Monsteret Microsoft
Av Per Helge Berrefjord
© 2000
2002
Tiltakene myndighetene i USA nå prøver seg med mot datafirmaet
Microsoft, blir som å sprette vann på gåsa - hvis
de omsider treffer. Aktoratet ønsker å dele firmaet i to,
i et forsøk på minske monopolets derover nå kriminelle
markedsmakt. Delingen vil uansett ikke skje omgående. Rettssamfunnet
arbeider i en annen kulturell tid enn det internasjonale næringsliv
anno 2000. Og hvis det om et år eller to deles med domstolenes
makt, kan det rett og slett være til Microsofts fordel.
I en utenlandsk karikaturtegning ser vi den brave dommer med sitt sverd
kutte uhyret i to. I neste rute tårner to mye større monstre
over ham.
Men selv en så godt poengtert skildring treffer bare skyggen
til trollet. At ett firma nå har så godt som verdensherredømme
innen programvare for bruk av internettet, handler om viktigere spørsmål
enn penger. For det internasjonale samfunn er internettet en mer betydningsfull
arena enn de markeder hvor monopolet i dag gjør mest penger:
Salg av system- og applikasjonsprogramvare for mikrodatamaskiner.
Det er gamle og forsåvidt pågående synder i disse
to markedene USAs myndigheter er ute for å gripe inn mot med sin
trussel om deling av selskapet. Men å la et monster herske over
verdens mest betydningsfulle infrastruktur gir flere typer samfunnsmessige
omkostninger enn den valuta som gjennom tvilsomme metoder havner i Microsofts
egen lomme.
Folk som idag kan kalles veteraner på feltet,
folk som har brukt mikrodatamaskiner i tyve år eller så,
vil huske at Microsoft er et firma som kom løpende etter, en
ren kopist. Operativsystemet som dominerte i starten var CP/M fra Digital
Research. Bill Gates med venner laget et som i prinsippet gjorde akkurat
det samme. Forskjellen var at de fikk IBM til å tegne en eksklusiv
kontrakt med seg da IBM lanserte sin «PC».
Også IBM var en etteranmeldt. Men sammen med Microsoft skapte
IBM - den daværende største av datagigantene - en industristandard
ved på midten av 80-tallet å gjøre mikrodatamaskinene
til det dominerende verktøy i kontorene. For sent oppdaget IBM
at de hadde giftet seg med et uhyre.
Gang på gang har Bill Gates fravristet sine mer innovative kolleger
i databransjen de elementer som var på vei til å bli industristandarder
faktisk godt på vei før Microsoft forsynte seg.
Listen over denne typen overfall blir bare lengre og lengre. Innsiderne
vil nylig ha notert seg Microsofts lansering av programmeringsverktøyet
C Sharp, som har som siktemål å detronisere nettstandarden
Java.
Til og med nettleseren og børseventyret Netscape har Microsoft
nå definitivt skjøvet ned fra en overlegen ledelse for
bare et par år siden. Vinduene i Windows kopierte Bill Gates åpenlyst
fra Apples Macintosh, som riktig nok selv hadde hentet idéen
over gaten hos Xerox-forskerne i Palo Alto. Grensen gikk ved kopieringen
av Macintosh' søppelkasse, som Apple gikk til søksmål
for å få stoppet. Men det gikk nærmere ti år
før Windows overflatemessig kunne måle seg med Mac/OS.
Fremdeles er Windows et lusete påbygg på et villniss av
dypereliggende systemprogramvare, laget av en hær av programmerere
som ingen oversikt har over detaljene lenger nede.
Microsofts programmering stammer fra en gutteromskultur.
Da I LOVE YOU-viruset for noen måneder siden, ifølge New
Scientist, påførte verdenssamfunnet et økonomisk
tap anslått til 4,4 milliarder dollar, skjedde dette fra en studenthybel
på Filippinene. Viruset ble skrevet i Microsofts eget utviklingsverktøy
Visual Basic, et språk alle med datadilla har kunnet ut og inn
siden 80-tallet. Den samme kulturen har det som en enda mer populær
sport å kunne alle de udokumenterte smutthullene i Microsofts
programvare, hvor den tette forbindelsen mellom internettverktøy
som e-postprogrammet Outlook og operativsystemet Windows representerer
en helt uholdbar kombinasjon. I en NTB-melding midt i juli anslo et
internasjonalt konsulentselskap, PricewaterhouseCoopers, at det årlige
tap på grunn av hackere og datavirus beløper seg til ufattelige
14 tusen milliarder kroner.
Verdenspressens dyrking av de nyrike, med heltestatus for Bill Gates
og de andre Microsoft-milliardærene, har tildekket plattenslageriet,
med de tilhørende samfunnsmessige tap. Rikdommen har de kommet
til ved å forsyne en problemer i programvaren omgjort til klingende
mynt for den bransjen som har skapt dem.
