DEN FEMTE STATSMAKT

© Per Helge Berrefjord
Forlaget Fritt og vilt

Inntil 10 sider kan skrives ut i ett eksemplar til eget bruk. Utskriving/nedlasting av mer enn 10 sider til eget bruk er å betrakte som shareware; tillatelse vil bli tilsendt når.
kr. 200 er innbetalt til
giro 1640 20 08087,
Per Helge Berrefjord
Grønsundåsen 55
N-1394 Nesbru

Ved ønske om videredistribusjon, kopiering, linking etc. vennligst klarer denne bruken med berrefjord@vitex.no

OBS: Forlaget selger klassesett av boken til redusert pris.

Bokbestilling


DIALOG: Ved innspill
til innholdet på denne
side vennligst oppgi
"kapittel 1 del 2",
og siter den delen
av teksten du har
tilføyelser til.

IKKE sendt vedlegg,
Legg all tekst i
meldingsfeltet og
"mail" til:

femte@vitex.no

OVERBLIKK
Kapittel 1 del 2

Toveis – hele veien

På midten av 70-tallet lanserte teleselskaper og avisbedrifter i flere europeiske land, deriblant Norge, de første utgaver av de nye elektroniske mediene, som i prinsippet fungerer toveis. Samtidig begynte digitaliseringen av informasjonskanalene helt fram til den enkelte husstand.

Noen husker kanskje teledata. I Frankrike het det Minitel, i England Viewdata og Prestel. De fleste TV-tittere har i dag god nytte av tekst-TV, som var den samtidig lanserte eterdistribuerte søster til teledata. Teledata ble sendt til TV-skjermen via telefonnettet og et modem, men var vesensforskjellig fra tekst-TV: Man kunne henge på et fullt tastatur og sende egne meldinger tilbake via teledataforbindelsen, både til tilbyderne av innholdstjenester og til alle de andre abonnentene. Samme opplegg som internettabonnentene har i dag, bortsett fra at TV-apparatet er byttet ut med en PC.

For en dagspressejournalist var teledata sterke saker da jeg fikk det demonstrert første gang i 1976. Uten at jeg visste et fnugg om «data» gikk mediets muligheter – ikke minst den telefonmessige toveiskontakt den elektroniske avis her fikk med den enkelte leser – rett i ryggmargen. Sent på 70-tallet var det også en inspirerende visjon at leseren selv skulle få så mye kontroll. Det var åpenbart at her ville journalistikken få nye arbeidsoppgaver. En rekke av informasjonssamfunnets formler – noen mer åpenbart, andre mer i dypet i forholdet mellom presse og publikum – var plutselig forsynt med et nytt felt: «Utgår på dato». De nye formlene under oppseiling ble tema for konstant undersøkelse.


Generaldirektør
Per Øvregard

avslutter Televerkets tradisjonelle førjuls pressefrokost i 1978 med å lansere «Videotekst» på norsk jord. Det skjedde med en oppkobling til det engelske forsøket med «Viewdata», i regi av et British Telecom-eid selskap som het Prestel, som til da hadde kostet eieren 2,4 milliarder kroner. Televerket i Norge satte like etter i gang sitt eget forsøk med hundre pilotbrukere og kalte mediet Teledata.

 

NESTE SIDEFORRIGE SIDE - INNHOLD

NESTE SIDE
FORRIGE SIDE
INNHOLD

Henvisninger på
denne side: