Journalisters tynnslitte troverdighet sett fra publikums side er et
hovedtema i Den femte statsmakt, første og annet kapittel.
Sensasjonsjag og kjendisdyrking uten rimelig forankring i begivenheter
som er verdt å dekke, er den mest dagligdagse, åpenbare
form for slitasje. Men vel så alvorlig er den som stammer fra
journalister og redaktører som fremmer egne eller mediebedriftens
merkesaker, de være seg økonomiske eller ideologiske, uten
at de er åpne på det.
Oftest er slike innslag i presssen kun noe de mest informerte og interesserte
vil kunne avsløre. Det er en type stank man vanligvis ikke får
satt navn på.
Men av og til blir det skandale, som i midten av september 2000.
Innspill, synspunkter og kommentarer bes sendt som e-post til femte@vitex.no.
Dagens Næringsliv
i slagsmål med Kapital og Finansavisen
Her er ouvertyren dagen derpå - etter DNs bredside mot Kapital-flokken:
Og så:
"Han [Are Slettan - x-redaktør i Finansavisen] forteller
at han nŒ knapt kan ta barna med seg i barnehagen uten Œ bli over¿st
med sp¿rsmŒl og kommentarer om korrupt journalistikk, av folk som fortsatt
forbinder ham med Hegnar-publikasjonene."
Propaganda
21/09/00