Men denne typen selgerfiffighet er samfunnsmessig sett langt fra det
største problemet. De nevnte sårbarhetsaspektene er skumlere.
Skrekkbildene er mange når det gjelder hvilke katastrofer som
kan følge av at datamaskiner og kommunikasjonslinjer bryter sammen,
lokalt og globalt. Og enda skumlere er utsiktene til et medie- og kommunikasjonsmonopol.
Her handler det om de lange historiske linjer og utsiktene til kulturelle
tilbakeslag vi kjenner godt fra tidligere tider. Den som leser hva napoleonene
i IT-bransjen villig forfekter for å tiltrekke seg spekulanter
- vil vite at det er akkurat dette de sikler etter. Bill Gates er den
mest høyrøstede av dem, og den som er nærmest målet
i øyeblikket.
At etterkrigstidens politikere og offentlig ekspertise a) ikke vil
sette seg inn i mekanismene her og b) ikke griper inn mot denne
utviklingen, er vår sivilisasjons store svakhet. Slik de dominerende
politiske filosofier nå utfolder seg globalt, er laissez-faire
bare fornavnet. Dyrking av markedsliberalismen i en stadig mer teknologisk
avhengig verden er ansvarsfraskrivelse. Dette handler ikke om været.
De mekanismer som ligger bak, har allerede har gjort Micrsofts eiere
til verdens rikeste gjeng av middelaldrende menn i børsmilliarder.
Disse verdiene stammer fra folk som mener det er mer i vente og er villige
til å vedde på det. Fordi:
I nettbårne medier er absolutt alt en digital strøm av
signaler. Det betyr at hva det enn er, så skapes og styres det
av programvare.
··· Det handler overhodet ikke om naturfenomener som
via én eller flere oppfinnelser åpner veien til et nytt
område av det fysiske univers, slik tilfellet var med radio og
fjernsyn. Alt skal og vil måtte fungere via en i prinsippet ens
og felles programvarebasert «overflateteknologi», som i realiteten
består av uendelig mange enkeltvise, men ofte innbyrdes avhengige
komponenter. På mer og mindre reglementerte (standardiserte),
og mer og mindre dokumenterte (skjulte eller åpne) måter,
får programvaren de forventede ting til å skje.
De mest strategiske bitene har en markedsverdi som langt overgår
utviklingskostnadene. For den som blir enerådende, selv på
ørsmå detaljer, åpner det seg kolossale gullgruver.
Klart det kan være fristende for de børsnoterte finans-
og teknologisjonglørene gjennom «tjuvtriks» å
vippe hverandre av pinnen, det vil si ødelegge veien for konkurrentens
løsning opp til overflaten, der nettleserprogramvaren fra Microsoft
nå er «sjef».
Hvem som lurer hvem i databransjen kan være det samme. Som brukere
er vi like fullt henvist til naturlovenes «verkar, verkar inte».
Kommer ikke tekst, lyd og bilde igjennom med andre «vinduer»
enn Microsofts, er det lite vi kan gjøre annet enn å bruke
akkurat denne programvaren.
Bill Gates har i årevis sagt at han vil bruke
Microsoft-monopolet til også å få eierskap i selskapene
som leverer internettets innhold, og dermed styre publikums medietilbud.
Han vil inn som eier av de virtuelle handlegater, av nyhets- og underholdningstilbudet
og av radiostasjoner og TV-kanaler. Han har forlengst startet oppkjøpet
av rettighetene til det åndsarbeid som kan utnyttes her over tid.
Ikke bare den globale landsbyens bomstasjoner, men alle nettbutikker
som tenkes kan, har Bill Gates åpent sagt at han har som mål
å herske over, om han lykkes.
Hva kan gjøres for å hindre ham i det?
I Danmark nådde man nylig nesten fram med en utkastelse
av Microsoft fra de offentlige virksomheter. Men Folketinget sa til
slutt nei til å bytte til operativsystemet Linux. Saklig sett
var nok kampanjen litt i tidligste laget. Fremdeles er det et stykke
frem før Linux-plattformen har den allsidighet av verktøy
rundt seg som betyr at den kan erstatte Windows helt og holdent. I prinsippet
var kampanjen heller ikke helt på rett kurs.
Den er på riktig vei i sitt krav om at programvaren det offentlige
bør bruke er såkalt «open source». Det vil si
at den er fullt ut dokumentert, og at den kan brukes gratis. Bak disse
prinsippene står sterke og vel organiserte internasjonale fora.
Den er på feil kurs når man melder overgang til kun ett
operativsystem. Fremtiden er best ivaretatt ved å sikre et mangfold,
som vel å merke baserer seg på standarder der hvor disse
er nødvendige.
