kjenne til alle de udokumenterte smutthullene i Microsofts programvare, hvor den tette forbindelsen mellom internettverktøy som e-postprogrammet Outlook og operativsystemet Windows representerer en helt uholdbar kombinasjon.

Nye sikkerhetshull oppdages jevnlig, og kunnskapen om dem spres i de undergrunnsmiljøene som er spesielt opptatt av slikt. Her må man imidlertid sondre klart mellom «de gode» og «de onde». Den typen hackere som har dette som en rent personlig last eller lidenskap, og sørger for at alle og enhver får dele den kunnskap de finner frem til, er selvsagt av det gode.

Samfunnsproblemene som følger av Microsofts monopol består bare i mindre grad av de pengene Bill Gates medsammensvorne Microsoft-partnere nå håver inn. Internasjonale og nasjonale myndigheters egentlige problem er at de ikke forstår hvordan teknologien gjør dem i stand til dette, og hvilken vei dette fører oss samfunnsmessig. Det som mangler er en virksom politikk – som også retter seg mot de mer alvorlige sider ved Microsofts måte å regjere på:

1) De sårbarhets- og sikkerhetsproblemer som oppstår når viktig infrastruktur ikke har god nok kvalitet, bryter sammen og/eller blir utnyttet av kriminelle.

2) Det mediemonopol vi kan se fram til hvis Bill Gates og andre finansfyrster gjennom oppkjøp og fusjoner når sitt klart uttalte mål: å bli enerådende eiere av «the global village». Utsiktene til kulturelle tilbakeslag vi kjenner godt fra tidligere tider, burde være overtydelig for politisk tenkende mennesker. Ved å tillate å legge internettets infrastruktur og innholdsleveranser under samme eierskap, får man før eller siden et monopol vi ikke har sett siden feudalismens verste perioder.

Hva kan gjøres for å snu disse perspektivene til noe mer optimistisk?

Våre ledere, såvel de i privat sektor som i den offentlige, må satse alvorlig på de faglige miljøene som kan representere en motkunnskap til Microsoft og hackerkulturen. Ikke bare må de finansiere folk som kan dukke ned i denne selv for å forhindre kriminalitet og virussammenbrudd. De må gå aktivt med i arbeid for å skape bedre teknologier.

Av dem som har litt mer innsikt i programvarens verden enn folk flest, dataveteranene og nerdene, ivrer mange for overgang til operativsystemet Linux. I Danmark var Folketinget nylig nær ved å fatte vedtak om utkastelse av Microsoft fra de offentlige virksomheter, og å melde seg inn i Linux-bevegelsen. De skulle heller ha stemt for konsekvent overgang til «open source»-programvare. Det vil si basisprogramvare som er fullt ut dokumentert, og som kan brukes gratis.

Denne programvarebaserte basis for den elektroniske infrastruktur er i dag et like fundamentalt element i verden som luft og vann, og må derfor være satt sammen av åpne, offentlig kontrollerbare standarder. Blant den gamle garde «IT-folk» er denne erkjennelsen klar. De sørger over at den internasjonale samstemmighet innen telekommunikasjon er like ved å dø ved føttene til Bill Gates. Bak prinsippene og kravene om «open source» står derfor nå sterke og vel organiserte internasjonale fora.

Vi kan heller ikke bytte ut Microsofts varer med Linux alene. Fremtiden er best ivaretatt ved å sikre et mangfold. Men støtten til Linux er viktig som politisk handling. Apple har allerede sett at de må hive seg rundt og bli «open source»-tilhengere de også. Selvsagt gjør de det under presset fra den mye yngre Linux-flokken – som allerede er større enn Apple-flokken.

Politikerne må videre gjøre alt de kan for å støtte arbeidet i «W3C» – World Wide Web Consortium. Her har man i løpet av de siste to – tre år har kommet godt i gang med å sette sammen en «open source», nettbåren multimedieteknologi. Selv om de langt fra dekker alle de programvaremessige bitene som er nødvendige, leverer de standarder som IT-bransjen nå er nødt til å adlyde. Det er W3C vi kan takke for at vi allerede kan ta i bruk bedre internettprogramvare enn Outlook og Explorer. Microsoft har nedkjempet et hopetall av mer elegante løsninger ved å presse disse to programmene inn over alt. Likevel: Det norske nettleserprogrammet Opera er blant de heteste utfordrere til Explorer. Opera er et bedre «vindu til internett», som det bør bli en nasjonal sak å gi sin støtte til – gjenom bruk.


© Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS.
BRUKEN AV DET ER GRATIS. Det kan kopieres, distribueres og/eller redigeres i henhold til betingelsene som er nedfelt i DSL (Design Science License) utgit av Michael Stutz på http://dsl.org/copyleft/dsl.txt. Oversettelsen til norsk finner du på http://www.frittogvilt.no/kopirett

 

Nettstedet «Den femte statsmakt»


Det går nedover med avisenes kronikkredaksjoner. Det kan jeg si etter å ha bakset med både Aftenpostens, VGs og Dagbladets sådanne i sommer.
Dagbladets redaktør:
"Nå har jeg fått 13 kronikker allerede i dag, og her er vi så underbemannet at...."

Her en kronikk om Monsteret Microsoft som etter mye om og men ble tatt inn i Aftenposten 12. august 2000, dog i en kortversjon som ikke var den kronikkredaktøren ville ha. (rot i filsystemet er en mild forklaringsmodell). Aftenposten utstyrte den også med en virkelig "teit" redaksjonell tittel: «Monsteret Microsoft og IKT i Norge». Les «Den femte statsmakt», så skjønner du hvorfor jeg synes «og IKT i Norge» er uspiselig språk. Kanskje var det derfor kronikkredaktøren også underslo å fortelle at jeg nettopp hadde utgitt denne boken.

Versjonen som var OK kan du lese her til venstre – og under den igjen en kronikk som har ligget på vent i VG så lenge at de nokså sikkert har rotet den bort.

Per H:-)B

Note i 2001:
Siden begivenhetene ovenfor er daværende kronikkredaktør blitt informasjonsrådgiver, bl.a. med ansvar for Venstre-Sponheims profil i mediene. Den nye debattredaktøren i VG vil jeg tro har noe mer åndsnærværelse.


Stakkars Negroponte
Sitat fra en «Negroponte» i Wired, skrevet da MIT-guruen for et par år siden måtte gi opp sin Mac til fordel for Windows:
"... after six months I am still falling all over the slopes of Windows, in total disbelief at the collective complexity and unbelievable inconsistencies introduced by all parties involved. This is an indictment of not just Microsoft, but the entire community of software and hardware developers who have done such a bad job of making usable and explainable systems - so much so that I'm convinced, in dark moments, that some of this is purposeful."
Her er resten