Når det gjelder internettets standarder må vi som nasjon
ganske enkelt gjøre alt vi kan for å støtte arbeidet
i «W3C» World Wide Web Consortium, som i løpet
av de siste to tre år har kommet godt i gang med å
sette sammen en «open source» nettbåren multimedieteknologi.
Det er W3C vi kan takke for at vi i dag har nyhetsmedier og butikker
på nettet. Dette organet trenger ofentlige myndigheters støtte
for å hindre Bill Gates og hans likemenn å legge sine lange
fingre i fatet.
Hopp ut av Windows!
Av Per Helge Berrrefjord
Denne oppfordring går først og fremst til myndighetspersoner
såvel i privat som offentlig sektor. Den går til
politikere av alle slag med et samfunnsansvar, til alle som kan bestemme
hva slags digitale verktøy som skal benyttes i stor skala. Ikke
bare bør de hoppe ut av operativsystemet Windows. De må
for all del også finne alternativer til Microsofts internettprogramvare;
e-postprogrammet Outlook og www-leseren Explorer, samt til server- og
brukerprogramvaren fra monopolbedriften som myndighetene i USA nå
går domstolenes vei for å få splittet.
Samfunnsproblemet som vil oppstå etter en slik deling, hvis ikke
kundene til Microsoft tar borgervernmetoder i bruk, er at vi får
to verdensmonopoler innen hvert sitt område. Det
dette firmaet leverer er intet mindre en verdens viktigste infrastruktur,
som i dag påfører alle ufattelig store kostnader.
For dem som berøres direkte, kommer kostnadene og plagene av
at det de har kjøpt teknisk sett er dårlig. Den skjulte
sannhet er at jo dårligere disse verktøyene er, jo mer
lønner det seg for dem som selger dem. Jo flere feil og virus-angrep,
jo bedre blir sysselsettingen i bransjen. Hva måtte vi vel ikke
ut med fordi Microsoft først for et par, tre år siden laget
løsninger som kunne møte hundreårsskiftet vi nettopp
har bak oss? I dag har denne bransjen samme etterspørsel som
helsesektoren når det er pest i landet. Dermed berører
problemet indirekte oss alle.
I LOVE YOU-viruset som slo til for noen måneder siden, påførte
ifølge New Scientist verdenssamfunnet et økonomisk tap
på 4,4 milliarder dollar. Det internasjonale konsulentselskapet
PricewaterhouseCoopers anslår at det årlige tap på
grunn av hackere og datavirus beløper seg til ufattelige 14 tusen
milliarder kroner. Men dette er bare starten på de samfunnsmessige
omkostninger som følge av Microsofts grep.
Microsofts programvare er utviklet i løpet av en periode på
rundt 20 år, der Bill Gates og hans venner ikke har gjort annet
enn å kapre andres innovasjoner. Dette har de gjort med alle midler,
hvilket har ført til et villniss av dypereliggende systemprogramvare,
laget av en hær av programmerere som ingen oversikt har over detaljene
lenger nede.
Det begynte med Digital Research' operativsystem for mikrodatamaskiner
CP/M. Windows er en kopiering av skjermbildene og dermed funksjonaliteten
i Apples operativsystem for Macintosh. Grensen for Apple gikk ved kopieringen
av Macintosh' søppelkasse, som Apple gikk til søksmål
for å få stoppet. Men det gikk nærmere ti år
før Windows funksajonelt kunne måle seg med Mac/OS. Fremdeles
er Windows et lusete og uelegant påbygg på det nevnte villniss.
Gang på gang har Bill Gates fravristet sine mer innovative kolleger
i databransjen de elementene som var på vei til å bli industristandarder
faktisk godt på vei før Microsoft forsynte seg.
Listen over denne typen overfall blir bare lengre og lengre. Innsiderne
vil nylig ha notert seg Microsofts lansering av programmeringsverktøyet
C Sharp, som har som siktemål å detronisere nettstandarden
Java. Til og med nettleseren og børseventyret Netscape har Microsoft
nå definitivt skjøvet ned fra en overlegen ledelse for
bare et par år siden.
Programmeringen hos Microsoft stammer fra en gutteromskultur. I LOVE
YOU-viruset ble skrevet i Microsofts eget utviklingsverktøy Visual
Basic, et språk som alle med datadilla har kunnet ut og inn siden
80-tallet. Den samme kulturen har det som en enda mer populær
sport å kjenne til alle de udokumenterte smutthullene i Microsofts
programvare, hvor den tette forbindelsen mellom internettverktøy
som e-postprogrammet Outlook og operativsystemet Windows representerer
en helt uholdbar kombinasjon.
Nye sikkerhetshull oppdages jevnlig, og kunnskapen om dem spres i de
undergrunnsmiljøene som er spesielt opptatt av slikt. Her må
man imidlertid sondre klart mellom «de gode» og «de onde».
Den typen hackere som har dette som en rent personlig last eller lidenskap,
og sørger for at alle og enhver får dele den kunnskap de
finner frem til, er selvsagt av det gode.
Samfunnsproblemene som følger av Microsofts monopol består
bare i mindre grad av de pengene Bill Gates medsammensvorne Microsoft-partnere
nå håver inn. Internasjonale og nasjonale myndigheters egentlige
problem er at de ikke forstår hvordan teknologien gjør
dem i stand til dette, og hvilken vei dette fører oss samfunnsmessig.
Det som mangler er en virksom politikk som også retter
seg mot de mer alvorlige sider ved Microsofts måte å regjere
på:
1) De sårbarhets- og sikkerhetsproblemer som oppstår når
viktig infrastruktur ikke har god nok kvalitet, bryter sammen og/eller
blir utnyttet av kriminelle.
2) Det mediemonopol vi kan se fram til hvis Bill Gates og andre finansfyrster
gjennom oppkjøp og fusjoner når sitt klart uttalte mål:
å bli enerådende eiere av «the global village».
Utsiktene til kulturelle tilbakeslag vi kjenner godt fra tidligere tider,
burde være overtydelig for politisk tenkende mennesker. Ved å
tillate å legge internettets infrastruktur og innholdsleveranser
under samme eierskap, får man før eller siden et monopol
vi ikke har sett siden feudalismens verste perioder.
Hva kan gjøres for å snu disse perspektivene til noe mer
optimistisk?
Våre ledere, såvel de i privat sektor som i den offentlige,
må satse alvorlig på de faglige miljøene som kan
representere en motkunnskap til Microsoft og hackerkulturen. Ikke bare
må de finansiere folk som kan dukke ned i denne selv for å
forhindre kriminalitet og virussammenbrudd. De må gå aktivt
med i arbeid for å skape bedre teknologier.
Av dem som har litt mer innsikt i programvarens verden enn folk flest,
dataveteranene og nerdene, ivrer mange for overgang til operativsystemet
Linux. I Danmark var Folketinget nylig nær ved å fatte vedtak
om utkastelse av Microsoft fra de offentlige virksomheter, og å
melde seg inn i Linux-bevegelsen. De skulle heller ha stemt for konsekvent
overgang til «open source»-programvare. Det vil si basisprogramvare
som er fullt ut dokumentert, og som kan brukes gratis.
Denne programvarebaserte basis for den elektroniske infrastruktur er
i dag et like fundamentalt element i verden som luft og vann, og må
derfor være satt sammen av åpne, offentlig kontrollerbare
standarder. Blant den gamle garde «IT-folk» er denne erkjennelsen
klar. De sørger over at den internasjonale samstemmighet innen
telekommunikasjon er like ved å dø ved føttene til
Bill Gates. Bak prinsippene og kravene om «open source» står
derfor nå sterke og vel organiserte internasjonale fora.
Vi kan heller ikke bytte ut Microsofts varer med Linux alene. Fremtiden
er best ivaretatt ved å sikre et mangfold. Men støtten
til Linux er viktig som politisk handling. Apple har allerede sett at
de må hive seg rundt og bli «open source»-tilhengere
de også. Selvsagt gjør de det under presset fra den mye
yngre Linux-flokken som allerede er større enn Apple-flokken.
Politikerne må videre gjøre alt de kan for å støtte
arbeidet i «W3C» World Wide Web Consortium. Her har
man i løpet av de siste to tre år har kommet godt
i gang med å sette sammen en «open source», nettbåren
multimedieteknologi. Selv om de langt fra dekker alle de programvaremessige
bitene som er nødvendige, leverer de standarder som IT-bransjen
nå er nødt til å adlyde. Det er W3C vi kan takke
for at vi allerede kan ta i bruk bedre internettprogramvare enn Outlook
og Explorer. Microsoft har nedkjempet et hopetall av mer elegante løsninger
ved å presse disse to programmene inn over alt. Likevel: Det norske
nettleserprogrammet Opera er blant de heteste utfordrere til Explorer.
Opera er et bedre «vindu til internett», som det bør
bli en nasjonal sak å gi sin støtte til gjenom bruk.
©
Opphavsretten/Copyright til dette åndsverk tilhører Per Helge
Berrefjord og forlaget Fritt og vilt AS.
BRUKEN AV DET ER GRATIS. Det kan kopieres, distribueres
og/eller redigeres i henhold til betingelsene som er nedfelt i DSL (Design
Science License) utgit av Michael Stutz på http://dsl.org/copyleft/dsl.txt.
Oversettelsen til norsk finner du på
http://www.frittogvilt.no/kopirett